STADIG MULIG Å FÅ TAK I: Shell er en av leverandørene som selger 98 oktan. Vil det fortsette slik?Foto: KJELL PETTER EIDSTEN
E5- og E10-bensin:
Får vi beholde 98 oktan? Dette sier de store kjedene
Overgangen til E10-bensin er blitt en hodepine for eiere av eldre biler. Mange frykter at dagens alternativ, 98 oktan, skal bli enda mer utilgjengelig.
Akkurat hvor mange norske biler som er rammet, er litt uklart. Tommelfingerregelen er at man må være oppmerksom hvis bensinbilen er laget før 2011. Et anslag fra Opplysningsrådet for veitrafikken tyder på at det kan dreie seg om rundt 170.000 biler.
Og det er blitt langt færre utsalgssteder som tilbyr 98 oktan.
I 2010 var det over 1700. Nå er det rundt 400, ifølge Hilberg Ove Johansen.
Stort behov
Amcar-lederen vil ha det som kalles «sikringskvalitet» – at noe
gjøres for å garantere at 98 oktan fortsatt vil være tilgjengelig. Han har
derfor drevet utstrakt lobbyvirksomhet i lang tid, for å påvirke myndigheter og
leverandører.
Dette gjør han ikke bare på vegne av Amcar-miljøet. 98
oktan er nemlig viktig for båter, småmotorer, motorsykler, veteranbiler generelt – og den delen av Norges bilpark som består av litt eldre
kjøretøy, med eller uten entusiastfaktor.
– Vi har bedt om en lov som sier at den som selger
bensin, også må selge 98 oktan, sier Johansen.
– Men det er et fritt marked, der kommersielle
aktører kan selge hva de vil?
– Prinsipielt skulle man ikke trenge å regulere markedet, og
det er ikke forbudt å selge drivstoff uten etanol. Men siden det nettopp er en
regulering som gjør at vi har et problem, så krever vi at det må reguleres forsvarlig.
Ikke som nå, sier han.
Annonse
Mulige justeringer
Han tilføyer:
– Vi har jo også en nasjonal ladestrategi – så hvorfor ikke en nasjonal
strategi for hvor mange stasjoner som må føre 98 oktan?
To andre konkrete forslag er ...
● fritak for omsetningskravet, i praksis at 98 oktan ikke
teller med når leverandørene gjør opp regnskap for hvor mye biodrivstoff som er
blandet inn, pluss
● at veibruksavgiften sløyfes for 98 oktan, for å gjøre
produktet mer attraktivt å selge.
Så langt har Johansen talt for døve ører – les hva departementene svarer nederst i saken.
Ikke et krav
Allerede i 2016 vedtok Stortinget at E10 skulle være bransjestandard fra 2018. Slik ble det likevel ikke, blant annet fordi myndighetene mente at bilparken ikke var moden for det ennå.
Så skjedde det noe i løpet av vinteren 2023.
Fagsjef Kjartan Berland i Drivkraft Norge – der de fleste norske drivstoffleverandører er organisert – forklarer:
– Flere av våre medlemmer tok opp dette. De kom til å starte med E10. Dermed kom denne bensinen ut på markedet i vår, sier fagsjefen.
Siden har diskusjonen gått, og Berland har svart på spørsmål i øst og vest. Men han presiserer:
– Det finnes ikke noe innblandingskrav. Det er et generelt omsetningskrav om at det skal være minimum 17 prosent biodrivstoff i det totale volumet av drivstoff som brukes i veitrafikken.
Drivstoffet som selges i Norge, er fordelt på 75 prosent diesel og 25 prosent bensin. Diesel har betegnelsen B7, som indikerer at den kan inneholde inntil 7 volumprosent biodiesel. Her kan det også blandes inn hydrogenbehandlet vegetabilsk olje (HVO), opp til 40–50 volumprosent, men HVO er i dag vesentlig dyrere på det internasjonale markedet enn vanlig diesel.
Dermed er det opp til drivstoffleverandørene å fordele slik at totalmålet på 17 prosent nås – ut fra tilgang på biokomponentene som kan blandes i bensin og diesel, og med hensyn til at det fortsatt skal være lønnsomt.
Salget av 98 oktan ligger i dag på 2–3 prosent av bensinandelen.
Her ligger det kanskje trøst for de bekymrede: En innblanding av bioetanol i
98-bensin vil monne lite.
På den annen side kan det bety at det
er lite å tjene på å opprettholde tilbudet.
Hva som skjer videre, blir gjetninger. Også for Berland.
– Jeg skal ikke spå, for dette må hver enkelt markedsaktør
vurdere. Men jeg er sikker på at drivstoffaktørene alltid vil vurdere hva som etterspørres i markedet, og hva som skal tilbys av produkter på det enkelte utsalgssted, sier han.
