En motorsykkel­tur for å gjenskape Kalmar-unionen

Vi sitter på ferja til Hirtshals. På nabobordet sitter en norsk familie på tre på vei til campingferie i Danmark. Far har med seg en fiks Fjällreven ryggsekk med A4-permer. Han jobber med å runde av Q2 for familiens innkjøp første halvår, dataavtaler, Netflix, Disney+, Spotify (med annonser, det er billigere) og Applefakturaer, nedbetalingsplan på lånet, mobiltelefonavtaler og forhåndsbetalinger på campingplassene de skal bo på. En ordentlig ordensmann. Men litt gæærn også. Han ler henrykt når mor foreslår å kjøpe med seg både Bailys og et flak med øl. 

Han kjører den bilen alle kjører som ikke er interessert i bil; en sølvfarget Toyota Corolla stasjons­vogn. Utenpå er den aktivt glansløs – inni med en 1.4 liters motor som gir deg 0–100 på tiden det tar å hardkoke et egg. Egentlig en bil som skriker i lamell-protest over å skulle trekke en fullastet campingvogn som påkaller blikk fra dansk tollvesen. Slik speiler bilen den trygge, fine familien med orden i sysakene på vei til skandinavisk sommereventyr denne solfylte junidagen. 

Men han har parykk. Jaggu meg, snakker vi om en skjult transe, et spinnvilt dobbeltliv? Hva skjuler seg under tupéen? 

Et koldtbord av suksess 

Han på sin side smugtitter på oss. Tupeen ser en voksen mann i mc-utstyr, tynn i hyssingen, sammen med en ung mann med fyldig manke, lavt hårfeste og Harley-Davidsonjakke. La oss håpe at det er far og sønn, tenker han kanskje. Noe annet er ikke til å bære. Selv for en mann med parykk. 

Så der sitter min sønn og jeg med hver vår fete motorsykkel nede på bildekket på vei til en gammel sinnsyk drøm: Kan vi forene de tre fantastiske skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark til én nasjon? Kalmar! 

Kalmarunionen – den politiske konstruksjonen til dansk fødte og norsk gifte dronning Margrete den første, som fikk svenskenes tyske konge jaget på dør og fra 1397 var nordisk riksstyrer gjennom denne unionen med sin søsterdattersønn Erik av Pommeren på det kongelige venterommet. 

Hennes ambisjon var å sikre de nordiske landene, ikke minst mot ekspansjonslystne tyske fyrster, små og store. 

Hvorfor i all verden skal denne unionen igjen oppstå, kan man spørre seg?

Svaret er opplagt; vi kan bli verdensmestere i fotball. Og et par andre sideeffekter, så som å bli verdens niende største økonomi, skape en filmindustri det lukter svidd av, dyrke en matkultur som verden vil trekkes mot, bli uslåelige i håndball, vinne alle idretter der kulde, is og Swix er involvert. 

Vi kan tilby verden et liv der lykken står opp med sola om morran; dejlige danske morgenbrød, kalde Tuborg til en syndefull lunsj, vellykket business-ånd der alt som er laget av menneskehender, dyr eller natur kan selges til høye priser. 

Vi vil tjene uendelig med penger på norsk olje, danske slankepiller og svensk industri. Og om kvelden koser vi oss med å synge gamle Abbalåter om igjen, danse til Avicii og juble over stadige Grand Prix-seire. 

Hvordan si nei til dette koldtbordet av suksess, beundring og trygghet? Bare på grunn av noen banale grenser og litt ulike farger i flaggene? 

Berøringsangst for Europa

La oss gjøre et hopp tilbake i tid: Pappaen i denne reportasjen jobbet på tapende side i folkeavstemmingene om medlemskap i EU 1994. Dette året var da det lille og smått sjenerte landet, fikk hårvekst. Vi arrangerte The Best Games Ever, altså OL på Lillehammer, vi kvalifiserte oss til fotball-VM i USA for første gang siden 1936, vi skapte fred i Midtøsten gjennom Oslo-avtalen, der FAFO-sjefen, Terje Rød Larsen bedrev diplomatisk tryllekunst og politisk ballett. Det ble ikke helt fred, men det bidro en stund.

Så da høsten kom det året, tenkte Norge at vi er, som Bjørge Lillelien stadig hevdet; «Vi er best i verden». 

