Slakter Erna Solbergs løsning for å få ned ulykkene

ARENDAL (Motor): Nullvisjonen om ingen drepte i trafikken har ligget til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge siden Stortinget vedtok visjonen i 2002.

Mens 80 personer omkom i trafikken i 2021, et historisk lavt antall, har 83 personer mistet livet på veiene hittil i år. 2022 vil bryte trenden med stadig færre trafikkdrepte.

Eks-statsminister Erna Solberg (H) sa til VG sist uke at «det å bygge firefeltsvei, å bygge vei som skiller mellom motgående trafikk, er et av de viktigste tiltakene vi gjør».

Men landets trafikksikkerhetseksperter mener det er en illusjon at nye motorveier er grepet som skal få ulykkestallene ned igjen.

– Vi kan definitivt ikke bygge oss ut av dette, sier Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk.

Og en fersk rapport konkluderer med at ny motorvei er det dyreste av alle mulige tiltak som i det hele tatt blir vurdert.

Utenfor «systemgrensene»

Transportøkonomisk Institutt (TØI) har gjennomgått dybdeanalysene som Statens vegvesen har gjennomført av alle dødsulykker i trafikken fra 2017 til 2020.

Hovedkonklusjonen er at 40 prosent av ulykkene har årsaker som ligger utenfor det TØI kaller «nullvisjonens systemgrenser», for eksempel fyllekjøring eller råkjøring – hvor sjåføren gjennom «farlig, klart ulovlig og bevisst atferd har medvirket til at en ulykke inntraff».

TØI bruker skillet for å beregne kostnadene ved ulike trafikksikkerhetstiltak, og det bringer oss til prislappen for Erna Solbergs utspill i VG:

Hvis man velger motorveibygging som løsning, vil kostnadene for hver unngått hardt skadde eller drepte være på 4433 millioner kroner (2018-kroner).

Den samlede kostnaden for de 26 andre tiltakene TØI definerer som realistiske, er på 2872 mill. kroner. Slik er TØIs oversikt:

TØI-forsker Rune Elvik påpeker at tallene selvsagt er usikre, men han mener at rekkefølgen på tiltakene – altså hvilke som er billigst og dyrest – trolig er tilnærmet riktig.

Han skriver i rapporten at slike kostnadsberegninger kan være «en av flere mulige tilnærminger til å avgjøre hvilke trafikksikkerhetstiltak som bør gjennomføres».

177 tiltak

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland mener det er viktig å holde fast ved den langsiktige strategien for å få ned ulykkestallene på norske veier.

– Vi har 177 ulike tiltak innenfor sikkerhetsplanen som vi jobber etter hver eneste dag. De såkalte vegnormalene som definerer hva slags veier vi skal bygge og vedlikeholde, inneholder 4770 forskjellige bør- og skal-krav. Det viktigste vi kan gjøre, er å jobbe med risikogruppene, og fortsette å jobbe kunnskapsbasert, sier hun.

Trygg Trafikk-sjef Jan Johansen sier det er trafikantene selv som sitter med løsningen.

– Ingen må tro at teknologien kan redde oss. I de neste årene vil den derimot gi oss nye utfordringer. Det er først og fremst adferden til trafikantene som setter dem – og alle andre på veien – i fare, sier Johansen.

Også NAF argumenterer etter de samme linjene:

– Vi tror ikke noe på Høyres veibygging som løsning på trafikksikkerhetsutfordringene. Vi kan ikke bygge oss ut av all trafikkrisiko, mye vil alltid ligge på sjåføren, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.