Et stort monument med en høy bauta og flere i ring rundt.
HARALDSSTØTTA: Norges eneste riksmonument markerer Harald Hårfagres samling av Norge til ett rike under slaget ved Hafrsfjord i 872. Foto: Haugesund kommune
Norges beste omveier: I vikingkongers fotspor

Blant gravhauger og gull i vikingkongenes rike

Her ute ved kysten regjerte vikingkongene, men denne omveien lar oss også oppleve hva fisken har betydd for kystsamfunnet – og vi finner spor etter gull.

Del denne artikkelen

Cover på bokMotor presenterer i sommer en serie utdrag fra boka «Norges beste omveier» av Veibok-redaktør Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv.

 

Mellom Stavanger og Bergen kan du oppleve en av Europas best bevarte gamlebyer, vikingkongers fotspor, Norges Riksmonument, Ryvarden kulturfyr og Mosterhamn.

Det hele starter etter at du passerer Mjåsund bru i Tysvær kommune. Følg RV47 gjennom den nye Karmøytunnelen.

Ta deretter vestre kystvei mot Skudeneshavn. Etter ca. fem kilometer kommer FV511 fra venstre. Det er hit vi skal returnere etter en runde sørover Karmøy.

Kart over området rundt Haugesund.VEIFAKTA: Fra E39 ved Mjåsundbrua – FV47 Skudeneshavn – RV511 til Kopervik. Derfra FV47 til E134, og E134/FV47 til Haugesund. FV47 gjennom Haugesund til avkjøringen til FV541 og ferga Buavåg-Langevåg/FV541. 541 og 542 til E39 ved Trekantsambandet. Strekningen er ca. 146 kilometer og kjøretiden 3 timer og 22 minutter ifølge NAF Ruteplanlegger. 

På høyre hånd får vi Vedavågen, og snart ser vi skiltingen til Karmøy Fiskerimuseum.  Det holder til i et museumsbygg med særpreget arkitektur, tegnet av arkitektfirmaet «Snøhetta» i Oslo.

Museet ligger i naturskjønne omgivelser med flott utsikt over Vedavågen. Fiske har tradisjonelt vært en viktig inntektskilde for Karmøy, og utstillingen viser den nyere fiskerihistorien fra 1950 og fram mot vår tid.

Museet har saltvannsakvarier med de mest kjente fiskeartene, kafé og suvenirsalg.

Lang og smal muesumsbygning i betong.I NATURSKJØNNE OMGIVELSER: Karmøy Fiskerimuseum med utsikt over Vedavågen. Foto: Karmøy Fiskerimuseum

Neste stoppested er Åkrehamn, som i dag er det tettest befolkede området på Karmøy, med ca. 10 000 innbyggere.

Denne fiskerihavnen som på 90-tallet mistet sin fiskemelfabrikk og fiskemottak, er i dag en levende handelsby med mye av det maritime intakt.

I sentrum ligger Åkrehamn Kystmuseum, en oppdagelsesreise for alle som er interessert i kystkultur. Museet dekker de fleste aspekter ved livet som har preget befolkningen på vestsiden av Karmøy.

Museet holder til i «Nora-sjøhuset», et tidligere sildesalteri, og er kjent for sitt store utvalg av gjenstander og fotografier.

Like sør for sentrum ligger Åkrasanden, en av de flotteste sandstrender i landet. På denne stranden finnes tilrettelagte turstier hvor en kan gå gjennom en prektig flora, og ikke minst innom mange små strandsteder, hele veien til Ferkingstad.

Åkrasanden er ikke én lang strand, men mange små som fra naturens side er knyttet sammen.

Turen fra Åkrehamn over sandstrendene til Ferkingstad går gjennom et vestnorsk kystlandskap. Havet og bølgene har skapt dette. Her vil du se små bukter med holmer som beskytter mot storhavet. Her er det ingen skjærgård utenfor.

Folk på sandstrand.IDYLL: Åkrasanden består av flere små sandstrender. Foto: Willy Haraldsen

Grunnlaget for befolkningen på Ferkingstad er det rike jordbruksområdet og nærheten til fiskeressursene.

Turstien fra Åkrehamn ender opp i et svært interessant historisk område, båtnaustene på Hop. Disse grunnmurene etter store vikingskipsnaust ligger ute mot storhavet.

