– Når Høyesterett åpner døren – hvorfor lukker NAF den?

Les det opprinnelige innlegget: 

«Hva skal jeg som en svindlet Møller-kunde gjøre?»

Tilsvaret fra NAF viser at ledelsen unnlater å forholde seg til den sentrale rettsutviklingen: at Høyesterett har vurdert dieselgate-saken som juridisk relevant og tilstrekkelig dokumentert for realitetsbehandling. Det avgjørende er ikke at NAF uttrykker forsiktighet, men hva de faktisk gjør: De gjentar gamle vurderinger, overser rettsutviklingen og unnlater å gi medlemmene den oppdaterte informasjonen som nå er nødvendig for å ta et informert valg.

Møllerkundene det gjelder, må ta et valg. Kjennelsen i Høyesterett gir ingen garanti for erstatning, men den gir en reell mulighet. Da melder spørsmålet seg: Hva er det NAF mener de vet, som ikke Høyesterett har fått med seg?

NAF svarer Hamrin: 

– Vanskelig å gi et generelt råd

NAF skriver at det er vanskelig å gi generelle råd. Men NAFs oppgave er ikke å ta stilling til hva jeg skal velge å gjøre – den er å gi et faktagrunnlag for hva som nå gjelder. I andre land har NAFs søsterorganisasjoner vært sentrale aktører bak massesøksmålene. Her hjemme har NAF inntatt en posisjon der prestisje settes foran medlemmenes informasjonsbehov. Det viser en grunnleggende svikt i rolleforståelsen, og en mangel på respekt for hva en medlemsorganisasjon er.

Jeg har måttet bruke svært mye tid på å forstå saken, fordi NAF ikke vil gi sine medlemmer relevant informasjon: Oslo tingrett har fastsatt et gebyr på 10.250 kroner per deltaker i massesøksmålet, basert på 800 deltakere i hver gruppe. Hver deltaker utover dette betyr lavere gebyr – altså flere å dele kostnadene på. Gebyr til tingretten pluss 50 prosent av en eventuell erstatning i suksesshonorar er en kostnad mange av oss er villige til å ta for å få en reell mulighet til å stille VW og Møller til ansvar.

Møller svarer Hamrin: 

– Ikke noe hold i påstandene

Mange av oss har allerede båret svært store kostnader for det som tysk rett har definert som grov økonomisk kriminalitet, og som fire VW-direktører er dømt til fengsel for. Det er selvsagt at man helst ville hatt en ikke-kommersiell aktør som tok denne saken, men NAF og Forbrukerrådet har meldt seg ut – og andre med profittmotiv har tatt ballen. Det er som det er, og vi det gjelder,må ta stilling til det.

Hvis Møller skulle tape denne saken i retten, står NAF og Forbrukerrådet igjen med stor skam.

Tåkeprat fra Møller

Møller velger en nøytral og defensiv tone i sitt tilsvar, men unngår å forholde seg til sakens realitet. De kan ikke bagatellisere bort en kunde med store og dokumenterte tap, men må samtidig sikre ryggdekning før de forestående rettsrundene. Møller forsøker å svekke inntrykket av at saken er reell ved å vise til formalia, samtidig som de unngår enhver omtale av de faktiske forholdene – de dokumenterte tapene, den tekniske historikken og rettsutviklingen som nå ligger til grunn for realitetsbehandling.

Høyesterett har akseptert et søksmål basert på mangel, villedende informasjon og økonomisk tap – i dagligtale det folk flest kaller svindel. Det stempelet kan ikke Møller kommunisere seg bort fra.

Tilsvaret viser at Møller står i en kommunikativ posisjon, der ingen formulering kan være både juridisk trygg og samtidig troverdig for et bilkyndig publikum. Verken advokater eller KI kan hjelpe Møller her.

For en forbruker er dieselgate et sjeldent klart eksempel på systemisk urett, institusjonell taushet og asymmetrien mellom store kommersielle aktører og enkeltmennesker som må bære både kostnadene og konsekvensene av kriminaliteten som er begått. Når ledelsen i Møller nå ruster seg til kamp mot norske kunder som de har svindlet, er det ikke bare en juridisk strategi – det er et moralsk valg.

Integritet er å velge det som er sant og rett – også når det koster.