Men altså, Norge takket nei til å bli med i det skumle Europa. Daværende statsminister, Gro Harlem Brundtland var litt sur inni seg, men hun hadde laget en reserveløsning som heter EØS. En ordning de færreste bryr seg om, er superdyr, men sikrer salg av laks, olje, aluminium og sånt som sikrer at det er lys i vinduene i grisgrendte strøk – at hele landet tas i bruk, og at det er politistasjoner overalt, også der ingen trenger det. 

Norge sa nei til EU, og drøye tredve år senere endret verden seg. Russland ble slemmere, Tyskland fattigere, rentene gikk opp, tryggheten ned, og våre nærmeste naboer ble medlemmer i NATO.

Det er da ideen dukker opp om å gjenskape det vakre samarbeidet mellom tre land som jo har vært vevd sammen tidligere. Hvor er Kalmarunionen når du trenger den? Norges kollektive berøringsangst for Europa kan godt bli sett på med terapeutiske perspektiver. Konstruktive debatter om EU er som kjent vanskelig. 

CHRISTIANSHAVN: Det lokale AirBnB-tilbudet manifisterte seg i form av en gammel yacht. Foto: LUDVIG RINGDAL

Kalmar kan bli eksponeringsterapien vi trenger: Et slags geopolitisk svømmekurs med armringer, ikke fullt EU, men mer enn EØS. Ikke Brussel, men Skagen. Før vi kan drikke rødvin med Macron, må vi først lære å skåle med svenskene – igjen. Vi må møte oss selv i IKEA-speilet, ta en Tuborg i hånden og si: «Du och jag, Sverige!» 

I 1385 brukte Margrete diplomati og forhandlingsstyrke til å vippe hanseatene ut av svenske slott, før hun innførte «Skånetollen» og fikk orden på statsfinansene. Hun forble unionens de facto leder livet ut. 

Med slik inspirasjon er planen enkel: 

På hver vår motorsykkel skal vi sneie innom de tre landene og titte etter likheter og ulikheter, gode og dårlige argumenter for å stable Kalmar på beina igjen. Hvilke språklige, politiske og kulturelle trekk er det viktig å jobbe med for å gjenskape samarbeidet i Skandinavia? 

Med reiseruten Oslo-Sandefjord-Larvik-Hirtshals-Aarhus-København-Helsingør-Helsingborg-Vänersborg-Oslo, 170 mil gjennom E18, over danske åkre og vindmøller, til klassiske Aarhus, til evig spennende København, inn i stormakten Sverige og hjem igjen på E6. 

Sin fars datter

Dronning Margrete – en dansk prinsesse som vokste opp i Norge med en svensk kvinne som fostermor – er den eneste regjerende dronning Norge har hatt. Hun var datter av kong Valdemar Atterdag og Helvig av Slesvig. Valdemar samlet Danmark og gjenreiste den danske kongemakten. Dessuten erobret han Skåne og noen nordligere svenske len – og etter hvert også Gotland, som er motiv for maleriet over, «Valdemar Atterdag legger brannskatt på Visby». Carl Gustaf Hellqvists maleri (malt i 1882) henger i dag på Nationalmuseet i Stockholm, men det har alltid versert påstander om at Hellqvist har tatt seg vel store friheter i skildringen av kongens brutale jakt på skatteinntekter som kunne finansire krigen. Geskjeftige Margrete var gift med norske Håkon VI Magnusson og ble regjerende dronning i Norge fra hans død i 1380. Fra 1375 hadde hun samme posisjon i Danmark, dog med tittelen «fullmektig frue og husbond og hele Danmarks rikes formynder». Etter borgerkrigsliknende tilstander i Sverige utover 1380-tallet ble hun regent også der fra 1388 – og gjennom sin fostersønn Erik av Pommern var hun Kalmar-unionens reelle makthaver fra opprettelsen i 1397 til hun døde i 1412.

Motorsykkel-korstog

Vi ankommer Danmark. Ingen ting er som å rulle inn i et nytt land på to hjul. Vi nikker til den lille familien som tunglastet og motorfattig slurer på clutchen på vei til sitt eventyr – og vi til vårt. 

Ludvig på en vintage Harley og vintage-pappaen på et monster av en Triumph Rocket med 2500 kubikk, velvillig utlånt av Norges blideste butikksjef, Terje Bredal på Speed Motorsenter i Sandefjord. Dette er mannen som stilte opp med et monster av en batterilader da jeg fikk motorstopp utenfor Sandefjord. Perfekt, egentlig, at det ene problemet som dukket opp på turen, skjedde omtrent utenfor huset til Bredal. 

Vi blir verdensmestre i fotball, håndball, friidrett og badminton. Vi blir mestere i ishockey, langrenn, kappgang og bueskyting. Hva mer kan man ønske seg?

