Gal sammen­­likning av dekk-resultatene

Det er ofte slik at bremselengdene er kortere for piggfrie dekk enn piggdekkene i testene som vår samarbeidspartner Vi Bilägare utfører.

Hvorfor?

Fordi isen preppes ulikt for de to dekk-kategoriene.

Rettferdige resultater fra like forhold gjennom hele bremsetesten krever en annen preparering av underlaget for de piggfrie dekkene. Denne preppen gir en liten is-overflate som innebærer litt bedre grep.

Piggene på piggdekk river opp små iskrystaller og is-støv som gjør at det legger seg en glattere hinne oppå isen. Dermed blir isen rett og slett glattere for piggdekkene enn de piggfrie – og det påvirker selvfølgelig bremselengdene.

DEBATT:

Forvirrende dekktest

Dette er et eksempel på hvorfor det blir galt å sammenlikne de konkrete resultatene mellom piggfrie og piggdekk i testen, som vi alltid advarer mot.

Ujevne resultater

Flere lesere har også lurt på hvorfor det skiller så mye i akselerasjonsgrep mellom de to kategoriene.

Grunnen er at det var litt ujevne testresultater på de piggfrie med Volvos AWD-system. Elektronikken i Haldex-koblingen opptrådte ikke helt konsekvent, med det resultat at det var større spredning på resultatene enn ønskelig. Derfor ble det lånt inn to VW Tiguan med forhjulsdrift, og med disse hadde dekkene et standardavvik på to prosent i stedet for rundt fem prosent med Volvo XC60.

Resultatet er beregnet med gjennomsnittet fra de to beste rundene med firehjulstrekk og tre runder med forhjulsdrift. Derfor ble akselerasjonstidene dårligere for de piggfrie som har mesteparten av tallgrunnlaget fra forhjulstrekk, sammenliknet med piggdekkene som bare er testet med firehjulstrekk.

Det koker ned til dette:

Ikke sammenlikn piggfrie og piggdekk direkte. Se i stedet på de relative forskjellene innenfor samme dekktype. Det er også slik karakterene blir satt, med et referansedekk i tillegg, som sikkerhet.

I denne runden bør det kanskje også nevnes at årets beste piggfrie fikk uvanlig bra karakterer. Det kan vel også spille inn.

Små forskjeller?

I et innlegg fra Jan Henrik Bakke som vi publiserte nylig, er det i tillegg kritikk av at små forskjeller mellom dekkene blir gjort altfor store.

Vel, her er vi rett og slett uenige.

Det er riktig at poengsystemet som brukes, forsterker og fremhever forskjellene. Bakke mener forskjellene er mye mindre enn grafikken gir inntrykk av, vi mener det er litt av poenget å vise forskjeller når vi gjør en sammenlikning som dette.

Bakke peker eksempelvis på grafikken fra bremsetesten på is, der han mener forskjellene er så små at det ikke er noen grunn til å korte inn x-aksen. «Hvis man ønsker å korte inn aksen, skal dette vises tydelig», skriver Bakke. Alle dekkene i denne øvelsen har en bremselengde på mellom 11 og 12 meter, og i vår grafikk har vi gjort et utsnitt fra dette intervallet. Det er tydelig beskrevet under aksene hvilket intervall de er hentet fra.

I alle bremsetestene gjør vi et slikt utsnitt, og opplyser under aksene hvilket intervall grafikken representerer. Området er forskjellig avhengig av hvor stor fart bilene har hatt og lengden de behøver, men prinsippet i grafikkene er det samme. Vi mener det er tydelig nok, når tallene for intervallet står tydelig opplyst.

Helt subjektivt?

I flere av deltestene inngår en subjektiv vurdering, fordi det er faktorer ved dekkets opptreden som ikke lar seg poengsette uten videre:

Slipper det plutselig i svingene, eller er det en gradvis oppførsel når det nærmer seg grepsgrensen? Forblir bilen kontrollerbar også hvis sjåføren feilberegner svingen eller underlaget? På rette strekninger er forskjellene marginale, men andre steder på banen trer ulikhetene mellom dekkene frem tydeligere. Og i denne fasen er en viktig faktor om dekket opptrer logisk og lettkontrollert.

Bakke etterlyser nye testkategorier for å dokumentere disse momentene, og er hjertelig velkommen til å beskrive hvordan disse burde anrettes. Inntil videre kommer disse opplevelsene av dekkene til å inngå i omtalen av dem, og vi anbefaler leserne å vurdere dem i sammenheng med de faktiske målingene vi viser til.

Bakke skriver at støymålingene er «antagelig upålitelig». 

I kategorien støy veier den subjektive vurderingen tyngre i poengsettingen enn tallene vi måler, som skjer med desibelmåler nær sjåførens øre i en periode på 10 sekunder ved kjøring i henholdsvis 70 og 110 km/t. dB-verdiene i testen er et gjennomsnitt av disse 10 sekundene.

Se årets test av piggfrie vinterdekk under – i saken finner du lenker til piggdekktesten, alle enkeltdekkene og de omtalte måleresultatene. 

Den store vinterdekktesten:

Her er årets beste piggfrie dekk