Nausttuftene er etter Kong Ferking som hadde sin kongsgård her på Ferkingstad. Han var kongen som hadde kontroll over vestsiden av skipsleia nordover.

For å nå disse husene, vil en på stien gå forbi Fishermen’s Memorial. Det er et minnested over fiskere som forsvant på havet på USAs østkyst og senere også i Alaska.

Det var en stor utvandring fra bygdene rundt Åkrehamn og Ferkingstad både på slutten av 1800-tallet og på 1900-tallet. Den siste utvandringen skjedde etter at sildefiskeriene sviktet på begynnelsen av 1960-tallet.

I nordvest ses den vesle øykommunen Utsira.

Les også: Dette er Norges 12 beste veikroer

Liten havn med gamle trehus.NORGES MINSTE KOMMUNE: Utsira er siste utpost mot storhavet.
Foto: Per Roger Lauritzen
 

Sjarmerende Gamle Skudeneshavn

På vei mot Gamle Skudeneshavn kan en ta av hovedveien ved skiltet til Syre, Røyrvikvegen.

Der er skiltet parkering og en tursti til Syreneset fort. Turen tar ca. 20 minutter.

Fra fortet er det utsikt til Haugesund og Stavanger. Fra kommandobunkerens utsiktspost, gjennom en 13 cm høy åpning, ser du hele Ryfylkebassenget.

Ytterst på sørspissen av Karmøy med fyrlyktene ut mot Skudefjorden og Nordsjøen, ligger den sjarmerende og vakre seilskutebyen Skudeneshavn.

Fra å være et lite tettsted med 100 innbyggere i 1801, er Skudeneshavn i dag en sjarmerende og vakker, liten by med drøye 3000 innbyggere.

Gamlebyen regnes som en av de best bevarte i Europa med sine i alt 225 velholdte hvite hus og sjøboder i tre. Skudeneshavn har kvalitetsmerket Olavsrosa.

Museet i Mælands-gården beskriver kysthistorien fra 1800-tallet. Her vil du finne en autentisk beskrivelse av et hjem på Skipper Worses tid, frisørsalong, tannlege, post og butikk, samt diverse håndverksindustri som smie, bøkkerverksted og tåkelurfabrikk.

Geitungen fyr er en naturopplevelse i Skudeneshavns ytre havnebasseng – lengst ut mot hav og brenning. Neste nabo vestover er Storbritannia. Stedet er en spektakulær ferieopplevelse i storm og stille.

Geitungen fyr er et av de siste fyrene som ble bygd i Norge. Det ble tent første gang i 1924 for å sikre innseilingen til Boknafjorden med et nytt, moderne tåkesignal.

Fyret har en karakteristisk form og troner majestetisk som en liten borg på toppen av øya. I dag er fyret tatt i bruk som turisthytte.

Fra Skudeneshavn svinger vår omvei mot nord, og vi skal kjøre RV511 til Kopervik. Det er administrasjonssentrum for Karmøy kommune.

Kopervik var kjent allerede i middelalderen som en liten by med en god havn. På høyden ovenfor havna finner vi Koperviks gamle bydel hvor det også sies at Kong Sverre fikk bygget en borg av tre og torv. Derfor kalles denne delen av sentrum fortsatt for Treborg.

Byen fikk en stor vekst på 1500- og 1600-tallet da det var flere gjestgivere og vertshus her. Først i 1861 ble den første kirken reist, dagens Kopervik kirke. Et byvandringshefte viser vei gjennom Koperviks historie og gamle bebyggelse.

Videre nordover passerer vi Hydro Karmøy. Rundt 900 er Hydro-ansatte og 500 er ansatte fra andre selskaper.

Under etablering av anlegget ble det avdekket et funn av ringformet steinlegning, en gravkiste og en gravrøys fra bronsealderen (1500 f.Kr.).

Høyevarde fyr (etablert år 1700) ligger på eiendommen og var det tredje fyret som ble bygd i Norge.

Les også: Volvo vurderer å vrake Norges-favoritten

Smal gate med hvite trehus.GAMLEBYEN: Den gamle bydelen i Skudeneshavn regnes som en av de best bevarte trehusbyene i Europa. Foto: Ørjan B. Iversen

Forbi Avaldsnes 

Det neste historiske stoppestedet er Avaldsnes, Norges eldste kongesete. I 3000 år har konger og fyrster kontrollert skipsfarten som gikk inn og ut av Nordvegen – det smale Karmsundet.

