Menyen presenteres på flere håndskrevne plakater, og det gjør det litt vanskelig å orientere seg. Hamburgertallerken står to steder. På en tavle står det a la carte med fire retter, men hva er forskjellen på a la carte og entrecote som står på en meny et annet sted? Og finnbiffen som står midt under a la carte og de fire rettene under «dagens», hvor hører den til? Og spiller det noen rolle? Kanskje ikke, men det gjør det vanskelig å finne fram.

Vi bestemmer oss raskt for finnbiff uansett, rett og slett fordi det ikke er noe man får overalt.

Servicen er helt alminnelig grei, men etter at vi har bestilt og betalt, spør vi om vi kan få bare en liten porsjon av finnbiffen. Da blir hun i disken oppriktig lei seg, for da skulle vi jo ha betalt bare for halv porsjon. Det er jo veldig hyggelig.

Finnbiffen kommer på bordet, og vi synes kjøttet er bedre enn det vi fikk her i fjor. Det er litt mer krydret, og sausen er god med litt sting av pepper.

Den hjemmelagde potetmosen derimot, smaker som om den er laget av pulver, og har ikke den lette og luftige konsistensen som god potetstappe helst skal ha.

Vi har jo mest lyst til å smake det som er hjemmelaget. Kommer maten ferdiglaget fra de store produsentene smaker det stort sett det samme overalt.

Men i dessertdisken finnes hverken hjemmebakt eller hjemmelaget.

Vi velger likevel en slags bløtkake som vi ville ha bannet på var hjemmelaget hvis ikke hun i disken hadde sagt noe annet. Hvor ofte får du en kjøpekake pyntet med rips og tørkede kornblomster?

Den hjelper så lite, for vi får følelsen av at kaken må ha stått for lenge. Den er alt annet enn frisk og god, så der ble vi grundig lurt.

(Testet av Motor i april 2018. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)