Oljetoppen skjønner ikke bilgigantenes taushet

– Alle de store tyske bilprodusentene har utviklet sine hydrogenløsninger, men jeg aner ikke hvorfor de ikke viser dem frem. Spør du dem når bilene kommer, så vil de si at det er et internt spørsmål. Men dét kan jeg si: De er alle partnere i de hydrogenprogrammene vi har gående nå.

Det sier Thomas Bystry på spørsmål fra Motor om den tyske bilindustriens holdning til hydrogenbiler som del av morgendagens transportløsning.

Bystry leder hydrogendivisjonen i Shell, Europas største oljeselskap. Tyskeren har arbeidet for Shell siden 1982, og har de siste fire årene ledet Shells hydrogensatsing fra selskapets Hamburg-kontor.

Salget av hydrogenbiler er forsvinnende lite, også i Tyskland. Og spørsmålet om infrastruktur kommer tidlig opp i enhver diskusjon om hydrogenbilens fremtidsutsikter.

– Mange snakker om høna og egget; man må ha fyllestasjoner før man få bilene på veien, og man må ha biler før det er butikk å bygge fyllestasjoner. Men det er så enkelt som dette: I det øyeblikket vi har 400 fyllestasjoner på plass, kan du reise hvor du vil med hydrogenbil i Tyskland, sier Thomas Bystry.

Les også: Letter på hydrogen-sløret

Høna og egget

I dag er det omlag 90 fyllestasjoner for hydrogen rundt om i Europa. Halvparten er i Tyskland (Norge har åtte). Men innen 2020 vil det være bygget 165 stasjoner i Tyskland, og da begynner de å nærme seg halvparten av den infrastrukturen som er nødvendig.

I øyeblikket er det bare Mercedes og Audi av de store, tyske produsentene som har begynt å mumle om hydrogen.

Mens både Toyota og Hyundai har varslet relativt ambisiøse planer, har Audi vist fram en konseptbil (en A7 h-tron) og innledet et samarbeid med Hyundai.

Mercedes har laget et par testmodeller, og antydet lansering av en plug-in-hybrid med drøyt 50 km rekkevidde og en brenselcelle i stedet for bensinmotor. Men hvordan GLC F-Cell Hybrid tilslutt blir utstyrt er et åpent spørsmål.

Les også: Denne hydrogen-SUV’en er en av de beste

Tysk tempo

Alle de tyske produsentene har begynt å få tempo på produksjonen av batterielektriske biler. Hvor stor del av det tyske markedet disse bilene erobrer gjenstår å se, men for mange land på kontinentet blir strømproduksjon og ladestruktur en enda større usikkerhetsfaktor enn i Norge.

Dette er i noen grad også et tema for hydrogenutviklingen i Tyskland, som er landet med den mest ambisiøse infrastruktur-satsningen i Europa.

– Hvis du ser hvordan strøm er blitt laget i Europa med hjelp av kull, så kan vi ikke være veldig stolte. Og vi har samme dilemma med å produsere ren hydrogen mange steder. Da er det åpenbart elektrolyse som er løsningen, sier Thomas Bystry.

Hans overordnede, Jens Mueller-Belau, som er Shells toppsjef i Tyskland, sier det slik:

– Det blir et marked for hydrogen, uten tvil. Men jeg vet ikke nøyaktig når. Det er potensielt den beste løsningen for mange applikasjoner, men er kanskje ikke løsningen for alle. Uansett: Vi er overbevist om at hydrogen kommer til å spille en stor rolle i energi-regnskapet.

Les også: Er denne bilen fremtiden?

Fransk storsatsning

Blant de øvrige europeiske landene har Frankrike varslet de mest ambisiøse planene. «Plan Hydrogène» er en 10-årsplan med årlig ramme på en knapp milliard kroner fra 2019, med mål om 50.000 hydrogenkjøretøy og 1000 stasjoner innen 2028.

I USA står California i spiss for satsningen med mål om 100 stasjoner i 2018. Mye oppmerksomhet har vært rettet mot oppstartselskapet Nikola Motors som er i gang med et gigantisk løft innen hydrogendreven tungtransport over hele det amerikanske kontinentet – inkludert en infrastrukturutbygging med over 350 stasjoner.

Japan har ledet an utrullingen av hydrogenstasjoner, og skal ha 160 hydrogenstasjoner innen 2020, nok til 40.000 biler. Toyota har varslet at de som OL-sponsor vil satse tungt på å vise fram hydrogen som en del av transportløsningen under Tokyo-lekene i om to år.

Sør-Korea sikter mot 500 stasjoner innen 2030 og vil ha de 100 første på plass i 2020, mens Kina har antydet at de skal bygge 300 hydrogenstasjoner innen 2025 og ha 1000 innen 2030.