Her på Avaldsnes står fortsatt Olavskirken som ble bygget i 1250. Tett inntil kirken står bautaen Jomfru Marias synål. Sagnet sier at når den berører kirken, skal hele verden forgå. 

På Nordvegen Historiesenter like ved får du vite mer om vikingkongene som en gang regjerte landet herfra. En kort spasertur unna ligger Vikinggarden som består av rekonstruerte bygninger fra 800-tallet. 

Fra Avaldsnes er det en kort avstikker til Visnes som ligger på den andre siden av Karmøy.

Dette kobberverket ble startet i 1865 og har gruvesjakter som går 735 meter under havet. 

Kobberverket var på sin tid det største i Nord-Europa, og verdien av produksjonen utgjorde på 1880-tallet ti prosent av brutto nasjonalproduktet i Norge. Dette var et samfunn som hadde alt som et moderne samfunn i dag har.

Det var et fransk-belgisk gruveselskap som først eide kobberverket. Norges første statsminister, Christian Mikkelsen, eide gruveselskapet i en periode på 1900-tallet.

I den nybygde museumssentralen kan du se utstillinger som presenterer den fantastiske gruvehistorien.

Administrasjonsbygningen er blitt et særpreget serveringslokale hvor du kan få servert bl.a. «rallarlunsj» eller «bergmannssuppe».

Når en kjører fra Visnes, vil en se gravhauger i kulturlandskapet. På hele nordre del av Karmøy vil en finne gravhauger fra flere tidsepoker, og bronsealderen står her sentralt.

Like nord for Avaldsnes finner en skilting til Rehaugane, Nordens Pyramider. Reheia blir også kalt Blodheia etter slaget mellom Håkon den Gode og sønnene til Eirik Blodøks på midten av 900-tallet. 

På denne sletta mellom storhavet og Karmsundet ble det i eldre bronsealder (1800-500 f.Kr.) anlagt en rad av mektige gravhauger. Mellom og rundt lå en rekke mindre hauger.

I løpet av noen tiår før 1900 ble de fleste av gravhaugene på Reheia offer for gulltørst og ukyndig utgraving, men fremdeles har Reheia Norges største samling av gravminner fra bronsealderen.

Les også: Dette betyr alle varsellampene på dashbordet

Mursteinskirke.KONGSSETET AVALDSNES: Olavskirken på Avaldsnes ble bygget i 1250. Foto: Scott Sporleder Fjord Norway

Gjennom Haugesund

Karmsund bru tar oss over til fastlandsdelen av Karmøy kommune og Haugesund. Der E134 svinger til høyre, skal vi fortsette rett fram på FV47.

Like ved står «De fem dårlige jomfruer» som er det folkelige navnet på bautasteinene som står på fastlandssiden av Salhusstraumen, dvs. den trangeste delen av Karmsundet, like under Karmsund bru fra 1955.

I dag ser en bare bautasteinene, men på 1800 tallet var det tydelig at de sto på et gravminne. Dateringen er fra 300 e.Kr., men historien om jomfruene knytter seg også til Olavskulten og sagnene der.

Haugesund er kjent allerede fra Harald Hårfagres saga, men utviklingen av byen Haugesund har ikke tatt mer enn vel 150 år.

Så sent som 1839 bodde det kun 12 familier ved sundet. Aktiviteter knyttet til det rike vårsildfisket skapte behov for et større sted for all virksomhet som fulgte. I 1854 hadde folketallet økt til 900, og Haugesund ble egen kommune med byrettigheter.

Med rike sildeår trengtes gode transportmuligheter for å få silda fram til markedene, og slik startet skipsfarten opp. 

Rundt 1900 fikk vi en revolusjon av fiskemetodene samtidig som fiskebåtene fikk –motorer.

Byen fulgte godt med og utviklet forskjellige former for industriforedling av fiskeprodukter. I dag er det bare én sildefabrikk igjen i Haugesund, Kyvik på Bakarøy i Haugesund sentrum.

Haugesund er også byen med tårnene og har flere hus i jugendstil enn jugendbyen Ålesund. Av byens mange attraksjoner nevner vi:

– Dokken friluftsmuseum som ligger på idylliske Hasseløy. Bygningene viser bo- og arbeidsforhold fra sildetida, 1850-1960. Flere av bygningene ligger på sine opprinnelige tomter, men museet omfatter i dag også nybygg.