Per Tøien

Jeg har praktisk talt vokst opp i Danmark. Min far jobbet på fergen Holger Danske, og jeg fikk uendelig mange turer over Kattegat til Frederikshavn og Aarhus. Som regel kraftig sjøsyk, men gleden over kokte egg i offisersmessa etter den bølgete overfarten, gatevandringer og røde pølser har satt sine spor. 

Jeg har gått på idrettshøyskole i Sønderborg og studert i Aarhus, og resultatet er en livslang varme for det frilynte landet med det vanskelige språket. Å lese dansk er ikke noe problem, men når de nesten norske ordene skal snakkes, synes de fleste at den gutturale uttalen er uforståelig. 

Noen hevder til og med at danskene ikke engang forstår seg selv, hvilket innebærer at danske barn lærer å snakke senere enn barn fra andre land. Selv får jeg kriblinger av frilyntheten, det fandenivoldske og livsnytende språket. 

Det har fest, erotikk, estetikk og matglede i seg. Hva sier du om lumre, lavmælte erotiske ord: som frikadellefingre – litt lubne, varme hender med uklare hensikter. Hyggekroppen kroppen man bare bruker i helgene. Smørhul – opprinnelig et geografisk idyll-begrep, men også et kjælenavn for kroppsdeler. For ikke å snakke om ordet hygge – som nasjonen har trykket til sitt bryst som landets kjerneverdi. 

Det mest usexy med Danmark er tellemåten. Fra femti og oppover er det noen snirklete greier med tredser, fjerdser, firser med noen halve innimellom – og til slutt kommer 90, halvfems, som bare ble funnet på i siste liten. 

På denne måten vil Kalmarunionen ha en fuktig og lett bedugget språklig profil. Filmen Ett glass til sier alt: Om vi bare har en passelig promille gjennom hele dagen, vil livet være svært levelig, er påstanden i filmen, og visstnok en påstand fra psykiateren, Finn Skårderud.

Vi besøker den tidligere breddeidrettsjefen i Norges Idrettsforbund, Per Tøien. Han har hus i Vrå. Et hus som må ha stått modell for begrepet dansk idyll, klart han heier på idrettsnasjonen Kalmar. 

– Vi blir verdensmestere i fotball, håndball, riktignok uten hjelp fra provinsen Norge, friidrett, badminton, også det uten hjelp fra provinsene Norge og Sverige, vi blir mestere i ishockey, langrenn, kappgang og bueskyting. Hva mer kan man ønske seg? spør den dekorerte basketspilleren og idrettsadministratoren. 

Århus neste, en junikveld der byen får vist fram sitt sjarmerende jeg. Byen har nesten 300.000 innbyggere, hvorav 60.000 studenter, blant annet på det legendariske universitetet, der jeg selv studerte retorikk. Byen er kjent for sin matscene, kulturinstitusjoner, blant annet Aros, et museum i verdensklasse. Den er gjenskapt de siste årene med utgravde kanaler og sprengfylt med nyskapende arkitektur og BMI-byggende mat på alle gatehjørner. Og hygge Et sentralt sted i Kalmar, med andre ord. 

Mat, politikk, kjærlighet 

Så, selve rosinen i pølsa, tonicen i ginen, diamanten i østersen: København. En verdensby med lav puls, en dundrende selvsikker type som ikke behøver å gjøre annet enn å bare være seg selv. Besøk i denne byen inngås i grunnpensumet for «hvordan forstå Kalmar». 

Vi bodde i en forloren middelhavs-yatch på en av kanalene i Christianshavn. Omringet av lunhet, søtlig duft av marijuana, bakerier med nybakte morgenbrød (ja, vi fniser litt av dette ordet) der det også selges tannbørster og nødproviant, så som rødviner og whisky. 

Og lørdagslunsjen skal vi spise hjemme hos film- og matmannen, Adam Price. På enda en dansk gård med lavt gresskledt tak, utekjøkken, bikuber – og utplasserte composit-hjorter som han prøveskyter på med sin pil og bue. Dette for å holde treffsikkerheten opp når han faktisk skyter ekte hjort. Som skal serveres til Ludvig og meg. 

Adam Price har laget suksess-serien, Borgen og en rekke andre tv-serier, herunder Ragnarok. Han er også stjernen i «Spise med Price», en langvarig suksess der han og broren lager mat (kan også ses på NRK under tittelen «Munter mat»). 

