FINNSKOGENE: Det er flott å kjøre langs Skasen.
FINNSKOGENE: Det er flott å kjøre langs Skasen.

På motorsykkel gjennom Finnskogen og Femundsmarka:

Prøv MC-vennlige veier gjennom de dype skogene

Grensen mellom Sverige og Norge er 1630 km. Du får med deg en bra bit av den om du kjører gjennom østlige deler av Innlandet, gjerne på to hjul.

Publisert

Om motorsykkelkjøring har et klokt menneske sagt «4 hjul beveger kroppen – 2 hjul beveger sjela». Det merker du ikke minst om du aksler tohjulingen og kjører langs svenskegrensen nordover i Finnskogene gjennom Innlandet.

Vi startet vår tur gjennom de dype skogene på Morokulien i Magnor i Eidskog. Der står Fredsmonumentet fra 1914, som markerte 100 år med fred mellom nordmenn og svensker. Der er det et flott informasjonssenter om grensen, og der begynner fotturruta Finnskogleden.

Norges-guiden

  • Per Roger Lauritzen er redaktør av NAF Veibok og har skrevet flere reisebøker som mange NAF-medlemmer kjenner til, blant dem «Norges beste omveier», «Norges skjulte perler» og sist «Norges beste MC-turer».
  • Vi er så heldige at han også har skrevet flere reisesaker for Motor.

Der fikk vi også med oss et besøk i det vesle museet Brennarstua før vi entret motorsyklene og kjørte nordover på FV202.

I begynnelsen bar landskapet mye preg av jordbruk, men ganske snart dukket den første store innsjøen opp ved siden av veien. Vi fulgte østsiden av Nessjøen før vi svingte videre østover inn i skogene og ble ønsket velkommen til Finnskogene for alvor med et navneskilt ved veien. FV202 er en god asfaltvei med mange svinger, nettopp slik motorsyklister foretrekker. Den fortsatte gjennom skogstrakter forbi flere tjern og små innsjøer frem til den litt større Utgardsjøen i Kongsvinger kommune. Noen kilometer nord for den ligger bygdesentrumet Austmarka. Der finnes blant annet et bygdemuseum som er verdt en stopp.

Blant severdighetene er en imponerende granstokk på hele 8 kubikkmeter, «Austmarkakongen».

Sving innom Svullrya

Fra Austmarka svingte vi over på FV1992 og etter hvert over på gode grusveier nordover forbi Varaldsjøen. Nord på Varaldskogen parkerte vi syklene og tok en avstikker opp lia til Abborhøgda. Det er en gammel skogfinsk husmannsplass som ligger langs den nevnte Finnskogleden.

Åronstorpet, litt lenger nord, er også et viktig kulturminne i dette området og vel verdt en stopp. Det holdes i hevd av det lokale historielaget og Finnetunet. Vi svingte innom før vi fortsatte opp til asfalten på E16.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">HUSMANNSPLASS:</span> Abborhøgda på Varaldskogen er et flott turmål for en kort fottur.
HUSMANNSPLASS: Abborhøgda på Varaldskogen er et flott turmål for en kort fottur.

Europaveien fulgte vi så frem mot svenskegrensen. En kilometers vei før grenserøys 81 A går FV2018 nordover langs grensen, og vi fulgte etter. Det er en artig vei, som stedvis nesten går i grensegata mellom Norge og Sverige. Veien følger også den flotte elva Rotna over lange strekninger og byr på mange fine stoppesteder.

Veien fører frem til Svullrya i Grue kommune. Det er på mange måter det viktigste sentrumet på Finnskogene. Her ligger Norsk Skogfinsk Museum og den staselige Grue Finnskog kirke.

I Svullrya er det også landhandel, hotell og bensinstasjon. Vi benyttet oss av det siste, tanket opp og fortsatte langs FV1869 og FV206 til Flisa og RV2 nordover til Vålerbanen, hvor vi overnattet på det nye NAF hotellet.

Finnskogene

  • De sagnomsuste skogene starter nord for RV2 fra Magnor, i Eidskog kommune, til Kongsvinger og Skarnes.
  • De strekker seg helt opp til RV25 mellom Elverum og Trysil. Dermed omfatter Finnskogene store deler av ni kommuner i Innlandet fylke, og i tillegg store områder på svensk side av grensen.
  • Området er på vel 6000 km² og er preget av lange, slake, skogkledde åser.
  • I dalene er det ofte store strekninger med myr, og mange små elver og vann, sammen med noen større sjøer er dette med på å gi mye liv til landskapet.

Til Bergstaden

Neste dag la vi kursen mott Trysil, men ikke langs de kjedelige og stort sett snorrette RV2 og 25.