– Karmsund folkemuseums samling dekker regionens nyere kulturhistorie med hovedvekt på jordbruk, fiske, sjøfart, håndverk, bo- og byggeskikk. Samlingen omfatter ca. 20.000 gjenstander, 600.000 fotografier og 25 bygninger.

– Haugesund rådhus er et monumentalt klassisistisk bygg fra 1922–1931. Rådhuset ble skjenket byen av skipsreder Knut Knutsen og frue. «De fire vinder», en skulptur av Nina Sundbye, ble avduket foran Rådhuset ved byens 150-årsjubileum i 2004. 

– Ved bryggekanten like sør for Rica Maritim, kan du se bronsestatue av filmdivaen Marilyn Monroe, laget av Nils Aas.

Etter å ha sett på alle kulturminner i byen og området, kan vi avslutte med å kjøre opp til Steinsfjellet, Haugesunds best besøkte utsiktspunkt. 

Vi ser til Stavanger i sør og Stord i nord, Utsira i vest og Folgefonna i øst. Vi vil også se skipsleia Nordvegen som er beskyttet av øya Karmøy.

Reisetrafikkforeningen har montert en utsiktskikkert og retningspiler til landmerker i distriktet. Vegen til toppen ble bygget av Televerket i 1965. Steinsfjellet er et ypperlig startsted for fotturer.

Haraldsstøtta ligger like nord for Haugesund sentrum, men en beslutning om å besøke Utsira, Norges minste kommune, bør tas før vi fortsetter ferden på FV47.

Les også: Nå har Veiboka kommet i 31 utgaver

Havn med seilbåter i tre.RIK PÅ FISKE: Det gode vårsildfisket og den trygge havna var viktig for bydannelsen av Haugesund. Foto: Per Roger Lauritzen

Til Hordaland

På en høyde nord for Haugesund sentrum står 29 høyreiste bautasteiner og omkranser en stor monolittstein. Dette er Haraldsstøtta – Norges eneste riksmonument, som ble reist i 1872 for å markere Harald Hårfagres samling av Norge til ett rike under slaget ved Hafrsfjord i 872.

Monumentets plassering er ikke tilfeldig; haugen bautaene befinner seg på, ble ansett som Harald Hårfagres gravhaug. Krosshaugen ligger like ved Haraldsstøtta, og steinkorset er reist i tidlig kristen tid.

Korset markerer nok at stedet har vært viktig også før kristen tid for eksempel som tingsted. Steinkorset står direkte på fjellknausen uten noen gravhaug under.

Fylkesgrensa mellom Rogaland og Hordaland, og kommunegrensa mellom Haugesund og Sveio går midt i Viksefjorden.

Etter ca. to kilometer skal vi ta til venstre inn på FV541. Ved Mølstre Nordre er det avkjøring til Mølstrevåg. Herfra er det ca. to km spaservei til Ryvarden med Ryvarden kulturfyr.

Det er i dag et populært utfartssted med kafé og kunstgalleri, men Ryvarden har vært et landemerke langs kysten siden vikingtiden.

Den første varden på Ryvardsneset ble bygd av Flòke Vilgerdsson i 869, trolig den eldste kjente varden på kysten.

Ryvarden fyrstasjon ble opprettet i 1849, og den var bemannet frem til 1984. Etter at fyret ble automatisert og fraflyttet, har de gamle bygningene fått nytt liv som kultursenter.

I tillegg til kafé og kunstgalleri har Ryvarden tilbud om overnatting i fyrvokterboligen. Stedet er tildelt Olavsrosa. Ved Ryvarden står et minnesmerke etter Sleipner-ulykken i 1999 der 16 mennesker omkom.

Nordover langs FV541 ligger Kystlandskapsparken i Sveio, et område med verdifullt kystlandskap.

Her finner vi et åpent landskap preget av menneskenes bruk av sjøen og jordbrukslandet gjennom tusenvis av år.

I landskapet finnes mange perler som kan oppleves til fots, på sykkel eller med bil.

Fra Buavåg går ferga som skal ta oss over til Langevåg på Bømlo, en overfart på 20 minutter.

Det er fint å komme sjøveien til en ny kommune. Kommunegrensen er mindre synlig enn langs landeveien, men vi får bedre tid til å tenke.

