«Å kjøre Land Rover er som å gjøre noe gøy med en god venn»

Motor møter merke-tilhengere med morsomme historier om bilene de elsker:

De som kjører Audi, Alfa Romeo, BMW, amcar-entusiastene, Tesla, Skoda, Aston Martin, Opel, Mercedes-Benz Geländewagen, Saab, Porsche, pickup-folket, klassisk MG eller kinesisk MG-elbil. De som kjører i klassisk Citroën, Toyotas luksusmerke Lexus, en legendarisk Lada, spenstige Ford Mustang, en elskelig Mini, og en vill Toyota Supra, de som må ha bilen blir pyntet til jul eller kjører elbil med høy kilometerstand og svært kort rekkevidde, Subaru Forester-menigheten, Polestar-fansen og de som sverger til Datsun.

Du er en bondetamp som drømmer om oppgradert traktor.

En bytulling med skyhøy jålefaktor som tror bil er et fordømt fritidsplagg.

Eller bare en sammensatt sjel som vil ha kjøretøy som gir en barsk fasade?

Om Land Rovers elektriske anlegg fra underleverandøren Lucas sier ofte Land Rover-folk, nokså kjærlig:

«Gud skapte lys, og Lucas mørke».

Møt folka som kjører sin egen sti(l): Land Røverne Stine Karlsen, Julian og Per Ulrik Jebsen samt Guy Haddeland.

Hjernevask

Da Stine Karlsen i Asker sentrum fylte 18 kjøpte hun sin første Land Rover, en forgjenger til Defender. Nå er hun nestleder i Norsk Land Rover-klubb.

– Det at samboer, svigerfamilien og de fleste av vennene også kjører Land Rover gjør jo at man blir utsatt for en viss hjernevasking, flirer hun.

– I det minste kommer man seg gjennom høy snø om morgenen, før det er måkt.

Hun slipper inn hundene sine via bakluka. Som jeger legger hun ofte på tur i retning skog og fjell.

– Jakt- og turliv tar mesteparten av min og samboerens fritid. Vi har turnert Norge rundt flere ganger, fyrt av en sommer på kryss og tvers i Danmark og har bodd i egen bil i fire uker på Island. Å kjøre Land Rover er som å gjøre noe gøy med en god venn, sier Karlsen.

– Å utfordre bilens egenskaper i offroad-løypene er spesielt moro, og under arrangement i regi av Norsk Land Rover-klubb har jeg ofte satt meg godt fast i gjørma. Slik har jeg lært å komme løs igjen, humrer hun, og legger til at Land Rover-entusiaster teller alt fra «minstepensjonister til gründere og beboere på Skaugum».

– Marius, sønn av Kronprinsessen kjørte jo Land Rover noen år, sier hun.

Karlsen minner om at Land Rover førstevalget til Dronningen av Storbritannia, når hun har fri fra kongelige plikter og vil kjøre en tur på landstedet mellom steingjerder og sauer.

– Mer erkebritisk blir det vel ikke.

Vedlikeholder selv

Asker-kvinnen står selv for intervallservice og vedlikehold, som bytting av slitedeler.

Hun mener du langt fra må være rik for å ha råd til en Land Rover i stallen:

– Ruller du den inn hos det dyreste merkeverkstedet betaler du deretter. Land Rover har ofte rimelige deler. Å lære seg å vedlikeholde disse selv er lettere enn man skulle tro, mener hun.

Innmelding i Norsk Land Rover-klubb gir innpass i et miljø med nevenyttig fagprat.

– Alle kjenner alle, og klubbmedlemmene hjelper gjerne til å løse det du grubler på, lokker hun.

Telt på taket

Peter Ulrik Jebsen i Oslo har gjort det til en vane å finne på «kule ting» sammen med eldstesønnen Julian – ofte ombord i deres 2005-modell Defender 90 SWB td5 (kortversjon), som rommer to sitteplasser foran – og hele fire bak – der ryggene er vendt mot sidevinduene.

– Denne kjøpte jeg da Julian, som nå er 14, gikk i barnehagen. Den har ført oss på mange eventyr i Norge og utlandet: helst med telt på taket, hvor det er overraskende behagelig å ligge. Det er en fin kontrast til setene i bilen, sier han, og retter på puten med «Union Jack»-flagget som nærmest tyter ut gjennom en av rutene.

