Rett skal være rett. Det første som møter oss er salater og smørbrød. Alt er pakket i plast, som vanlig er, men både salatene og smørbrødene ser alminnelig gode ut, og salatene er priset til rundt hundrelappen. Brødet som følger med er halvstekte rundstykker. De ser alminnelig kjedelige ut.

Veikroa har en disk i midten med kald mat på den ene siden og varm på den andre. Det er oversiktlig og praktisk, og hun som står bak disken er oppmerksom nok til å si hei til nyankomne gjester. En selvfølge tenker du kanskje, men det er synd å si det, det er det ikke.

Menyen har mange retter. Mange av dem med karbonade. Vi spør om de er hjemmelaget. Nei. Det er svært lite på menyen som er det, skal det vise seg, med unntak av kjøttkaker og lapskaus.

Vi bestiller lapskaus og en variant av burger. Den kan jo være god selv om den ikke er hjemmelaget.

Vi får med oss en dings som piper når maten er klar og finner et bord. Det er ikke vanskelig, dette må være en av de største veikroene vi har vært på. Det er tidlig på dagen, men en god del gjester. Det står en tralle midt i lokalet hvor man kan sette fra seg brukt bestikk og tallerkener.

Ikke så koselig kanskje, men det ser ut til å funke, for her er alle bordene ryddet. Stort mer er det ikke å si om dette ganske anonyme vertshuset. Som også har overnattingsmuligheter, slik navnet forteller.

(Testet av Motor-redaksjonen 2018.)