ÉN FOR ALLE: EU-vedtak i 2023 vil trolig legge avgjørende føringer for ladeinfrastrukturen i Norge.

Tæpp eller æpp:

Regjeringen uten svar om rask løsning for ladenettet

Regjeringens lenge bebudede strategi for bedre ladeinfrastruktur for elbiler er på bordet. På nøkkelpunktene presenterer den forventninger om at EU har løsningene.

Publisert

«Det er (…) liten tvil om at hurtigladetilbudet må vokse hvis salgsmålene som er presentert i flere stortingsmeldinger skal kunne innfris», heter det.

Ambisjonene i regjeringens strategi er oppsummert i seks punkter:

  • Sende på høring et forslag om å stille krav om kortbetaling og/eller kontaktløs betaling (NFC) ved alle nye ladepunkter over 50 kW fra 2023, og at det vil bli satt en frist for ettermontering ved eksisterende ladepunkter.

  • Stille krav om enhetlig prisopplysning for lading, og at prisinformasjon skal være lett tilgjengelig før lading, slik at man enkelt kan sammenligne priser på tvers av ladeoperatører.

  • Utrede en markedsportal for hurtiglading av lette kjøretøy.

  • Innføre krav om at offentlig tilgjengelige ladestasjoner leverer sanntidsinformasjon/dynamiske data om laderne er ledige eller opptatt, samt driftsstatus til NOBIL-databasen.

  • Be Statens vegvesen initiere utvikling av en brukervennlig felles app for navigasjon, booking og eventuell betalingsløsning for tunge kjøretøyer, i samarbeid med markedsaktørene.

  • Medvirke til at det etableres en norsk standard for universell utforming av ladeinfrastruktur.

Rydder ikke

«Gjennom denne strategien vil regjeringen bidra til en fortsatt kommersiell utvikling av ladetilbudet til elektriske person- og varebiler, og oppstarten av en kommersiell utvikling av ladetilbudet til elektriske lastebiler og langdistansebusser. Det innebærer særlig å sørge for hensiktsmessige rammebetingelser for bruk av arealer og nettkapasitet», skriver regjeringen i en oppsummering.

Og videre:

«Strategien inkluderer også tiltak som vil gjøre ladeinfrastrukturen mer brukervennlig. Enkle lademuligheter er helt nødvendig for at elektriske kjøretøy skal være et fullgodt alternativ til tradisjonelle kjøretøy.»

– Regjeringens ladeplan rydder ikke i elbilistenes app-kaos, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.

Jubler

Elbilforeningen er derimot fornøyd:

– Mange års kamp for forbrukervennlig lading har gitt resultater. I dag jubler vi over at regjeringen varsler krav om mulighet for kortbetaling på nye hurtigladere fra 2023, og etter hvert også på eksisterende, sier generalsekretær i Elbilforeningen, Christina Bu.

Regjeringen har ingen mening om grepet som kan åpne alle dagens ladestasjoner for digitale betalingsløsninger over natten, e-roaming.

Hele spørsmålet om e-roaming er satt på vent til EU har tenkt ferdig og fattet vedtak:

«Det ligger foreløpig ikke an til noe generelt krav fra EU om e-roaming ved offentlig tilgjengelige hurtigladestasjoner, selv om et slikt krav kan komme senere. Regjeringen vil fortløpende se de nasjonale kravene til e-roaming i sammenheng med EUs forordning», heter det.

– Endrer ingenting

– Krav om kortlesere på nye ladestasjoner høres kanskje fint ut, men dette kravet endrer ingenting for den norske elbilisten. De aller fleste nye hurtigladere kommer nå med kortlesere uansett. Det viktige er at på de 4–5000 allerede eksisterende ladestolpene rundt om i landet i dag vil det være app-kaos i mange år fremover, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF, Norges Automobil-Forbund.

Han sier NAF hadde forventet at regjeringen kom med et påbud om «e-roaming».

– Åpen, digital lading er framtidens løsning for elbilister. Da kan du bruke din ene favoritt-app på telefonen til å starte og stoppe lading på alle landets og etter hvert Europas ladestolper.

Forslag i ovnen

Stortinget har allerede et forslag fra SV til behandling om at det skal stilles lovkrav for mulighet for kontaktløs kortbetaling («tæpping») direkte på alle offentlig tilgjengelige hurtig- og lynladere, inkludert en frist for ettermontering på eksisterende ladeinfrastruktur.

Under en høring i november advarte Stian Mathisen, næringspolitisk leder hos ladeoperatøren Recharge, om at flertallet av deres eldre hurtigladere ikke vil kunne suppleres med kortterminaler, men må skiftes helt ut, hvis det kommer et slik krav.

– Vi har over 1000 hurtig- og lynladere i dag, over 2500 ladepunkter totalt i Norge. De fleste av disse hurtig- og lynladerne vil måtte erstattes med nye hvis det kreves kortterminal, og jeg vil anta det gjelder for de fleste operatørene, sier Mathisen.

Koster dyrt

En ny hurtigladestolpe koster om lag 500.000 kroner. Totalt finnes det vel 5000 hurtigladere i Norge nå.

Men det er ikke bare prisen som er en utfordring, mener han:

– Ladeoperatørene kan ikke skaffe kortbetalingsterminaler til alle ladestasjoner i dag – det finnes rett og slett ikke å få tak i, sier Mathisen.