Det var antatt, eller fryktet, at årets forslag til statsbudsjett ville innebære en fjerning av ladehybriders avgiftsfordeler. Dette skjedde ikke. I stedet foreslår Regjeringen å redusere vektfradraget for disse bilene fra 15 til 10 prosent.
Den varslede merverdiavgiften på elbil-kjøpesummer over 500.000 kroner er imidlertid på plass, som ventet.
Men det er også åpnet for å ta inn mer penger på andre måter:
– I år blir det betalt inn 12,9 milliarder kroner i bompenger. Neste år åpnes det for å ta inn 16 milliarder kroner. Det er et tall vi aldri har sett før i bompengeinntekter, og vil bety at for mange vil bompengeregningen øke, sier NAFs administrerende direktør Stig Skjøstad.
Elbilister, spesielt, må betale mer i bompenger dersom regjeringen får gjennomslag. Det foreslås en grense for elbiler på inntil 70 prosent av taksten for fossilbiler. I dag er denne grensen på 50 prosent. Samferdselsdepartementet viser til at andelen elbiler øker raskt og foreslår derfor å heve grensen. Det er lokale myndigheter som fastsetter bompengetaksten, og som avgjør om de vil øke taksten for nullutslippskjøretøy.
Rabatt for elvarebiler
Følgende øvrige punkter er sakset direkte fra budsjettforslaget:
Regjeringen foreslår å øke satsene i omregistreringsavgiften for elbiler til samme nivå som for øvrige personbiler.
Regjeringen foreslår å likestille elbiler og andre biler i beskatningen av firmabiler. Det vil si at regjeringen foreslår å fjerne verdsettingsrabatten for elbiler, som per 2022 er på 20 prosent.
Regjeringen vil etablere nasjonal ordning med miljørabatt for elvarebil ved bompasseringer.
Ifølge NTB leverer heller ikke Regjeringen på løftene om å kutte avgifter som treffer folk flest, som drivstoffavgiftene. Samtidig som CO2-avgiften økes, kuttes veibruksavgiften, men effekten på pumpeprisene blir null, ifølge regjeringen. Dette til tross for at regjeringen har lovet avgiftskutt i regjeringserklæringen, skriver nyhetsbyrået.
– Det er ingen tegn til at energikrisa vil gi seg. Vi har etterlyst avgiftskutt og kontantstøtte til bileierne, som en viktig håndsrekning i en vanskelig situasjon. Her glipper regjeringen på en viktig sak for mange, spesielt i distriktene, sier NAFs Stig Skjøstad.
Investeringer utsettes, og både Nye Veier og Statens vegvesen får strammere rammer fremover.
Tallene ser slik ut: 39,5 milliarder kroner foreslås til veiprosjekter i statsbudsjettet for 2023, ned 376 millioner kroner fra 2022.
Og flere store veiprosjekter settes på vent, deriblant når det gjelder Oslofjordtunnelen.
– Ambisjonene er lave. Eneste lyspunkt er at det ikke kuttes i igangsatte veiprosjekter, noe som er viktig. Men det er en fattig trøst når prosjekter blir skjøvet ut i tid, samtidig som de store pengene til vedlikehold uteblir. Vi har etterlyst en skikkelig satsning rassikring og fylkesveiene, men heller ikke her leverer regjeringen, sier Skjøstad.