Er dette Norges aller kjedeligste (og beste) bil?

Motor har møtt taletrengte merke-tilhengere med morsomme historier. De som kjører Audi, Alfa Romeo, BMW, amcar-entusiastene, Tesla, Skoda, Aston Martin, Opel, Mercedes-Benz Geländewagen, Saab, Porsche, pickup-folket, klassisk MG eller kinesisk MG-elbil. Vi har møtt de som kjører i klassisk Citroën, Toyotas luksusmerke Lexus, en legendarisk Lada, spenstige Ford Mustang, en elskelig Mini, og en vill Toyota. Pluss de som må ha bilen blir pyntet til jul. Og de som har elbiler med høy kilometerstand og svært kort rekkevidde. Men nå: Møt selveste folkesjela!

Hvis det er én bil som definerer den norske folkesjela – eller hva pokker vi skal kalle det – er det en traktor med komfortable seter og kraftig varmeapparat som skiller seg ut.

Selv en av Norges rikeste mennesker – eiendomskongen Olav Thon – har i årevis foretrukket Subaru Forester framfor alt annet. Etter sigende byttet han fra Citroën «fordi han ville ha en rimeligere bil».

«Hyttebilen» Subaru Forester er kongen av dårlig vei – og både Forester og istykkerrevne veibaner er det oppsiktsvekkende mange av her i landet.

Møt «The Subaru Sisters» som ikke er søstre, trønderen som veksler mellom Forester, ATV og snøscooter og bilmannen Morten Larsen, som har kunnet velge og vrake mellom sportsbiler hele sitt liv – men som kjører Forester til butikken, Maxbo og dynga:

Morten Larsen i Holmestrand er «pensjonert biljournalist» – som likevel fortsetter å sprute blekk om bil – og som på syttende året elsker Forester som hverdagstransport.

Larsen protesterer knapt på påstander som at Forester er «litt kjedelig».

Positivt kjedelig

– Tja, i så fall «kjedelig» på en positiv måte. Subaru Forester er fri for snobberi, og er et godt valg for oss som er på jakt etter en nøytral bil., mener han.

Når du er ung skal du vise deg gjennom bilen, den skal representere deg.

– Når du når derimot kommer i en alder av 55 eller 60 år, betyr slikt mindre. Her kommer Subaru Forester inn. Modellen er populær hos gruppen jeg kaller «godt voksne», av gode grunner, ler han.

Forester-folket er en egen type nordmenn som skiller seg fra andre bilister:

– Vi liker å jobbe i hagen, snekre og ellers gjøre ting ned egne hender, om det så er småting som montering av lister og takrenner, eller planting av busker og roser. Jeg er selv opptatt av dette: Å ikke måtte hyre inn arbeidskraft hver gang man skal utføre noe i hjemmet, sier Larsen.

For selvbyggere

Forester er bygget for selvbyggere, med eget verktøyrom i bagasjedelen av bilen:

– Bilen har dessuten solid takstativ, et lastestativ med et veldig kjekt system: det står og nærmest strutter opp av taket, klar til innsats. Alt annet hiver vi inn i lasterommet: Jeg bruker et trekk, men når bilen begynner å bli flekkete og gammel gjør det lite om den er litt skitten, mener han.

Larsen skriver jevnlig om blant annet bil for Pensjonisten, medlemsmagasinet til Norges pensjonistforbund. Det japanske merket har noen fysiske fordeler som appellerer til de eldre:

– Subaru har ikke verdens beste design. Men den er praktisk. Du behøver ikke slåss for å komme ut av bilen. Setehøyden er passe, ikke for høyt, som enkelte store SUVer, og ikke for lavt, som enkelte «sportslige» biler.

Kjørestil og -komfort passer også «godt voksne»:

– SUVer er ofte litt stive i fjæringen fordi bilene er høye, mens Forester er noe lavere med grei komfort. Modelltypen har fått litt pes blant biljournalister fordi den krenger litt i overkant, men det betyr lite for oss: vi kjører jo aldri fort.

Krevende øvelse

Den krevende øvelsen som kalles «rygging med henger» blir også annerledes med en Forester:

– Derfor vil jeg verken ha turbo- eller automat-utgaven. Bare versjonen med manuelt gir har lavgir. Man kan rygge enhver henger på plass i sakte, kontrollerte bevegelser.

Larsen forteller om episoden da han skulle hjelpe en kompis å flytte. Det siste strekket viste seg å være opp en bratt bakke, mest på bar blåis. Kameratens firehjulstrukne Volvo XC90 med henger fikk bryne seg på underkjølt regn.

