HYGGELIGE OMGIVELSER: Valdresporten Kro ligger flott til på et stort tun med antikviteter og fine uteområder - ikke minst for barna.

Veimat-testen 2018: Valdresporten Kro

Litt av en skuffelse

I fjor ble vi totalt sjarmert av eieren som ga en service helt utover det vanlige. Det viser med all tydelighet hvor stor forskjell enkeltpersoner kan gjøre.

Publisert Sist oppdatert

Valdresporten Kro 2018

66 poeng

Valdresporten Kro ligger langs E16 mellom Hønefoss og Fagernes, Ådalsvegen, 3524 Nes i Ådal. Ladestasjon. 12 stk. Tesla superlader 135 kW.

Førsteinntrykk 7/10

Stor parkering, flott uteområde, hyggelig terrasse. Tesla supercharger. Hyggelig inne, men trangt ved disken. Vanskelig å få oversikt hvis du ikke leser menyen før du stiller deg i kø. Ikke internett.

Meny 7/10

Dampet laks og urtebakt kalkunbiff presenteres som signaturretter. Dagens er hjemmelagde elgkarbonader. Ellers innbakt torsk, osteschnitzel, løvbiff, kyllingfilet, flesk og duppe, lammefilet og sjåførfrokost. Hamburgermeny.

Smak 6/10

Elgkarbonaden er grov og saftig og kålrabistappen er god, men sausen er kald og smaker mest buljong. Vaffelen er helt uinteressant og blir ikke bedre av at den får en kjapp runde på stekeplaten.

Pris 7/10

Ganske dyrt til veimat å være. Priser jevnt over opp mot 200 kroner. Iinnbakt torsk eller kyllingfilet (180,-), osteschnitzel (190,)-, løvbiff (170,-) og flesk og duppe (200,-). Dagens med kaffe/te til 205 kroner.

Service 4/10

Litt avmålt. Lite informasjon når vi spør om ting. Virker uinteressert. Det er sånn at vi lurer på om vi har gjort eller sagt noe galt som gjør at de er så lite imøtekommende?

Barnevennlig 8/10

Barnemeny med pølser og pommes frites, burger, kjøttkake, elgkarbonade og fish ´n chips. Store, fine utearealer og lekestativ ute, helt skjermet fra veien. Lekekrok og masse morsomt å se på.

Hjemmelaget 6/10

Litt varierende, og vanskelig å få fullstendig svar. Hjemmelagde kjøttkaker og elgkarbonader med kålrabistappe. Alt som er panert er ferdigkjøpt. Ingen hjemmebakte kaker.

Drikke 9/10

Vanlig utvalg av brus. Saft fra en lokal leverandør. Øl, også lokalt. Saft/juice på kartong. Kaffemeny. Kaldt vann fra tappekran. Ikke isbiter. Kaffen fra kolben er alminnelig god.

Renhold 5/10

Det er lite folk, og likevel er det skitne tallerkener og glass på flere av bordene. Men de bordene som er ryddet, er tørket godt av.

Toaletter 7/10

Pene båstoaletter, men bare to avlukker. Kapasiteten kan nok være litt liten når det er fullt i det store lokalet. I fjor var det friske blomster og duftpinner på toalettet. I år er det ingen sånne ting. Begge såpedispenserne er ødelagt, men de funker.

Lokalet er det samme artige og sjarmerende, med antikviteter og snurrepiperier som gjør det til noe litt mer enn en alminnelig veikro.

Men det er ikke spesielt sjarmerende å sitte og lytte til de to ansatte som spiser og diskuterer timelister og overtidslønn på nabobordet, mens det står skitne tallerkener og kopper på flere av bordene.

Vi har overhode ikke noe imot at de ansatte får sette seg ned og spise i løpet av arbeidsdagen, men dette ble rett og slett litt underlig, selv om de var raskt på plass bak disken med en gang det kom nye gjester.

Sånn sett stod de klare da vi kom inn. Men da vi spurte hva de kunne anbefale, og fikk litt uinteressert til svar at det kom an på hva vi hadde lyst på, sank forventningene.

- Er det noe som er hjemmelaget kanskje, spurte vi i stedet uten å få noe klart svar på det heller.

Men heldigvis kan vi lese selv, og på de lysende skjermbildene over disken – som krasjer totalt med interiøret ellers – står det at elgkarbonadene er hjemmelaget. Så da tar vi vel det da.

Elgskiltene står tett langs E16, så elgen er nok temmelig lokal. Karbonadene smaker ikke mye av vilt, men det kan jo være en kornelg. De er ellers grove og saftige, og det er ikke noe å utsette på dem. Kålrabistappen med gulrøtter er i hvert fall hjemmelaget, og den er det beste på tallerkenen. Sausen skal i følge skiltet være en kremet sjysaus. Den er ikke varm, og den smaker mest buljongterning. Potetene er helt greie.

De har ingen hjemmebakte kaker, så vi nøyer oss med en vaffel. Det ligger en enslig en igjen under plastfolien. Når vi spør om den er sånn relativt nystekt, får vi beskjed om at det er den nok ikke. Nei vel. Vi tar til takke med den som ligger der og forsyner oss med jordbærsyltetøy – virker som billigste sort – og litt rømme ved siden av.

Men så viser det seg at hun har funnet frem en ny vaffelplate – ferdigstekt den også – som hun vender litt på stekeplaten for meg. Det er jo hyggelig gjort, men det hadde vært greit å si fra for eksempel. Det hadde jo bare vært å si, at nei, den er ikke nystekt, jeg fikser en ny til deg. Ikke for at det hjelper noe særlig. Vaffelen mangler helt smak og særpreg, og etter en runde på steketakken blir den litt svidd i tillegg.

Det hadde også vært hyggelig om noen ryddet av bordet vårt mens vi forsynte oss med kaffe og vafler. I stedet setter de seg sette seg ned ved nabobordet igjen og fortsetter samtalen. Men det er klart, det er dumt hvis isdesserten deres skulle smelte.

P.S. I det vi går hører vi at noen nye gjester blir tilbudt fersk skrei. Det hørte ikke vi noe om.  

(Testet av Motor i januar 2018. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)