– Defender-eiere er vel de menneskene som best forstår at livet handler om veien, ikke målet. Summerer du opp alle skavankene med bilen går resultatet opp i en høyere enhet som kalles «bilglede». For meg er Defender orden i en verden av kaos.

Bak det store rattet skjer noe med Jebsen:

– Jeg blir en bedre utgave av meg selv. Blodtrykket faller et par grader, som termometeret i januar, og jeg er mer overbærende med de andre frekkasene i trafikken. At man rager over de andre bilistene, og får en imaginær medalje for god køkjøring på grunn av oversikten i trafikken, gjør heller ingen ting, sier han.

Defender-digger Jebsen tror neppe Defender neppe blir en god idé som elbil.

– Det strider litt mot ideen om et kjøretøy man kan reparere med et par skiftenøkler. Jeg grøsser litt ved tanken på hva slags folk Defender på strøm kan tiltrekke, sier han – halvt spøkefullt.

– Det mest erkebritiske med bilen må være hvor lite som er forandret fra den første utgaven ble laget i 1948 til den 2005-modellen jeg kjører. At man sitter litt høyt gir også en naturlig «stiff upper lip» overfor verden rundt.

Jebsen koser seg med fakta som at Land Rover startet med to brødre som tegnet bilen i sanden på Red Wharf Bay i Anglesey i Wales.

– Historien er en inspirasjon om at alt er mulig, fastslår Jebsen og forsøker å gi en kjapp innføring i teltliv i høyden:

– Å montere teltet er en god følelse når vi har kjørt et stykke. Innsatsen feires med en kald cola, eller lunken Tuborg om Danmark er åstedet, sier Jebsen.

Glampinggleder

Guy Haddeland er @guyhaddeland på Instagram hvor han blant annet presenterer seg som «glamper» – med referanse til fenomenet «glamping» – en frekk fusjon mellom glamour og camping.

– Land Rover er definitivt det ultimate hjemmekontoret: Bialetti espressokoker er alltid på plass, sammen med en liten gassbrenner, 220V omformer, hengekøye, markise, campingbord og stoler. Helheten funker svært godt, sier Haddeland, som til daglig er såkalt «byråprodusent i fotografagenturet Tinagent.

På norsk betyr det at mannen ofte er ute med Land Roveren for å lede filminnspilling, om han ikke selv mekker reklame eller egne prosjekt.

Haddeland har investert tungt i Land Rover-entusiasme. Men: hvordan Kan leseren som kanskje er en byrotte med nær null kunnskap om mekking, holde en slik firehjulstrekker unna vrakstatus og avregistrering?

– Selv skrur jeg jo bare gøyale ting, som kosmetisk oppgradering og ombygging av interiør. Jeg prøver også ting jeg ikke kan, som montering av nytt dashbord og Apple Car Play. Alt av service og mekanisk vedlikehold setter jeg bort, sier han.

Ifølge ham selv har hans mange Land Rovere bydd på null plunder.

– Mine Defendere har aldri hatt behov for annet en ordinær service og noe småplukk, som også en sjarmløs Toyota ville krevd. I 15 år kjørte jeg også Harley–Davidson, uten en eneste feil, rapporterer han.

Eventyrlyst

Biltypen stimulerer til en utfarts- og eventyrlyst andre biler aldri før har gitt Haddeland.

Han har eid et utall, inkludert en Tesla Model X.

– Det er noe med den høyreiste kjørestillingen, den tette frontruta som drar naturen inn, – tross aircondition, setevarmer, oppvarmede vinduer og oppgradert interiør. Bilen er i tillegg en menneskemagnet og byr på mange hyggelige samtaler. Land Rover er rett og slett den ultimate turbilen.

Land Rover signaliserer et utålmodig behov for akutt utforskertrang.

– En liten tur til butikken oppleves som en ekspedisjon – i det man kler på seg bilen. Den utstråler et røft image og selvtillit – men er samtidig vennlig, inviterende og svært lite brautende. Summen av dette kan bli livslang kjærlighet, lover Haddeland, og lister Land Roverne han har slitt:

En 110, tre 90, en 110 DCPU, to D3, en D4 pluss en Range Rover. Nå drømmer han om en Defender hybrid, eller en klassiker som er tvangskonvertert til strøm.

– Du kan godt slutte med Land Rover, men du vender alltid tilbake, gliser han.