– Den svenske, svære SUVen sto og spant. Jeg sa: «koble fra Volvoen, vi prøver med Subaruen». Det gikk problemfritt og jeg tror kompisen måpte litt. Fordelen med Subaru er permanent firehjulstrekk. Dyrere biler har elektronikk som plutselig kan finne på å koble den ut, spesielt ved bakkestart, sier han.

Larsen hadde tidligere bruksbiler som Ford Cortina og Sierra før han i 2004 endelig fant lykken med en Forester.

Ikke så barsk, nei…

– Om Forester finnes barsk? Nei, nei, nei – dette er kun et transportmiddel. Men, jo, når jeg tenker meg om: boxermotoren avgir jo litt tøff lyd, ler han, og legger til at delene er dyre:

– Men pytt: det er jo sjelden man trenger å bytte noe som helst. På alle disse årene tror jeg at jeg bare har skiftet en bankesensor.

Egenskapene Subaru mangler har Larsen tatt igjen med sin mangeårige interesse for sportsbiler. Han startet egenhendig Norsk sportsvognklubb i år 1971 og hadde selv inntil nylig blant annet en Jaguar og en Morgan. Jaguaren er byttet ut med en nyere BMW Z4.

– BMWen skal kun benyttes på dager hvor jeg har god tid. Slike biler er ikke laget for hverdagens kjas og mas. Der vil alltid Subaru Forester gjøre det bedre.

Larsen har forresten møtt Forester-eier Olav Thon: Under et treff i lokalhistorisk forening i Asker og Bærum fikk eiendomskjempen se boken «Asker og Bærum i gamle og nye bilder», forfattet av nettopp Larsen.

– Det virket som Thon aldri ble ferdig med å bla i det verket, smiler han.

Med fullt trøkk

Subaru-søstrene?

Nesten: Siril Edvarda Johansen og moren Tone Wenche Johansen i Sømna på Helgelandskysten har kjørt Forester – eller «Forrester», som Siril sier det med fullt trøkk – lenger enn lengst, og kanskje lenger enn noen i Norge.

– Vi bor jo landlig til og vintrene kan, som mange andre steder i Norge, være utfordrende. Subaru er rett og slett vanvittig gode biler med lite tull, mener Siril.

Hun og samboeren bor på samme eiendom som moren, og på gårdsplassen står Subaruene på rekke og rad. Det familiære forholdet til Subaru fødtes med moren, som jobber med postombæring og «er avhengig av å komme seg fram under alle slags forhold langs Helgelandskysten».

For rundt 35 år siden tjuvstartet hun med småbilen Subaru Justy i to omganger, fortsatte med et par Impreza, før hun endte med en rugg av Forester som kjørte nær 578.000 kilometer. I fjor ble bilen pensjonert og parkert i ly av fjøsveggen på familietunet.

– Etter mors gode opplevelser falt mitt eget bilvalg naturlig, sier Siril. For fem år siden handlet hun selv en nokså pent brukt Forester fra 2003. Denne overtok like godt moren i fjor, og kjører den ennå. Posten skal fram!

– Den typiske Forester-eier må vel være oss som forventer at bilen tåler en støyt. At du setter deg inn i en traktor som kommer fram nær overalt. Samtidig ønsker Forester-folket plenty med plass, men ingen typisk stasjonsvogn, sier Siril.

Omvendt historie

Vegard Furunes Brenntrø i Trøndelag har en litt omvendt Forester-historikk sammenlignet med mor og datter Johansen.

Han er fersk i Forester-faget og kjøpte sitt eksemplar for knappe, kjappe seks måneder siden, men har likevel rukket å påføre åket mer enn 40.000 kjørte kilometer – på bare rundt 180 dager.

– Årsaken er at jeg bruker Foresteren til alt mulig, fra jakt og fiske til jobb og ferie, ler Brenntrø, som også ratter ATV og snøscooter.

Han mener å huske at «det er forsket på» at den typiske Forester-eieren er en gubbe som har bikket 60 år, men er selv et yngre eksempel på unntak som bekrefter regelen.

– Forester er jo ingen utpreget ungdomsbil. Pålitelighet og fremkommelighet er topp, så lenge man tar vare på bilen, minner han om.

Drivstofforbruket er han derimot mindre imponert over.

Slurper suppe

– Den slurper liksom over literen per mil uansett kjøring, og med de bensinprisene vi har her i landet, blir den langt fra billig i drift, sier Brenntrø.

Andres påstand om at Forester er «fri for snobberi» oversetter han helst til lettere trøndersk: «jåleri».

Jakten på vilt kan virke enklere enn jakten på den perfekte bilen. Likevel:

– Bortsett fra alt tullet enkelte Forester-eidere opplevde for noen år siden med den gamle dieselmotoren, er det lite å klage på, avslutter Brenntrø.