Svensk studie viser:
Sjåfører kan bli søvnige av førerstøtte-systemene
Utviklingen av stadig mer avanserte førerstøttesystemer skjer hurtig, men en ny svensk undersøkelse avslører et problem: Systemene gjør sjåføren trøttere.
Mange hevder vi er på vei mot den fullverdige autopiloten for biler, og underveis lages stadig flere automatiserte kjørefunksjoner.
Førerstøttesystemene har som mål å eliminere alle trafikkulykker som i dag skyldes menneskelige feil, det vil si langt de fleste.
De fleste nye biler kommer med assistansesystemer som automatisk nødbrems, automatisk filholder, aktiv cruise control og blindsoneovervåkning.
Men blir kjøringen egentlig mer sikker med systemene aktivert?
Mer om bil og sikkerhet:
-
Toyota RAV4 oppgraderes:
Dette blir nytt på bestselgeren
-
Nye resultater fra Euro NCAP:
Elbilene imponerer, men to merker bør skjelve
-
Maks score til Megane – slakt av Dacia:
Retter opp skaden etter lillebrors totalkrasj
-
Kjør trygt i påsken:
Slik takler du såpeglatte veier
-
Testes ut av Ford:
Trafikklys koblet til bilen skal gi bedre trafikkflyt
-
To år etter Stavanger lufthavn:
Ny brann i 2006 diesel-Zafira – helt tilfeldig, mener Opel
-
Krasjtest av Model Y:
Noen detaljer gjør denne enda sikrere enn Model 3
-
Euro NCAP-resultater 2021:
Dette er de sikreste nybilene på markedet
-
Ekspertene svarer:
Er det tillatt å sitte i midten i baksetet, med bare magebelte?
-
Ekspertene svarer:
Hvorfor må vi ha svart asfalt, den sluker jo alt lys?
-
Hjem til jul:
Dette mener NAF at du må ha i bilen på vinterstid
-
Ny tjeneste:
Informerer om føret på fjellovergangene
-
Livsfarlig svineri:
Fiskevann fra vogntog fryser til is
-
Statens vegvesen:
Spår tidlig juleutfart
-
Svært glatte forhold:
42 prosent har tatt feil av vann og is på veien
En svensk studie, gjennomført av forskere ved VTI (Statens väg- och transportforskningsinstitut), kan tyde på at det er en sannhet med modifikasjoner, skriver Vi Bilägare.
Slik testet de
Tidsskriftet Forskning & Framsteg var først ute med saken: I studien kjørte 89 testpersoner frem og tilbake på motorveien mellom Linköping og Gränna, en 114 km lang strekning på E4 midt mellom Göteborg og Stockholm.
Som antatt ble sjåførene mer søvnig ved kjøring om natten. Men litt mer overraskende: De ble vesentlig trettere med aktiverte førerstøttesystemer.
Dagens systemer er på et nivå der det er viktig at føreren er våken, oppmerksom og klar til å overta kontrollen når som helst.
Ved kjøring på dagtid ble det derimot ikke målt noen særlig forskjell i graden av tretthet med eller uten aktivert assistanse.
Forskerne bak studien sier det er viktig at førerstøtte utvikles med systemer som overvåker førernes oppmerksomhetsgrad.
Slike systemer har eksistert noen år allerede, for eksempel Mercedes med sin Attention Assist som symboliseres med en kaffekopp i instrumentpanelet.
Grundig metode
Kjøreturene fant sted om ettermiddagen og sent på natten etter at førerne hadde vært våkne i 20 timer. Kjøringen foregikk delvis med førerstøttesystemer på nivå 2 (se forklaring lenger ned), delvis uten førerstøttesystem.
Førerne, 36 kvinner og 53 menn med medianalder på 38 år, ble valgt ut etter kriterier som sørget for at det ikke var andre fysiske forhold som kunne forstyrre observasjonene av grad av tretthet – ingen hadde historikk med søvnforstyrrelser, for høy BMI eller tendens til bilsyke.
Faktorer som avslører tretthet ble målt kontinuerlig av forskerne. Blant faktorene er størrelsen på pupillene, puls, blunking med øyelokkene og såkalt opplevd tretthet.
For sikkerhets skyld satt en reservefører på passasjersiden, utstyrt med dobbeltbetjening som en skolebil.
