BILAVGIFTER: Politikerdebatt med (fra venstre i bildet) Svein Roald Hansen (Ap), Lars Haltbrekken (SV), Ola Elvestuen (V), Anders Tyvand (KrF) med ryggen til, Bård Hoksrud (FrP), Camilla Ryste fra NAF og Helge Orten (H).

Uvisst om bilavgiftene:

Vil ikke utelukke engangsavgift på nye elbiler

Flere partier har programfestet en forsiktig innføring av elbilmoms. Nå vil ikke regjeringen utelukke at det også kan komme engangsavgift på de helelektriske bilene.

Publisert

Regjeringen arbeider med en ny modell for beregning av bilavgiftene, og det er et bredt sett av muligheter som regjeringen nå vurderer.

– Jeg kan ikke utelukke at det blir engangsavgift på elbil, men hvordan dette skal innrettes må vi komme tilbake til i det årlige budsjettarbeidet, sier statssekretær Anders Tyvand (KrF) i Samferdselsdepartementet til Motor.

Under et debattmøte i regi av NAF, Norges Bilbransjeforbund og Bilimportørenes Landsforening med politikere fra seks partier onsdag, var det ikke mye Tyvand kunne utdype om arbeidet med nye bilavgifter:

– Vi kan forvente oss et bærekraftig bilavgiftssystem. Mer kan jeg ikke si om det nå.

Det fikk Bård Hoksrud (FrP) til å replisere:

– Når politikere snakker om bærekraft, så renner penger ut av lommene til vanlige folk.

NAF er svært skeptisk til tanken om engangsavgift på elbiler.

– Vi er redd regjeringen nå står i fare for å gjøre gamle feil om igjen. Vi skal ikke ha kjøpsavgifter på elbil, de bør få dø ut med at bensin- og dieselbilen forsvinner ut av nybilsalget, sier kommunikasjonssjef Camilla Ryste i NAF.

Varer ikke evig

Det er et politisk flertall for en gradvis innføring av elbilmoms, men det er enda bredere politisk samling bak målsettingen om at alt nybilsalg i 2025 skal være nullutslippsbiler.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil ha moms på elbiler for den delen av kjøpesummen som overstiger 600.000 kroner. Men Lars Haltbrekken (SV) er ikke bastant på at momsen må innføres allerede i 2022.

«Det kan ikke være slik at det bare er bøker og elbiler som er avgiftsfrie i dette landet»

Svein Roald Hansen, Arbeiderpartiet

– Men vi vil gjøre de dyre bensin- og dieselbilene enda mye dyrere enn elbilene som kommer over en momsgrense på 600.000, sier han.

NAF har advart mot at rask innføring av elbilmoms både vil utfordre 2025-målet og føre til generell vekst i bilprisene.

– Vi vil måtte finne et kompromiss i dette spørsmålet, men vi må være klar over at elbilfordelene ikke varer evig. Det kan ikke være slik at det bare er bøker og elbiler som er avgiftsfrie i dette landet, sier Svein Roald Hansen (Ap).

INGEN AVGIFTSLETTE: Statssekretær Anders Tyvand (KrF) i Samferdselsdepartementet og stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken (SV) og Svein Roald Hansen (Ap), nærmest vinduet.

Helt uenige

Både Venstre og Høyre vil prioritere tiltak som bidrar til å sikre 2025-målet, selv om Høyre er tydeligst av de to på at elbilavgifter engang må komme.

– Det skal lønne seg å handle og bruke miljøvennlig, sier Helge Orten (H) – og heller ikke for ham er tidspunktet for innføring av elbilmoms hogd i stein.

– Vi må se an utviklingen, sier han.

Bård Hoksrud og FrP har derimot forlengst sett nok:

– Vi er helt uenige med de andre partiene om å øke prisene på andre biler, for det er mange som ennå ikke kan velge, langt mindre har penger til ny bil. Elbil er en god FrP-bil fordi den er avgiftsfri, men vi står ikke bak 2025-målet. Vi ønsker at folk skal kunne få velge den bilen de ønsker og trenger, sier han.

NAF mener politikerne bør vente med elbilmomsen:

– Det vil komme moms på elbiler, spørsmålet er når det er riktig å starte innfasingen. Vi er tydelige overfor politikerne at de bør vente til minst 2024, og deretter gradvis innfase elbilmoms og starte med de dyreste bilene, sier Camilla Ryste i NAF.

– Tiden og teknologien jobber for elbilen. Innen 2024 regner vi med at utvalget av elbiler er så godt, og produksjonsprisene så lave, at elbilen er konkurransedyktig uten store momskutt. Da kan momsen innfases samtidig som målet om at alle nye biler som selges skal være nullutslippsbiler oppnås, uten en generell avgiftsøkning også på bensin- og dieselbiler, sier hun.

Koster 15 milliarder årlig

Sannsynligvis kommer det signaler om bilavgiftene i høstens statsbudsjett. Senest i onsdagens møte inviterte de tre arrangørorganisasjonene seg til å bidra med innspill om endringer i bilavgiftene, uten å få respons.

Det er Finansdepartementet som har regi på arbeidet med bilavgiftene, men med Samferdselsdepartementet tettere på enn i mange andre avgiftsspørsmål.

Kostnadene for elbilfordelene vokser år for år – og representerer snart 15 milliarder kroner årlig i tapte inntekter for staten.

Dét tapet kan ikke hentes inn gjennom økte avgifter på bensin- og dieselbiler alene, når nybilsalget av disse biltypene er på vei under 10 prosent av totalen.

Tidligere har Finansdepartementet holdt døra på gløtt for et skifte fra dagens avgiftsfordeler til en direkte pengestøtte for dem som velger nullutslipp.