Som vanlig er det ganske fullt på parkeringen da vi er på besøk, på utfartsdager kan det rett og slett være vanskelig å finne parkering i nærheten av inngangen.

Hva er det som trekker?

Dette er en stor kro, med et stort og bredt tilbud av mat.

Både kaldmat, som er lekrere presentert og mer fristende enn på mange andre veikroer, en rekke varmretter i skjæringspunktet mellom gatekjøkken og tradisjonell veimat – og ikke minst en rekke Dagens retter, priset fra 85 til 240 kroner (buffet som serveres fra 15.00).

De aller fleste går for buffeten, ser det ut til, mens vi går for kjøttpudding med kålstuing, kaffe og en ostekake fra disken.

Omeletten de foran oss bestiller er blant det vi har spist tidligere, den er helt ordinær, men det er en solid porsjon.

En solid porsjon viser det seg også at smørbrød med egg og bacon er, som bordet ved siden av koser seg med.

Lokalet vi sitter i er stort og med mørke møbler. Det er flere avdelinger på kroa. Det ryddes fortløpende observerer vi, mens vi venter på at brikken vi har lagt på bordet foran oss skal pipe og vibrere.

Vi har tatt med en kopp kaffe bort til bordet, den smaker godt.

Det eneste vi synes er litt irriterende er musikken, vi vet ikke om det er en spilleliste eller radio, men kunne uansett tenkt oss å høre på noe helt annet enn det som spilles.

Men det viktigste er maten. Den er tradisjonell og norsk, i den forstand at den ikke yter noe særlig tyggemotstand og går i fargespekteret beige til brunt.

Tyttebær hadde gjort seg, men serveres ikke til. Uten at vi egentlig savner det.

Smakene er gode. Potetene smaker godt og er ikke vannete. Sausen og kjøttpuddingen er begge passe salte og har mye smak, mens kålstuing, som er en favoritt, også er god – men vi har smakt bedre. Vi savner litt muskat, kanskje?

Flatbrødet vi har tatt med fra disken er sprøtt og velsmakende, og vannet vi har hentet i dispenser er friskt med isbiter.

Vi gleder oss til kaken, men den ser mer fristende ut enn den smaker. Det er mye bunn, laget av Kornmo-kjeks tipper vi, og den er av gelatinslaget, det vil si ikke den kremete varianten som vi foretrekker, og kaken smaker litt lite.

Gelelokket øverst på kakestykke har røde bær som gir friskhet og syrlighet, men samtidig er ostekaka litt for syrlig i seg selv.

Summa summarum, måltidet blir ingen opptur, men heller ingen nedtur. Og vi har spist en solid middag med kaffe for litt over 200 kroner.

Musikken bedret seg også underveis. Servicen opplevde vi som oppmerksom og alminnelig hyggelig.

(Testet av Motor i januar 2019. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)