Vi med vinterbilmoro:
Snø er null problem – bilen er plogen
Se entusiastbilene med egenskaper som truger, snøskutere og hundesleder. Syv på topp: fra Porsche til Saab og Subaru.
Absolutt ingen trenger en overdimensjonert SUV for å overleve vinteren.
Selv ikke små pyser som befolker dem.
Hvorfor gjemme seg bak rattet på en Temu-tanks, når en mer kompakt vinterbil penetrerer snømassene med litt mer sjarm og smidighet?
Og: Hvorfor insistere på firehjulsdrift, når du ofte greier deg med forhjulstrøkk?
Begrepet «vinterbil» beskriver en farkost med egenskapene til både ski, sparkestøtting og plog, og som er konstruert like nøysomt som en igloo. Ingeniører med iskalde blikk har skapt mektig magi hos Lada, Subaru, Saab, Fiat, Citroën og andre.
Her ruller Motor ut sju vinterbiler med godt grep om snømasser og terrengentusiaster:
1: Fiat Panda
Vintrene er særs bratte i de italienske Alpene i vest, Dolomittene i øst og Appenninene i sør.
På tampen av 1970-tallet fikk Fiat den kompromissløse formgiveren Giorgetto Giugiaro til å tegne en brutal back-to-basic, kasseformet skapning. I 1980 sto Panda klar. Så gikk merket til 4x4-spesialisten Steyr-Puch og slapp terrengversjonen tre år senere.
I løpet av 43 år har over 800.000 sjeler hentet hjem hver sin firehjulsdriftede Panda.
På de første modellene koblet firehjulsdriften inn uten differensial, og Fiat anbefalte kjøring i moderate hastigheter.
Entusiaster kan lete opp overlevende eksemplarer med motorer på 965 kubikk (48 hester) eller 1108 ccm (54 gamper). Prisene stanger opp i 350.000 kroner. Med på kjøpet får du bakkeklaring på 18 cm, egenvekt på lette 740 kilo – samt knøttklasse-ledende klatreferdigheter i opptil 50 prosent helning.
2: Citroën DS
Citroën pådro seg tidlig rykte som vinterførevinner. Ingen andre stilte til rallystart med 3,12 meter akselavstand på en 4,8 meter lang bil. I tillegg er bakakselen 20 centimeter smalere enn forakselen.
Filosofien om «et hjul i hvert hjørne» ga merket best veigrep uansett ekle overraskelser.
Dekkkjempen Michelin eide Citroën-fabrikken fra 1934 til 1974 og utviklet et eget vintermønster til DS – som skal ha vært verdens første lavprofildekk. Aller viktigste fortrinn er likevel Citroëns patenterte hydrauliske fjæring, som nøytraliserte rallyløypenes uvennlige ujevnheter.
DS – i sivil og rallyversjon – kan heves skyhøyt, som en terrengbil. Om ett hjul punkterer, gjør hydraulikken at bilen kjøre videre med konstant bakkeklaring på tre hjul.
Les om flere bilentusiaster her!
-
Vi med vinterbilmoro:
Når bilen er plogen
-
Løp og kjøp:
Her er entusiastbilene som stiger i pris
-
Vi som kritiserer nybiler:
– Bedre enn Tesla på alt som betyr noe
-
Punktum satt:
Porsche-entusiast fikk avslag fra Høyesterett
-
Vi med Porsche uten like:
Farens gamle dressjakke ble Porsche-setetrekk
-
Vi som poserer med «ny» bil!
Tatt på fersken? Nei, Opelen er til meg
-
Vi som «gillar» Volvo 164:
Amerikansk glis? Nei, en grom Volvo
-
Vi som liker Kina-biler:
Lager Kina de morsomste bilene?
-
Vi som pimper Teslaen:
Hvem er Norges frekkeste Tesla-eiere?
-
Vi som hyller 340:
Er dette Volvos svar på Pippi Langstrømpe?
3: Subaru
I over 50 år har Subarus innsatsvillige firehjulsdrift – med over 55.000 norske kunder – kravlet seg fram på elendige veier fra nord til sør.
Japanerne var verdens første med serieproduksjon av 4x4-personbiler allerede i 1972, ifølge dem selv.
Ute i verden er Subaru fortsatt blant merkene som selger flest biler med drift på alle fire. Bak rattet kan eierne gruble over at Subaru opprinnelig baserte seg japansk flyteknikk, i likhet med Saab.
4: Saab 96
Tidlig markedsfører Saab seg som «Vinterbilen».
«Kulde er en illusjon»-genene ligger i modellen 96. Minimalt frontareal gjør at svensken moser gjennom snømasser som en knyttneve. Egenvekt på mindre enn 900 kilo, i knall kombinasjon med en Ford V4-motor på 1,7 liter, gir følelsen av vinterrally uansett livssituasjon.
Mangeårig Saab-rallymester Erik Carlsson var en av flere førere som sørget for solide Saab-seire på snø. Gubben fikk tilnavnet «Carlsson på taket» etter et berømt velt under glattkjøringskurs i Nord-Sverige.
5: Saab 900
Saab kom seg aldri på firehjulstrøkk-kjøret før fabrikkens siste krampetrekninger. Til gjengjeld argumenterte de svenske ingeniørene friskt for forhjulstrekkets guddommelige egenskaper.
Godt hjulpet av at 60 prosent av bilens vekt lener seg på forhjulene:
«Derfor drar bilen seg opp bakker, tar seg fram i løssnø og holder stø kurs der andre slenger med bakenden», lover brosjyren fra 1979.
Og den har en het bonus: «Førersetet varmes opp straks man setter seg».
6: Lada Niva
For snart 50 vintre siden ble Lada Niva sluppet løs på verden. Selv om firehjulstrekkeren fra starten i 1977 var rigget for vemmelige værforhold i Sibir, Uralfjellene og Kazakhstan, ble den kjapt en eksportsuksess på høyde med russisk vodka.
Karosseriløsninger som det kamskjellformede panseret er lånt fra Fiat 127. Blink- og parklys over hovedlysene gjør designen uvanlig og egenartet.
Nivas styrke er likevel permanent, djevelsk firehjulsdrift som tåler juling.
Bakkeklaring på 25 centimeter gjør Niva egnet til vannstand over halvmeteren. Sovjetunionens fall på 1990-tallet ga uant luksusbonus som setervarmere, CD-spiller og elektriske vindusheiser.
7: Porsche 911 Carrera
Porsche 911 Carrera gjør samme jobben som en SUV, bare noe mer stilfullt.
Uansett årgang er den firehjulsdrevne versjonen av 911 ettertraktet blant alle som skal over tregrensen – eller bare opp fra butikken i dalen.
Du trenger ingen pompøs hytte med integrert, oppvarmet garasje. En nedsnødd 911 kjører seg løs, så lenge du får spadd fram døren.