Adam serverer oss selvskutt hjort. Den ble skutt på egen tomt, hengt til tørk en ukes tid – og servert med tilbehør fra himmelen, blant annet creme fraiche med grønlandsk rogn, belg-erter som Ludvig og jeg renset – og hjemmedyrket gressløk. Alt laget utendørs på en spesialbygd grill. Og med en lille en til. 

Adam heier på Kalmar: 

– Tre land med distinkte kvaliteter, massevis av kunnskaper, utdannede mennesker, orden i sysakene og med en glede i hverandre. Jeg er med, og kan lage maten på grunnlovsfeiringen, og jeg kan lage filmen «Kalmar». Den skal handle om mat, politikk, kjærlighet og den litt for varme relasjonen mellom Mette Fredriksen og Jonas Gahr Støre. Med en sjalu svensk statsminister som Ulf Kristersson konspirerer så godt han kan. Alt overvåket av den kyniske, men humoristiske Avisa Oslo-journalisten, Eirik Mosveen, som prøver å holde skjult at han er besatt av å danse ballett iført ballerinakjole. 

En serie vi ser fram til. 

Ordning och reda 

Sveariket neste! Selveste industrigiganten, kulturnasjonen, Nobels hjemland, landet som ga oss hitlåter, IKEA, Pippi Langstrømpe, Ingmar Bergman, Volvo, SAAB og jagerfly. 

Landet som står opp om morran, som spiser sine flingor, som står pent i kø, som vender strekkoden lydig riktig vei på handlebåndet, som har sentralbord som svarer høflig, som... 

Ja, hva er det med dette landet? En selvskreven ordensmann i Kalmar. Har du med deg Sverige, kan du erobre verden. Og du har fortsatt press i buksa når du har gjort det. 

Så hva med språket? 

Her sliter vi litt i den fremtidige unionen. Svenskene forstår ikke danskene, de later som om de forstår norsk, mens vi nordmenn forstår svenskene ganske bra, takket være en generasjon som er vokst opp med svensk tv og Saltkråkan. Danskene forstår ingen ting av noen, ei heller seg selv. 

HJEMME PÅ GÅRDEN: Et besøk på gården hos Adam Price, den særdeles matkyndige mannen bak TV-serien «Borgen», endte med selvskutt hjort og et tilbud om å lage filmen om det fremtidige Kalmar. Foto: LUDVIG RINGDAL

Ludvig er halvt svensk og er følgelig opptatt av varm lunsj. Der muslimene ber mot Mekka, der har svenskene sin lunch. De stenger verksteder og arbeidsplasser for å spise mellom 12 og 13 – og før de går hjem har de fika. Et lite måltid med kaffe som de klemmer inn ca kl 1500. 

Språket? Ja, svenskene kan få sagt det: 

Forsäkringsöverdomstolsbeslut er et vedtak fra ankeinstansen i trygderetten, smaker av stempelputer og ventetid. 

Miljökonsekvensbeskrivning er krav om hva du må gjøre for å bygge lekestue eller hvor du kan plasserer dobbeltsengen. 

Regionala utvecklingsstrategikommitèn? En komite du hverken finner eller forstår, men som har møter hver tredje tirsdag etter fullmåne. 

Bare tødlene over, eller över, kan skape tastaturproblemer for Kalmar. Men la ikke det stoppe dette vakre prosjektet. De er ankerfestet, tryggheten og langsiktigheten. Storebror, som med et bestemt, men vennlig blikk holder orden på den lett naive, kreative moroklumpen, Norge, og den sjarmerende businesskraften og halvfulle dansken. 

Er det mulig? 

De tre landene kan sikkert leve med det distinkte norske språket med sin dugnad, en arbeidsleir i borettslaget alle vil skulke, innbyggermedvirkning – når kommunen inviterer til møte kl. 15.30 på en tirsdag og avspasering – den retten man har til å forlenge sommerferien på grunn av pålagt helgeseminar på høyfjellshotell. 

Fire dagers jakt etter det nye håpet nærmer seg slutten. Vi kjenner optimismen brer seg, dette må da være mulig? Vi er signe, men lykkelige. En Harley og en Triumph dunker kraftfullt inn i en eksosfylt drøm. 

Og plutselig åpenbarer det seg foran oss i kollektivfeltet: 

En sølvgrå Corolla med en baktung campingvogn malt i Kalmarunionens optimistiske flagg; blått, rødt og gult med en hvit kronhjort i midten. Det lyder optimistisk musikk ut av de åpne vinduene. Kim Larsen, Gasolin, Abba, Astrid S. – og bak rattet en frigjort, lykkelig sjåfør som i ren Kalmar-ekstase har kastet tupeen....