Ballen ligger altså hos drivstoffleverandørene. Det er
totalt tre som selger 98 oktan i noen skala i Norge:
● Certas Energy Retail, som driver Esso-stasjonene.
● ST1, som driver Shell-stasjonene.
● Reitan Retail-eide YX og Uno-X.
Fra to av disse kommer en generell observasjon som kan være
litt oppløftende: Salget av 98 oktan har økt i 2023.
– Jeg kan bekrefte at vi har en betydelig økning i salget
av Esso Supreme+ 98 i forhold til tidligere år, sier Lars Sigurd
Østbye, daglig leder i Certas Energy Retail.
Kommunikasjonssjef Lillian Aasheim i ST1 sier omtrent det
samme, selv om ingen av dem kvantifiserer.
Gjør dette at de vil fortsette å selge 98 oktan?
– Vi fortsetter å tilby 98 til våre kunder og har ingen
planer om å fjerne dette produktet fra vårt sortiment, sier Østbye.
– For oss er 98 oktan V-Power en naturlig del av tilbudet
til våre kunder. Så svaret er at vi ikke har noen planer om å stramme inn, sier
Aasheim.
Annonse
«Den veien utviklingen går»
Jens Haugland, leder for Uno-X Mobility Norge, snakker
på vegne av både YX og Uno-X. Han er ikke like bastant.
– Det vil ikke komme noen endringer fra vår side med hensyn
til tilbud av E5 per nå, sier han.
Men han tilføyer:
– Jeg skal være ærlig på at E5 mest sannsynlig vil bli
utfaset etter hvert. Det er den veien utviklingen går.
Kanskje er Circle Ks strategi en indikasjon på nettopp det – hvor
utviklingen går. Denne leverandøren avviklet 98 oktan allerede i 2016.
– Det var flere årsaker, men det kan oppsummeres med lavere
etterspørsel år etter år, og at kun et fåtall av drivstoffterminalene i Norge
lagret 98 oktan. Dermed ble det mer og mer krevende å distribuere produktet ut
til stasjonsnettverket. Tankene og pumpene på stasjonene våre ble derfor
omdisponert til andre drivstoffprodukter med større gjennomstrømming. 98
utgjorde på slutten en svært liten del av vår drivstoffomsetning, sier kommunikasjonssjef
Knut Hilmar Hansen.
PS:
Motor har sett, og fått en rekke henvendelser om, stoffer som angivelig skal løse alle problemer. Det vil si tilsetninger man kan helle på bensintanken.
Vi spurte personene som er intervjuet ovenfor, om disse. Alle var avvisende.
For å si det med Hilberg Ove Johansen i Amcar Norge: «Vi har snakket med bransjen. Svaret vi får, og det stiller vi oss bak, er at de allerede har alt som skal være i drivstoffet. Hadde det vært noe annet de kunne blande inn, hadde de gjort det selv.»
Klima- og miljødepartementets kommentar til Motor:
Omsetningskravet til veitrafikken setter ikke krav til bruk av E10. Omsetningskravet er et generelt krav der omsetning av flytende drivstoff til veitrafikken, bensin og autodiesel, samlet sett må inneholde minimum 17 prosent bærekraftig biodrivstoff gjennom et kalenderår.
Det er opp til omsetterne hvordan de ønsker å oppfylle det generelle omsetningskravet om bærekraftig drivstoff. Når bransjen har valgt å tilby E10, det vil si innblanding til inntil 10 volumprosent bioetanol i bensin, er det et valg som bransjen selv tar. Det er selvfølgelig blant annet for å overholde kravet på 4 volumprosent i nevnte forskrift. Innblandingen er altså høyere enn dette kravet i forskriften.
Jon Berg, kommunikasjonssjef
Samferdselsdepartementet viser til sitt svar til Amcar Norge:
Kvaliteten på drivstoff er regulert i produktforskriften. Det er forskriftsfestet at minst 4 volumprosent av totalt omsatt mengde drivstoff til veigående bensinkjøretøy per år skal bestå av biodrivstoff. At bransjen nå velger å tilby E10, det vil si innblanding av inntil 10 volumprosent bioetanol i bensin, er et valg som bransjen selv tar, blant annet for å overholde kravet på 4 volumprosent. Innblandingen av etanol er altså høyere enn kravet i forskriften.
Salg av drivstoff foregår som kjent i et marked, og når bransjen nå velger å blande inn 10 prosent etanol i bensin, er det rimelig å anta at de har lagt forretningsmessige forhold til grunn.
Statens medvirkning i dette markedet er å etablere noen rammevilkår, mens bransjen gjør sine vurderinger og tilpasninger innenfor disse rammene. Regulering av dette markedet for å sikre tilgang til 98 oktan E0 over hele landet, ville i praksis bety at staten skulle pålegge bransjen å tilby et produkt bransjen ikke finner regningssvarende å selge.