Seks fiskeretter på menyen, det er nesten rekord.

Når de i tillegg lager panert rødspette og panert flyndre selv, da imponerer de.

Seien er fersk, og selv om bacalao og fiskepudding ikke er hjemmelaget, er det flotte valg på menyen likevel.

Innherredsodd hører med til tradisjonsrettene. 

Vi ber om en liten porsjon, og får tidenes største porsjon med en masse små boller og salt kjøtt i terninger.

Soddet er godt og varmende. Det er lite gulrøtter, men til gjengjeld tre hele poteter. Kjøttkraften er salt, men god, men de tre hele potetene er bare ikke spiselige.

Det er synd, for poteter i en sånn rett er normalt noe av det beste.

Når vi beklager at vi ikke klarer å spise opp, sier hun i disken at vi måtte få stor porsjon, for det var det vi hadde betalt for – og det er jo så godt! Det er sympatisk. 

Vi heier på alle lokale tradisjoner, sånt som minner oss om at vi faktisk er på reise og et stykke hjemmefra.

Her på Harran er det ikke bare soddet, men også skiltene på toalettene – de er for guta og tausi.

Testet av Motor juli 2017. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk.)