Isteden svingte vi over på de mye mer motorsykkelvennlige fylkesveiene gjennom Sørskogbygda til nordenden av Bergesjøen. Derfra ble det en del rettstrekninger med asfalt på oss også frem til Nybergsund og Trysil. Det er morsomt med variasjon!

Fra Nybergsund er det mulig å svinge over i Ljørdalen og komme enda tett på svenskegrensen langs FV2170. Den går etter hvert over i Sverige og fortsetter blant annet opp til Drevsjø i sørenden av Femundsmarka.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">VEIER FOR MC-TUR:</span> Finnskogene har store muligheter for dem som vil oppleve grenseløse skogsområder, og rik kultur, gjerne på to hjul
VEIER FOR MC-TUR: Finnskogene har store muligheter for dem som vil oppleve grenseløse skogsområder, og rik kultur, gjerne på to hjul

Dit ville vi også, men vi ville holde oss i Norge. Derfor valgte vi FV26 opp gjennom den fagre Engerdalen til Femundsmarka. Like før vi kom frem til Drevsjø stoppet vi ved Villmarks-museet på Blokkodden. Der er det blant annet vist hvordan falkefangsten foregikk i tidligere tider. Det bør flere se.

Planlegg turen med NAF

  • Detaljerte beskrivelser av kjørerutene finner du i NAF Veibok. Nyeste utgave finner du på naf.no.
  • NAF Reiseplanlegger inneholder detaljinformasjon om mange tusen steder i Norge, overnattingsplasser og en mengde turforslag. Med den kan også planlegge din reise, beregne drivstofforbruk, ta turen uten bomstasjoner og utenfor motorveier. Se reiseplanlegger.naf.no. Du vil du finne oversikt over NAFs campingplasser på www.naf.no/camping
  • NAFs nye bok Norges beste MC-turer kan du få kjøpt både på NAF sentre og i bokhandelen.

Interessant er det også å oppleve Femundsmarka nasjonalpark. En fin smakebit av den kan du få ved å kjøre opp til Elgå og besøke nasjonalparksenteret og ta en tur med rutebåten Femund II. Vi tok isteden raskeste vei mot dagens mål Røros – det er også en flott tur.

Ruta gikk langs vestsiden av Norges tredje største innsjø, Femunden, og er som sjøen – storslått.

Vi fulgte FV26 gjennom stort sett åpen fjellskog nordover til Sømådal. Der svingte vi over på FV28. Bortsett fra en sving nedenom Buvika for å komme helt ned til innsjøen holdt vi nesten strak kurs nordover gjennom Tufsingdalen.

Dalen byr både på langstrakte jordbruksområder og storslagne fjell på begge sider, blant annet den mektige Falkfangerhøgda. Den har fått navnet sitt etter virksomheten vi lærte om på Blokkodden.

Deretter dreide vi litt mer vestlig forbi Narsjøen og etter hvert kom vi ned til tettstedet Os ved Glomma. Norges lengste elv fulgte vi så på FV30 over grensen til Trøndelag, og frem til Norges eneste Bergstad og flotte Verdensarvområde.

Les også om NAF MCs tur til Nordkapp: Her er den siste saken, fra da de kom fram, med lenker til alle de andre sakene.

Langs Finnskogleden

  • Ruta er 240 km lang og går både på norsk og svensk side av riksgrensen. Leden følger mange gamle ferdselsveier og er rik på kulturhistorie.
  • Finnskogleden går fra Morokulien til Søre Osen i Trysil og er delt opp i 13 dagsetapper. Det er overnattingsmuligheter underveis i alt fra gapahuker til privat turisthytter med betjening. Det er også muligheter for å legge opp til rundturer på opptil 4–5 dager uten å tråkke i egne spor.
  • Finnskogleden er en flott mulighet til å oppleve både den gamle finnekulturen og naturen langs grensen, og lar seg godt kombinere med en motorsykkeltur

Femundsmarka nasjonalpark

  • Nasjonalparken ble opprettet i 1971 for «å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt skog- og fjellområde, å bevare landskapsformer med blant annet det særpregede dødislandskapet med blokkmark, morenerygger, sjøer og vannsystemer, og å bevare det naturlige biologiske mangfoldet med et egenartet plante- og dyreliv».
  • Den dekker et område på 597 km² mellom sjøen Femunden og svenskegrensen.
  • Femundsmarka er et eldorado for turgåere, padlere og fiskere, men området har også mye å by på for den som er interessert i kultur og historie. På Femunden har rutebåten «Fæmund II» vært i drift siden 1905. Tidligere var tømmersleping og godstrafikk en vesentlig inntektskilde, men i dag er det persontrafikken som utgjør hovedinntektskilden. Daglige avganger om sommeren er koordinert med buss fra Røros stasjon.