DETTE ER SAKEN: De første Mercedes EQC ble levert til norske kunder i slutten av september. Innen nyttår vil det være 200 biler på norske veier.
Verdens biljournalister tok imot Mercedes med anerkjennelse og respekt, men ikke akkurat stående ovasjoner, da den hadde sin internasjonale lansering på norsk jord i mai.
Den litt reserverte holdningen handlet mest om at EQC kom inn i dette segmentet som en elektrifisert GLC, uten noen innlysende egenskaper som kunne påføre produsentene av Jaguar I-Pace, Audi e-tron og Tesla noen strømløse netter.
En flott bil, bevares. 80 poeng i Motors test er svært høyt, og forteller det meste.
Men mange hadde forventet noe mer spektakulært, en mer dedikert elbil fra en autoritet som Mercedes.
FINSTUA: Instrumentpanelet i EQC kjenner vi igjen fra en rekke Mercedes-modeller – og fungerer utmerket etter litt tilvenning.
Står fram som en vinner
Men så forsvinner det skarpeste nyhetsfokuset – og bilen glir ut av bilutstillinger og forhåndsreklamer og inn i trafikken og hjem til kundene.
Det er her de skarpeste dommene avsies. Og det er her forholdet til EQC vokser fra småvarmt til periodevis brennende.
Etter en testperiode med EQC, med mer fokus på alminnelig hverdagsbruk enn en rad med testkriterier, står bilen fram som en vinner.
Ikke på bagasjeplass, den er litt under middels. Slett ikke på bakkeklaring, den er opplagt for dårlig. Heller ikke på rekkevidde. Den er for snau, selv om den holder seg tett opptil det oppgitte tallet på drøye 40 mil på fine sommerdager og er på nivå med konkurrentene.
Men definitivt på komfort. Og forutsatt at en bil ellers holder et stabilt, fornuftig nivå, så er komfort den viktigste enkeltfaktoren for mange som kjøper bil i dag. De som allerede har bestilt en EQC, kanskje uten prøvekjøring til og med, blir garantert fornøyd.
PLUSS OG MINUS: På dette bildet ser du noe av det beste og dårligste ved EQC: At den kan lades og at den har noen stigtrinn som fungerer svært dårlig.
Annonse
Imponerende støynivå
Det er først og fremst det lave støynivået som imponerer. Alle elbiler har null motorstøy ved pen kjøring, men mange lyder som en trikk – eller enda verre, et utrykningskjøretøy – under belastning. EQC har null motorstøy uansett.
Den har derimot firehjulsdrift, 408 hester, 760 newtonmeter – og et vanvittig kraftoverskudd som tøyles udramatisk av solid ingeniørarbeid og avansert teknologi.
Dekkstøyen er også særdeles lav, selv med enorme 20-toms hjul, som vår testbil var utstyrt med.
Bare på slitt asfalt i hastigheter som knapt er lovlig i Norge, hører du en viss rumling. Men aldri med trøttende eller irriterende frekvenser.
To andre avgjørende komfortfaktorer – fjæring og seter – følger det behagelige lydbildet. EQC har luftfjæring med automatisk nivåregulering på bakakselen som standard. Systemet skal takle 2,5 tonn bil – og gjør det utmerket. Vektingen mellom komfort og den typisk tyske stivheten, er bortimot perfekt – selv om den kan føles ørlite sportsbilstumpete i lav fart over fartsdumper og liknende.
Setene kan også tilpasses de fleste kropper. Legger du på litt ekstra kroner, får du i tillegg massasje.
Og da er vi ved prisen: Fra 616.900 kroner. Testbilen koster 725.000 kroner.
Det er rundt 150.000 kroner under tilsvarende utstyrte konkurrenter. Vi trodde aldri vi skulle skrive at Mercedes gir deg mest for pengene.
Men nå er det gjort.
Og det er garantert noe utstyr her du kan kutte ut. I hvert fall de integrerte stigtrinnene, som bare er i veien for leggene til normalt proporsjonerte mennesker fra 1,80 og nedover.
EQC går nå inn i sin første vinter på norske veier. Det vil naturligvis påvirke forbruk og rekkevidde ganske kraftig. Vi målte et forbruk på 2,5 kWt per mil i testperioden.
Vi vil senere teste hvordan forbruket og rekkevidden påvirkes av kuldegradene. Selv ikke en EQC er spesielt komfortabel når den står koblet til en ladestasjon.
81
80
79
83
82
74
75
78
77
72
