Audhild Viken ligger ved E39 i Jølster, Skei, 6843 Skei. Kafeen er vanligvis åpen til 16.30, men er stengt på søndager.
Førsteinntrykk
5/10
Merkelig tomt og upersonlig. Stort butikklokale i første etasje med klær, turisteffekter, julebutikk og reproduksjoner av kunstneren Nicolai Astrup.
Meny
7/10
Kombinasjon av norsk husmannskost og panerte, friterte fisk og schnitzler, pølser og dagens suppe.
Smak
6/10
Rømmegrøten er salt, og lasagnen helt alminnelig.
Pris
7/10
Alminnelig veikropriser. Både raspeballer, rømmegrøt, kjøttkaker og pølser kan fås i stor og liten porsjon.
Service
6/10
Alminnelig grei service, men det er et problem når mannen bak disken snakker dårlig norsk og like dårlig engelsk.
Barnevennlig
7/10
Ingen barnemeny, men barn kan få halv porsjon av det meste på voksenmenyen.
Hjemmelaget
7/10
Raspeballer, lasagne, lapskaus og rømmegrøt. Ellers er det mye ferdigpanert.
Drikke
6/10
Helt alminnelig utvalg av brus, kaffe og te. Glass med skummet kulturmjølk 10 kr.
Renhold
8/10
Alminnelig rent og greit.
Toaletter
5/10
Toalettpapiret mangler i holderen. Rullen står på vasken og er fuktig. Det mangler tørkepapir, og selv om det er lys, er taklampen demontert. Flere toaletter nede.
Kafeen ligger opp en trapp fra en stor butikk med turisteffekter, julebutikk og klær. Den ser så tom og forlatt ut, at vi lurer på om det egentlig er servering der. Det er vanskelig å si hva det minner om, kanskje et bingolokale eller et eldresenter.
I hvert fall ikke en kafe som skal friste med mat.
Vi holder på å snu i trappen, men får øye på en disk hvor det så vidt ligger litt småtteri.
HIT KOMMER TURISTBUSSENE: Kafé, men også med julebutikk og souvenirer i første etasje.
Overraskende nok viser det seg at de har både hjemmelaget rømmegrøt og hjemmelagde raspeballer hver eneste dag. Raspeballer er ellers et torsdagsfenomen på Vestlandet.
Bak den anonyme og tomme disken kan du ellers få kjøttkaker, hjemmelaget lapskaus og lasagne og en rekke panerte varianter av fisk og ost.
TRADISJONSMAT: Rømmegrøt og spekemat.
Rømmegrøten er for så vidt god, men altfor salt. Det er så vi et øyeblikk lurer på om vi har tatt feil og strødd salt i stedet for sukker på grøten. På en tallerken ved siden av får vi noen skiver spekemat som sannsynligvis kommer ferdigskivet i plast.
LASAGNEKIT: Det spørs om ikke lasagnen er laget av en pakke fra Toro eller lignende.
Lasagnen er rykende varm og servert i en stor, pen skål. Smaken er helt alminnelig, og vi mistenker at hjemmelaget er ensbetydende med å montere et lasagnekit med hvit saus fra posepulver og krydderblanding fra pose. Det er å strekke hjemmelagdbegrepet vel langt.
Pommes frites er et nytt lasagne-tilbehør for oss, men de er i hvert fall nylagde og sprø, selv om de er av den frosne typen. Raust med paprikapulver gjør at du nesten føler at du spiser potetgull.
Det er litt frisk salat ved siden av lasagnen, og Thousand Island-dressingen er servert i en liten kopp så du kan velge om du vil ha den på salaten eller ikke.
Flaskevannet i kjøleskapet viser seg å være feilpriset, så to asiatiske turister blir frarøvet 40 kroner for en flaske vann. Det står at den koster 25 kr, men betjeningen har glemt å sette opp ny pris. Gjestene får pengene tilbake, men det er bare takket være en årvåken bussguide som står på sitt. Betjeningen prøver å argumentere for den nye prisen.
Det er vanskelig å ha en i disken som snakker dårlig norsk og engelsk. Men med litt hjelp fra en dame som jobber i en av de andre avdelingene, får vi i hvert fall klarhet i at det ikke finnes barnemeny, men at du kan få halv porsjon av det meste på voksenmenyen. Det fører til en misforståelse så vi får halv porsjon rømmegrøt til 50 kroner, men det er likevel mer enn nok.
(Testet av Motor juni 2017. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk.)
81
80
79
83
82
74
75
78
77
72