Bømlo var opprinnelig bare navnet på den sørligste delen av kommunen, men i 1963 ble Bømlo, Moster og Bremnes slått sammen til dagens kommune.

De tre største øyene er Bømlo, Goddo og Moster, men ca. 1000 andre øyer, holmer og skjær danner kommunen.

Vi ankommer Bømlo ved tettstedet Langevåg. Fra fergeleiet kjører vi inn vågen, og vår vei, FV541, svinger skarpt til høyre. Ønsker du å besøke Espevær, skal du imidlertid fortsette rett fram mot Eidesvik.

Etter den skarpe høyresvingen får vi Bømlo kirke fra 1960 på venstre side. Til høyre er avkjøringen til Bømlo gamle kirke, en langkirke i tre fra 1621.

Vår vei går mest nordover, men en liten tanke mot vest. Ved Vikafjorden er vi kommet over til vestsida av øya.

Nordøst for Vikafjorden ligger Bergesfjellet på 126 meter, et fint turmål. Skilt merket «Bergesfjellet» viser den letteste veien.

Les også: Glimt av det samme Norge før og nå 

Sleipnermonumentet, mennesker som lener seg mot vinden på toppen av en stor stein.MINNESMERKET: Sleipner-monumentet ved Ryvarden fyr.
Foto: Per Roger Lauritzen

Gull skapte arbeidsplasser

Innerst i Lyklingfjorden ligger tettstedet Lykling. Stedet er blitt en populær turistattraksjon hovedsakelig på grunn av sin historie med omfattende gullgruvedrift.

En ung gjeter oppdaget gull i 1862, noe som førte til en omfattende utbygging.

I tillegg til gruvekonstruksjoner ble to hoteller, et hotellskip, flere bakerier, Lykling kirke, og en rekke butikker bygget.

På det meste arbeidet rundt 500 mennesker i disse gruvene. Gruvevirksomheten startet i 1882 og endte i 1910. I løpet av disse 28 årene ble det utvunnet over 250 kilo rent gull.

Området er kartlagt og skiltet, stier er merket, og ved hjelp av disse kan en danne seg et bilde hvordan livet var her for vel hundre år siden.

Veien forsetter mot nord, men nå mot nordøst til Kulleseid. Som navnet tilsier har dette vært et eid fra naturens side, men her var knapt vann nok til å dra en båt over på flo sjø.

Kulleseidkanalen ble ferdigstilt i 1856 for å lette båtenes ferd mellom østsiden og vestsiden av Bømlo.

Kanalen ble utvidet og gjort dypere og breiere i perioden 1927-1935. Total lengde for kanalanlegget er 1,7 kilometer. I dag er kanalen et lite handelssted og turiststed med blant annet dagligvareforretning, bensinstasjon og en populær gjestehamn.

Ved Erslandsvatnet kan vi velge å kjøre vestover i kommunen. Planene for denne veien er breddeutvidelse og bygging av møteplasser, så et tryggere alternativ er å følge FV541 til denne møter FV542.

Les også: Hva skal jeg gjøre med dieselbilen min nå? 

Veien mot vest

Landskapet er i seg sjøl grunn god nok til å ta en avstikker. Fra bruene har du et storslått utsyn, og langs veien finner du flere fine rasteplasser.

Følg fylkesveien fra Svortland nordover til Goddo. Fra Austvik svinger du vestover mot Katla og videre nordover mot Brandasund. Stedet har lang historie som handels- og gjestgiversted.

Den tette bybebyggelsen står i dag tilbake som minner om en annen tid. I Landhandelen selges nystekte skillingsboller og kaffe foruten dagligvarer.

I et nedlagt fabrikklokale finner vi serveringsstedet «Fabrikkloftet», og i gamle naust selges produkter av ull fra villsau og andre kunsthåndverk.

Turstien til toppen av Såto starter fra merket parkeringsplass og tar ca. 40 minutter tur/retur.

Fra den hvite «hatten» på toppen har du et storslagent utsyn mot havet. Derfra ser du også Slåtterøy fyr fra 1859 med det 25 meter høye støypejernstårnet.

Venner av Slåtterøy fyr ble dannet i 2004, og interesserte kan ta kontakt for omvisning og overnatting.

Området rundt Brandasund gir også gode muligheter for fisking, dykking og kajakkpadling. 

