Vestlia Resort ligger på Geilos vestside. Det betyr mer sol i bakken, men også at hotellet ligger litt utenfor sentrum. Til gjengjeld ligger bakkene rett utenfor dørstokken.

Selv for oss som kommer med toget, er avstanden ikke noe problem. For 50 kroner per person har vi bestilt henting.

Og hentet blir vi, av en hyggelig kar som kjører oss helt til døren og bærer bagasjen inn for oss. Han er også del av resepsjonsstaben.

Det er den kjente interiørarkitekten Helene Hennie som har stått for interiøret, en blanding av mørke farger, gedigne fellesrom og en stor samling kunst.

På tross av at det er stort, gir interiøret likevel en intim og hyggelig følelse.

Eieren av hotellet er kunstsamler, og på veggene henger blant annet Edvard Munch og Kai Fjell, og lenger inn i gangen står en stor samling antikke ølboller.

Alt dette gir hotellet personlighet og en spesiell atmosfære. Men – man kan bli tussete av at det er så mørkt. 

At rommet ikke er klart for innsjekking før klokken fire var vi klar over. Det oppleves heller ikke som noe problem.

Lunsjserveringen er helt fra 12 til 17. Du kan sette deg ned i en av de nevnte sittegruppene og jobbe eller lese. Skibakkene er åpne, og det er bassenget også.

Så etter en jobbøkt og en raus focaccia med røykelaks til lunsj, går vi i bassenget.

Vi får håndklær og et praktisk plastarmbånd i resepsjonen. Med armbåndet låser du deg inn i garderoben og låser både opp og igjen et garderobeskap. Ingen nøkler, ikke noe behov for mynter eller polletter.

Badeavdelingen er lekker. Det er store vinduer ut mot naturen og skibakken, høyt under taket og lekre fliser.

Men også i dusjen er det mørkt. Vi trøster oss med at de fleste tar seg bedre ut i dempet belysning.

Vannet og temperaturen er behagelig, og vannfallsdusjene i bassenget gir deilig nakkemassasje.

Og for all del – prøv sklien. Det gjør ingen ting at du er voksen, det er lov å leke. Og denne er sinnssykt morsom som det heter.

I den andre delen av bygget er det SPA-avdeling. Der er det også badstue – noe vi savnet i bassengavdelingen. Og det er der du finner trimavdelingen.

Rommet vårt er klart i god tid før den fastsatte tiden. Det ligger i første etasje og har store vinduer ut mot en veranda.

Rommet lukter treverk, og det liker vi. Her er det plass til både en smal dobbeltseng, sofa, skrivepult og benk til å sette bagasjen på. Det er nok kleshengere i garderobeskapet og i tillegg en smart knaggrekke på veggen.

Det er mye tekstiler, både på veggene som er kledt med et rutete ullstoff, og på sengen. Tregulv gir et rent inntrykk, selv om det heller ikke her blir vasket/støvsuget godt nok under sengene.

Og vi har ikke lyst til å gjette på hva den litt stive flekken på sengeteppet er for noe.

Badet er flislagt og pent, med romslig dusj og gode badeprodukter i store flasker – også sjampo og balsam. Det er noe vi ofte savner på hoteller.

Til frokost er det stor buffet med brød fra det lokale bakeriet og varmretter som kjøttboller, speilegg og bacon. 

Det mangler ingen ting, men det er heller ikke sånn at buffeten peker seg ut sammenlignet med frokostbuffeter på andre hoteller vi har testet.

Du kan få lunsj og/eller middag inkludert i prisen. Vi har valgt bort det og bestiller a la carte til middag, i stedet for buffet.

Menyen er kort, men det er valg mellom både kjøtt og fisk. Den har dessuten lokal forankring og passer på fjellet.

(Testet av Motor i januar 2019. Ingen vet at vi tester hotellet mens vi bor der.)