Slakter ny ladeplan

– Handlingsplanen sier ingenting om hvordan Norge skal bli ladeklart til 2025. Den oppsummerer bare dagens status, sier nestleder Petter Haugneland i Norsk elbilforening.

 – Vi savner konkrete tiltak som gir elbilkjøperne trygghet for at de kan lade og bruke bilene i hele landet, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF.

– De 10 neste årene skal det to millioner elbiler på norske veier. Denne planen har ingen nye ambisjoner for hvor disse bilene skal lade. Vi frykter ladekrise om utbyggingen ikke holder tritt med utviklingen i bilparken, sier Ryste.

Handlingsplanen ble lagt fram av samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mandag morgen. 

Der heter det seg blant annet at regjeringen ønsker «rask utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet» ved bruk av offentlige virkemidler og markedsbaserte løsninger.

Du kan lese hele handlingsplanen her.

Økt rekkevidde løser ikke alt

NAF har etterlyst tiltak som driftsstøtte til hurtigladere i spredtbygde strøk, momsfritak på hjemmelader til elbil og hurtigere utbygging av både flere og raskere elbilladere langs hovedveinettet.

– Regjeringen lener seg på at økt rekkevidde på bilene vil begrense behovet for flere ladere. Det er en «vente og se»-holdning som ikke står i stil med ambisjonene for elbilsalget. Når målet er at det kun skal selges elbiler fra 2025 må det bygges nok ladere allerede i dag, sier Ryste.

Petter Haugneland i elbilforeningen er kritisk til at statsrådene ikke tallfester hvor mange hurtigladere som trengs, og mener de heller ikke svarer ikke på kjente utfordringer som hindrer nok utbygging av ladere.

– Vi mener det trengs minst 1000 nye hurtigladere i året for å nå behovet 1,2 millioner elbilister har i 2025. Folk må kunne lade i hele landet, derfor må rammevilkårene endres slik at det blir kommersielt lønnsomt å sette opp og drifte ladere også i distriktene, sier han.

Les også: Her er alle våre elbiltester

Kollektivtransporten må bidra

Hvis Norge skal nå målet om å halvere klimagassutslippene fra transportsektoren innen 2030, er kollektivtrafikken nødt til å kutte helt ut fossilt drivstoff, argumenterte statsrådene.

De to handlingsplanene inneholder tiltak som skal bidra til overgangen fra diesel og bensin til strøm, hydrogen og biodrivstoff.

Handlingsplanen for å etablere bedre infrastruktur for alternative energikilder inneholder 13 punkter.

– For å lykkes trengs tydelige krav, og ikke minst infrastruktur for lading og fylling av det nye, grønne drivstoffet. Stadig flere har muligheten til å velge framtidsrettede transportløsninger, takket være den raske utviklingen i teknologi og lønnsomhet. Handlingsplanene viser hvordan staten legger til rette for at vi skal nå klimamålene, sier Elvestuen.

Dale påpeker at regjeringen har høye ambisjoner for klimagassreduksjoner, som også gjelder bruk av lav- og nullutslippsteknologi i ferjer.

Les også: Anbefales å stressteste store veiprosjekter

Vil og vil og vil

Blant tiltakene for kollektivtransporten er at regjeringen vurderer forsøk med hydrogentog for å teste ut om de etter hvert kan settes inn på togstrekningene hvor det brukes dieselfremdrift i dag.

De øvrige punktene i kollektiv-rapportens oppsummering er følgende:

• Regjeringen vil videreføre satsingen på Enova for utvikling av lav- og nullutslippsteknologi innenfor busser, ferjer og hurtigbåter.

• Regjeringen vil vurdere krav til fossilfri kollektivtrafikk.

• Regjeringen vil legge til rette for effektive anskaffelser av fossilfri kollektivtrafikk.

• Regjeringen vil sørge for statistikk om fossilfri kollektivtrafikk.

• Regjeringen vil være pådriver for et strengere utslippsregelverk for tyngre kjøretøy i EU.

– Vi skal halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Det betyr at diesel og bensin skal erstattes av batterier, hydrogen og biogass i alt fra personbiler til busser og lastebiler, sier Elvestuen.