STANDARD: Svart tak og panser er ekstra, ellers er denne grønnfargen standard på nye Opel Mokka-e.

Prøvekjørt: Opel Mokka-e (elbil)

En Opel du er nødt til å mene noe om

Hvis du glemmer å bestille farge på din nye Opel Mokka-e, så får du den grønne på bildet. Allerede der starter Opels jobb med å bli lagt merke til.

Publisert Sist oppdatert

Du skal riktig nok ha trukket hatten langt ned i ansiktet for å glemme fargevalget, men signalet er viktigere enn relevansen i problemstillingen:

  • Du skal ikke lenger være likegyldig til en Opel.

En Opel skal være noe mer enn funksjonell i drift og fornuftig i pris. Du kan nikke anerkjennende eller riste på hodet. Smile eller rynke deg i pannen. Bare ikke gi bilen et uinteressert blikk.

Mokka-e er en lovende start. Og da tenker vi ikke på fargen.

Opel er i ferd med å utviklet sin egen designretning, til tross for de opplagte likhetene med de andre elektriske modellene i den stadig større PSA-familien:

Peugeot e-208 (les test her), Peugeot e-2008 (les test her), Citroën ë-C4 (les test her), lillebror Opel Corsa e (les test her) og DS3 Crossback (les test her).

Ulike biler

Entusiastene vil nikke anerkjennende til påstanden om at de rene linjene i fronten er inspirert av Manta – Opels konkurrent til Ford Capri på 70-tallet.

ELEGANT: Opel har klart å legge inn mange av sine egne designelementer i et karosseri Mokka deler med DS3. Blant baklysene og vindusprofilen.

De litt mer objektive vil nok påpeke at den deler karosseri med DS3 Crossback. Men det er interessant å registrere hvor ulike designuttrykk bilene har. Ser vi bort fra dimensjonene, så framstår Mokka-e og DS3 som to høyst ulike biler innenfor samme klasse.

Og som vi har skrevet før: Design og særpreg blir stadig viktigere i en bilindustri der fusjoner og felles plattformer visker ut gammel identitet.

PSA-konsernet, som Opel nå er en del av, er et godt eksempel. Det består i utgangspunktet også av Peugeot, Citroën og DS. Men nylig ble også Fiat Chrysler en del av storfamilien, og fra og med januar heter konsernet Stellantis.

Det er kanskje innvendig Mokka-e skiller seg mest ut. Og paradoksalt nok ved ikke å skille seg ut så mye, snarere ved å ha den beste miksen av design og funksjonalitet.

Lavt støynivå

Instrumentpanelet er mindre spektakulært enn i Peugeot, mindre glorete enn i DS3 og mer spennende enn i Citroën.

Funksjonaliteten er bra, med noen fysiske knapper til primærfunksjonene, og ellers logiske manøvreringsveier på skjermen.

Vi liker det visuelle uttrykket, og bilen føles litt større enn den faktisk er. Det siste underbygges av seter i sedvanlig god Opel-tradisjon og et støynivå som heldigvis bryter med sedvanlig Opel-tradisjon.

STORBILFØLELSE: Instrumentpanelet, setene og støynivået gjør at Mokka oppleves som en større bil. Funksjonaliteten er høy, med en fin miks av fysiske brytere og berøringsfunksjoner.

Samme batteriet

Mokka-e har et svært behagelig støynivå, noe vi også påpekte etter å ha kjørt nærmest identiske DS3.

Familiebåndene i det store konsernet innebærer at Mokka-e har det samme batteriet på 50 kWt. Den har 136 hester (260 Nm), ladekapasitet på 100 kW og en antatt ladetid fra 10 til 80 prosent på drøye halvtimen.

Oppgitt rekkevidde er 324 kilometer. Det er nesten på kilometeren på nivå med e-2008 og DS3. Mer presise rekkevidde- og laderesultater kommer vi tilbake til når vi får testet bilen skikkelig.

På et generelt grunnlag er Motors erfaring at søsknene leverer akseptable laderesultater, men at rekkevidden synker noen flere prosent enn på mange andre elbiler.

Nye brukere vil også reagere på bilenes egne rekkeviddeanslag, som verken er veldig presise eller forutsigbare. Her vet vi at at konsernet jobber med å få på plass bedre løsninger.

ENKELT: Mange av oss ønsker å slå av noen førerstøttesystemer som distraherer kjøringen. I Mokka er det veldig enkelt.
TRANGT: Det er lite plass i baksetet, og ikke egnet for voksne over lengre distanser.

Endre kjøremodus

Mokka-e har en fordel ved at den tydelig viser både gjenstående batteriprosent og stipulert rekkevidde.

I likhet med de øvrige modellen i konsernet, starter Mokka-e alltid i kjøremodus «Normal» når motoren har vært slått av. Det vil si at bilen alltid har 109 hester, med mindre du gjør noe aktivt og endrer kjøremodus.

Dette er ifølge ingeniørene den optimale kombinasjonen av krefter og forbruk.

Blir kvikk

Skal du ha alle de 136 hestene tilgjengelig, må du fysisk skifte til «Sport» med en knapp som sitter til høyre i midtkonsollen, lettere tilgjengelig og mer praktisk i utformingen enn på et par av de øvrige konsernsøsknene.

Forskjellen er svært merkbar.

Selv om du også i «Normal» får maks effekt ved kickdown, altså at du tramper gassen i bunn, så har du et mer konstant høyere moment i «Sport».

Fra å være relativt sedat, blir Mokka-e ganske så kvikk.

Et tredje modus, «Eco», fungerer til landeveiskjøring når det skal spares på strøm. Klimaanlegget mister litt effekt og du har bare 82 hester disponibelt. Men også her kan systemet kan uansett overstyres av en kickdown.

Entusiastbil?

Plassmessig er det trang fra forsetene og bakover. Mokka-e er ingen familiebil. Men kanskje kan den bli en entuasiastbil – i de rette fargene. Både tak og panser kan bestilles i sort - hvis du beveger deg opp i de høyeste av fire utstyrsnivåer.

  • Prisene starter på 279.000, mens toppmodellen «Ultimate» koster 332.000 kroner.
350 LITER: Tar du ut bagasjeromsgulvet og det som måtte være av ladekabler, så er det bagasjeplass nesten på nivå med en Golf.
FLATT: I daglig bruk, med bagasjeromsgulvet på plass, er plassen en del begrenset, men lastekanten behagelig.