Mellom de mange holmene og skjærene finnes en rekke lune viker og svaberg. Særlig populær er lagunen «Slottet» hvor vannet varmes opp. I det forrevne, slipte granittlandskapet finnes store mengder skjellsand. 

I møtet igjen med FV542 svinger vår omvei til venstre, og vi kommer fram til Stokksund og Sagvågsfjorden. Over sundet ligger Stord.

Etter noen kilometer kommer vi til Bømlos store turmål og utsiktspunkt, den 474 meter høye Siggjo. Fra toppen ses blant annet Lyderhorn ved Bergen og Folgefonna i Hardanger. Fra parkeringsplassen er det 300 høydemeter og et par kilometer til toppen.

Les også: Reiselysten? Her er gode tilbud fra Motors reiseklubb

Hvite trehus med sjøen i bakgrunnen.MOSTERHAMN: Hit kom Olav Tryggvason seilende i 995 og Olav den hellige i 1024. Foto: Wikimedia

Avstikker til Mosterhamn

Før vi kjører ut på bruene mot E39, skal vi ta en avstikker til Mosterhamn. For å komme dit, må vi krysse Røyksundkanalen, en idyllisk kanal med fin båthavn, som skiller øya Moster fra Bømlo.

Røyksundkanalen har vært benyttet i uminnelige tider. Kanalen var en trygg snarvei, og man slapp å seile rundt Moster. Bare mindre båter kunne passere før kanalen ble utvidet, sist i 1884.

Hit kom Olav Tryggvason i 995 seilende fra vest for å kreve farsarven sin, og for å kristne landet. I 1024 kom Olav den hellige til Mostratinget og fikk vedtatt kristenretten.

Moster gamle kyrkje fra ca. 1100 er åpen for omvisning i skoleferien og etter avtale.

Krossen på Vetahaugen ble avduket i 1924 av kong Haakon. Minnesteiner over Olav Tryggvason, Olav den hellige og bisp Grimkjel ble avduket av kong Olav i 1978.

Kongesteinen fikk navnet til Kong Harald og Dronning Sonja risset inn under det nye kongeparets signingsferd i 1991. Statuen av Tora Mostrastong, moren til Håkon den Gode, ble avduket i 2004.

I Mostraparken er ca. 500 rododendronbusker plantet, en gave til 1000-årsjubileet i 1995.

Moster Amfi er en unik friluftscene med plass til 1200 tilskuere. Inne i Moster Amfi ligger utstillingen «Frå heidendom til kristendom», en tankevekkende vandring gjennom den norrøne mytologien, samfunnet i vikingtida og overgangen til kristen tro og livsforståelse.

I tunnelen bak amfiet kan du oppleve den spennende bergverksutstillingen «Steinriket Bømlo». I Amfikafeen kan du blant annet kjøpe vikingsodd og nystekte vafler.

Mostraspelet er et kjærlighetsdrama fra vikingtida, der handlingen spenner over 30 år – fra 995, da Olav Tryggvason kom fra England for å kreve kongsarven og kristna landet, til 1024, da Olav Haraldson fikk Kristenretten vedtatt på Mostratinget. Moster Amfi har Olavsrosa.

Men vi må tilbake til bruene og øyene som tar oss til E39. Den første brua er den 283 meter lange Spissøybrua, og den neste er Bømlabrua.

Den er en hengebru over Spissøysundet. Lengden er 998 meter og hovedspennet på 577 meter. Brutårnene rager 105 meter over vannflaten, og seilingshøyden er 36 meter.

Dette bringer oss over til Føyno. Øya hadde en sentral plass i middelalderen. Takket være en undersjøisk tunnel mot sør og bruer mot nord og vest, er dette en posisjon den lille øya har gjenvunnet.

Vil du vite mer:

Denne omveien er presentert i NAF veibok på sidene 224, 226, 227, 242 og 243.

Her finner du også mer informasjon om kommunene langs ruta. Kart nr. 20 og 30.

Ruteplanleggeren på www.naf.no gir deg også detaljer om interessante punkt langs ruta.

Nyttige nettsider:

NAF www.naf.no/reise Norsk Kulturarv

www.kulturarv.no

Karmøy: www.visitkarmoy.no

Haugesund & Haugalandet:

www.visithaugesund.no

Informasjon om Sveio og Bømlo:

www.visitsunnhordland.no

Tips fra NAF
Sulten bak rattet?