– Forslag om tredoblet CO2-avgift er dødt som en sild

Ingen av de to partiene som kan sikre regjeringen flertall – Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet – er på glid.

CO2-avgiften som regjeringen ønsker seg vil gi en økning i drivstoffprisenene på mellom fem og seks kroner literen frem mot 2030.

Samtidig har regjeringen argumentert kraftig i meldingen om klimaplanen for at man ikke skal fortsette å kompensere økt CO2-avgift med tilsvarende lettelse i veibruksavgiften.

Derfor tror ikke NAF at klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) får støtte for avgiftsøkning.

– Forslaget om å triple CO2-avgiften på drivstoff er sannsynligvis dødt som en sild. Regjeringen har ikke flertall for ett av de mest inngripende forslagene i klimaplanen. Og det er bra, sier Thor Egil Braadland, ansvarlig for myndighetskontakt i NAF, til Motor.

– NAF har sagt tydelig fra at for å få ned klimautslippene må man få folk med seg, ikke mot seg. Det har heldigvis Stortinget forstått, og derfor går det mot nei til en 10-årsplan for økte drivstoffavgifter, sier han.

Kompensasjon

Regjeringen har de siste årene kompensert økt CO2-avgift på drivstoff med redusert veibruksavgift.

Men i klimaplanen skriver regjeringen at en videreføring av en slik kompensasjon vil bety at utslippsreduksjonen blir tre millioner tonn lavere enn den blir uten.

Solberg-regjeringens klimamål er 45 prosent reduksjon i norske ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030, og planen favner politiske tiltak som vil kutte ikke-kvotepliktige utslipp med 16,6 millioner tonn (til totalt 201,8 millioner tonn). Uten grepet med økt CO2-avgift, kan det holde hardt å finne kuttene i ikke-kvotepliktig sektor.

Saksordsfører Stefan Heggelund (H) sier til NRK at han ønsker bredest mulig enighet, men hevder samtidig at det eneste han «ser på rødgrønn side er partier som tar avstand fra hverandre». Han har heller ikke funnet støtte utenfor regjeringen på borgerlig side, der Frp avviser en økning.

Og Arbeiderpartiet?

– Vi har ikke konkludert. Hvis man øker CO2-avgiften, må andre avgifter senkes. Dette er eventuelt ett virkemiddel av flere for å få en renere bilpark. Totalen er det viktigste. Formålet må være å få ned utslippene, ikke å få inn inntekter, sier Åsmund Aukrust, som sitter i energikomiteen for Ap, til Motor.

Senterpartiet har utelukket ethvert forlik som kan føre til tredoblet CO2-avgift og økt pumpepris.

Men de kan uansett ikke sikre regjeringen flertall uten at eventuelt også SV er med.

Ender under halvparten

I sitt alternative statsbudsjett for 2021 skriver Arbeiderpartiet at partiet vil «øke CO2-avgiften med 10 prosent årlig frem til 2030, med unntak for bensin og diesel, der avgiften skal økes med 5 prosent årlig frem til 2025».

CO2-avgiften er i dag på 1,71 kroner/liter for bensin og 1,98 kroner/liter for diesel, inkludert merverdiavgift.

Med en årlig økning på 5 prosent vil avgiftene i 2030 være på henholdsvis 2,66 kroner/liter for bensin og 3,06 kroner/liter for diesel.

Med regjeringens forslag vil CO2-avgiften på bensin være på 5,14 kroner literen i 2030, inkludert moms, forutsatt at avgiften øker prosentvis like mye hvert år. For diesel vil avgiften være på 5,92 kroner literen i 2030.

Med Aps økning på fem prosent per år vil CO2-avgiften være på 963 kroner per tonn i 2030, ifølge beregninger NAF har foretatt – under halvparten av den økningen som regjeringen går inn for.

Unngår kaos

NAF mener regjeringen må prioritere elbilskiftet og sikre den infrastrukturen som nødvendig.

– Vi mener det er to ting som haster aller mest: Et tydelig signal fra Stortinget om at man venter noen år med å legge avgifter på elbilen, til den er tilstrekkelig konkurransedyktig, slik at folk har forutsigbarhet for planer om å kjøpe seg elbil uten moms noen år til. Og en klar beskjed til regjeringen om å få på plass et godt nok ladenettverk, slik at man unngår kø og kaos på ladestasjonene etterhvert som flere og flere går over til elbil, sier Thor Egil Braadland.

Regjeringen skriver i meldingen at man ikke har «tatt stilling til spørsmålet om kompensasjon gjennom veibruksavgifta».

Derimot heter det at «utsleppa av CO2 frå vegtrafikken må reduserast vidare, og måltala for nullutsleppskøyretøy frå NTP 2018–2029 ligg fast. Det er difor viktig at bilavgiftene, saman med andre verkemiddel, framleis stimulerer til reduserte utslepp av CO2 og innfasing av nullutsleppsbilar».