FØRSTE SENJA-STOPP: Senjastua ligger rett over brua fra fastlandet, og serverer god mat med solide lokale innslag.

Veimat-testen 2018: Senjastua, Silsand

Traust og skikkelig på Senja

Senjastua frister med gode, lokale råvarer.

Publisert Sist oppdatert

Senjastua 2018

82 poeng

Senjastua, Laukhellaveien 2, 9303 Silsand, ved FV86 rett over brua til Senja El-bil-lading: Nei. http://www.senjastua.com/

Førsteinntrykk 8/10

Ligger i svingen straks du når Senja fra fastlandet, grei avkjøring og godt med p-plasser. Kelner tar imot og fører deg til en plass. Med filtteppe på gulvet er støynivået dempet, interiøret er velholdt, men ikke veldig sjarmerende.

Meny 9/10

Mye lokalt, både i valg av retter og bruk av råvarer. Menyen følger sesongen, og utvalget av fisk er alltid bra.

Smak 10/10

Upåklagelig seibiff med en god rømmesaus og utmerkede poteter. Den grillede tørrfisken er knallgod.

Pris 6/10

Dyrere enn veikroene, med varmretter fra 200 og oppover. Kaffe er inkludert i dagens, ellers koster den 20 kr pluss påfyll. Dagens (kalvestek + karamellpudding) kostet 220 og 78, med pakkepris på 280, sist vi var innom.

Service 9/10

Hyggelig og effektiv, selv om det var mange bord å betjene. Anbefalte dagens, så tørrfisk, deretter en av de billigste rettene.

Barnevennlig 7/10

Tre av seks barneretter er av fisk (sei, torsketunger og laks), men prisene krever sin mann. 136 kroner for fisk til barna er dyrt. Barnestoler.

Hjemmelaget 10/10

Ja, med lokale råvarer så langt sesongen tillater.

Drikke 7/10

Mineralvann, juice og alkoholfri øl, pluss vin og øl. Kaffe fra kolbe, passe kraftig.

Renhold 8/10

Brukbart, ikke skittent, men det var litt småsøppel på gulvet – av den typen som ville vært plukket opp på en restaurant.

Toaletter 8/10

Ligger i kjelleren, ned en litt trang trapp. Båstoaletter. Rent og i god stand.

Kanskje er stua mer restaurant enn veikro, skjønt den har beliggenhet og eksteriør som et klassisk veimat-sted.

Kroa er det første du ser når du kommer til Senja over brua fra fastlandet.

Vel innenfor blir du vist til bordet av en kelner, her er ingen disk eller kasselinje. Interiøret er ikke spenstig, litt mørkt og med små vindusflater, men velholdt og solid.

Menyen er ganske variert, seks fiskeretter og fem kjøttretter, pluss burgere, med bra bruk av lokale råvarer.

Huset har en veldig god grillet tørrfisk, men vi valgte seibiff denne gangen. Den var av ypperste klasse, med en god rømmesaus, frisk råkost og førsteklasses poteter.

Senjastua er et av de få stedene langs veien hvor du får gode, kokte poteter (Gulløye). Det skulle være en enkel sak, tenker du kanskje, men det er forbløffende hvor mange spisesteder som serverer poteter som rett og slett ikke smaker godt.

Også dessertene er gode. Vi lot oss friste av det som skal være en lokal variant av tilslørte bondepiker, «Avslørte artikara». Den var langt unna klassiske bondepiker, både i form og smak, men en veldig søt nøtteblanding var godt balansert med smakfulle bær. Og isen var som den skulle. Godt!

SØTT: Desserten «Avslørte Artikara» står i stil med interiøret. Og smaker godt!

Prisnivået er litt høyt på Senjastua, selv om kaffen er inkludert på dagens. Dessuten trekker det ned at stedet er stengt de fleste helgedager.

(Testet av Motor i mai 2018. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)