INGEN OPPTUR: Karbonaden er tynn og tørr og toppet med løk som i kaldt stekefett.

Veimat-testen 2018: Langebru Gjestegård

Hvorfor er det fullt av folk på dette stedet?

Parkeringsplassen er helt full, og det er så vidt vi klarer å finne en plass i det en kjører ut. Inne er det naturlig nok like fullt. Klokken er halv fem en alminnelig onsdag.

Publisert Sist oppdatert

Lokalet er mørkt og lite innbydende, selv om det er sofaer langs veggene. Du sluses inn i en smal gang langs disken.

Der ligger noen enkle smørbrød med laks, karbonader og reker, og et par bagetter. Smørbrødene er pent pyntet, men brødet er av den vanlige kjedelige sorten.

Dagens anbefalinger står på en tavle. Denne dagen er det pytt i panne, svinekoteletter og kylling.

Alt er hjemmelaget, forteller han i disken.

De plastpakkede kakene og lefsene, de ferdigstekte vaflene og wienerbrødene som helt tydelig hverken er bakt i dag eller på huset, frister ikke noe særlig.

Vi plukker i stedet med oss et karbonadesmørbrød og bestiller pytt i panne.

Maten blir servert ved bordet. Under de to speileggene ser pytt i panne ut som en skikkelig restetallerken – og det er vel strengt tatt det retten er. Her er litt ymse kjøttsorter.

Vi finner noen biter som smaker som tørrstekt steik. Baconet er hardt og seigt. Et par pølsebiter – bokstavelig talt to – er greie nok. Innimellom er det biter at det som må være påleggssalami.

Noen steder ligger de oppå hverandre som i en stabel. Litt løk hadde vært godt. Her finner vi tre-fire biter av purre.

De stekte potetene ser små og lovende ut, men har en seig hinne. På toppen er det to halvlunkne speilegg som er tørre i kantene.

Det er kanskje ikke nødvendig å nevne at ikke noe av det andre er varmt heller.

Ved siden av det to skiver ferdigskivet brød og en pakke Soft Flora. Totalen er verken god eller vellaget.

Kanskje er karbonadesmørbrødet bedre. Noen ganger blir man spurt om karbonaden skal varmes. Det skjer ikke her.

Men vi lurer fælt på hva slags karbonade det er på smørbrødet. Den er tynn og tørr og smaker av agurk. Det er merkelig, men det er vanskelig å avgjøre om den er laget av svinekjøtt eller av storfe.

På toppen er det stekt løk. Løken er feit av kaldt stekefett og smaker syrlig. Selv skivene av sylteagurk smaker alt annet enn friskt.

Ikke noe av det vi har fått er godt. Men etter at vi hadde fått vår tallerken med pytt i panne legger vi merke til at den blir tatt av plakaten. Det er med andre ord en populær rett. Til 119 kroner inkludert kaffe er det selvfølgelig en billig middag.

Men så sant du ikke velger en av dagens anbefalinger, er ikke kafeen spesielt rimelig.

Flere retter ligger tett rundt 200 kroner. (Ytrefilet til 210 kroner, svinefilet 200 og svinebiff 180.) Det er prisen på de tre anbefalingene som gjør at du kommer unna med det.

Kylling med ris og salat eller svinekoteletter med surkål – begge deler inkludert kaffe – til 150 og 151 kroner, er en god pris.

Likevel er det er vanskelig å forstå hvorfor så mange finner hit. Vi orket ikke å spise opp og ble ikke mette, bare gretne.

(Testet av Motor i mars 2018. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)

 

Powered by Labrador CMS