NORSKTOPPEN: E134 passerer over Langfossen i Etne, et av Norges høyeste fossefall (612 meter).

Foto: DANIEL REUBER

Tysk fotoblikk på norske perler:

Norge med nye øyne

Landskapsfotografen Daniel Reuber elsket først Island. Så elsket han Norge mer.

LINA SCHØYEN Redaktør Motor

Publisert 02/01 2021 - 07:00

Annonse

Daniel Reuber

Daniel Reuber (28) er utdannet grafisk designer, men jobber i dag også som fotograf. Du finner ham på Instagram under @skeye_photo.
Reuber har sterkt redusert syn på begge øynene, men ønsker ikke oppmerksomhet rundt dette. Han er opptatt av at opplevelsen av hans fotografier skal sidestilles med opplevelsen av andre fotografier.

– Mange sa til meg at hvis jeg likte Island, men ville ha høyere fjell og mer variert landskap, burde jeg reise til Norge.

Daniel Reuber ler litt på telefonen fra Köln i Tyskland. For Norge slo pusten ut av ham.

Akkurat nå kan heller ikke han reise noe særlig. Men før korona hadde han rukket flere turer til nord. Landskapet på Færøyene er også fotografert.

Forelsket i nord

Et av drømmereisemålene for framtiden er Senja.

– Jeg er forelsket i det nordlige. Alpene er nærmere meg, ja, men der er fjellene så høye at det blir mest grå stein når de er på sitt mest spektakulære. I Norge er det veldig livlige farger, og landet har en særegen kombinasjon av dramatiske klipper og fjorder.

FAVORITT: Atlanterhavsvegen er en norsk favoritt hos den tyske landskapsfotografen Daniel Reuber. Han ønsker seg tilbake for å fotografere den i røft vær.

Mest av alt elsker han lyset. Som han som fotograf er veldig avhengig av. Mer enn de fleste andre fotografer.

Det som overrasket han mest med selve reisen i Norge henger sammen med hvordan han beskriver naturen.

Annonse

Måtte rundt

– Vi kunne se på kartet at det for eksempel var 10 kilometer fra det ene til det andre stedet vi ville besøke. Og så tok turen dit tre timer! Fordi man måtte kjøre rundt fjorden.

Han elsket i grunnen det også, da han sammen med kjæresten og to venner i 2018 reiste Norge rundt i 29 dager, først og fremst i sørvest og vest. Campingplassene og fergene trekkes også fram som gode opplevelser.

– I Tyskland går veiene på en brutal måte gjennom landskapet. I Norge er det et mer harmonisk forhold mellom samferdsel og natur.

OVERNATTET: Da gjengen fra Tyskland overnattet på Prekestolen, for å kunne ta bilder uten for mange mennesker, opplevde de sol og regn – og tåke som kom sigende inn fjorden.

FOR DE FÅ: For å komme til og fra Lysebotn må du kjøre Lysevegen. Gitt hvor vakker veien er har den få turister. Men er allerede krevende med den trafikken som er der.

UT PÅ TUR: Fra parkeringsplassen som man såvidt en ørliten bit av nederst til venstre i bildet, kan man gå opp langs fossen mot Langfoss-stølen.

Daniel Reuber sier ellers at folk her i landet er vennlige, at det er dyrt å kjøpe mat og drikke, og at han ble overrasket over hvor mange turister det var enkelte steder, som Trollstigen, Trolltunga og Prekestolen. Og hvor smale veiene kunne være. Som på Lysevegen.

– Vi hadde en stor bobil. Hårnålssvingene gjorde dette til en nervepirrende og nærmest umulig kjøretur. For hvis du møter noen ...

Den tyske gjengen i det åtte meter lange kjøretøyet oppdaget litt for sent at det finnes et kart hvor veier man ikke kan kjøre med bobiler er markert. Blant dem altså Lysevegen, som han elsket mest av alt. Sammen med Atlanterhavsvegen.