På tur langs Soot- og Grasmokanalen

Per Roger Lauritzen – en kjentmann av de sjeldne

• Per Roger Lauritzen er redaktør av NAF Veibok og har også skrevet en rekke populære reisebøker. To av disse bøkene har ligget på bestselgerlistene denne våren og sommeren, «Norges beste omveier» og «Norges vakreste bilturer».
• I sommer kan du på motor.no lese om flere reisemål i Norge, ført i pennen og håndplukket av Lauritzen, noen av dem fra boka med tittelen «Norges skjulte perler».
• Dette er lesestoff du trygt kan la deg inspirere av, for få kjenner landet som redaktøren av veiboka. Per Roger Lauritzen elsker livet langs veien og deler med glede sin kunnskap og mange erfaringer.

Det er utrolig flott å padle en kajakk eller kano gjennom et belte av vannliljer.

Det kan du oppleve ute på den langstrakte innsjøen Mortsjølungen på grensen mellom Innlandet og Viken fylker.

Da er du omtrent midt på det imponerende kanalanlegget.

Det strekker seg fra innsjøen Skjervangen i Eidskog kommune i Innlandet til innsjøen Setten i Aurskog-Høland kommune i Viken fylke.

Attraksjonsskiltet som forteller om dette anlegget står ved Monsrud på FV21 i Eidskog og leder inn på en kilometers bygdevei, og frem til de nederste slusene. Der er det en liten parkeringsplass og et par opplysningsskilt som forteller om kanalsystemet. Parkeringsplassen ligger ved sluse nummer 4 og det er en god sti som fører frem til de nærmeste slusene høyere og lavere i terrenget.

Les flere reisesaker på Motor:

• 

  Motors reiseklubb i september 2024:

  Bli med langs den legendariske Silkeveien

• 

  Motors reiseklubb i september:

  Dra på høsttur til Alpene og vakre Salzburg

• 

  Statens vegvesen:

  Hit reiser nordmenn på bilferie i sommer

• 

  Motors reiseklubb:

  Den skjulte perlen langs Genèvesjøen

• 

  Motors reiseklubb:

  Fantastisk rund­reise i Slovenia, Kroatia og Italia

• 

  Statens vegvesen:

  – Det skal bli færre og bedre rasteplasser

• 

  Motors reiseklubb: Sveits

  Fantastisk reise med tog

• 

  Motors reiseklubb: Andalucía

  De aller beste opplevelsene

• 

  Nord for Atlanterhavsveien:

  Norge på sitt mest storslagne

• 

  Klart for bilferie:

  Trygg tur med hund i bur

Det er kun sluse 4 som er restaurert slik den opprinnelig så ut. De andre 15 slusene er til dels svært forfalne, men det er allikevel ikke vanskelig å se storheten i dette anlegget som ble bygget på 1840 -tallet.

Vil du oppleve hele anlegget bør du imidlertid gjøre som min kollega, Hans Ivar Lynne, og undertegnede og ta med kajakker og sette av hele dagen til turen. Vi tok med oss traller til å transportere farkostene, og dels dro og dels padlet oss langs det anlegget.

Det viste seg å være en flott opplevelse.

Imponerende pionerprosjekt

Før midten av 1800-tallet måtte tømmer fra Hedmark til Halden fløtes ned Mangenvassdraget og så via Sverige. Det var en lang og fordyrende omvei.

For å unngå denne ledet den legendariske kanalbyggeren Engebret Soot (se ramme) et omfattende prosjekt med å bygge en vannvei fra innsjøen Skjervangen i Mangenvassdraget til innsjøen Skjetten.

Derfra kunne man sende tømmeret nedover Haldenvassdraget via innsjøen Mjermen, Mjerma og Hølandselva til Skulerudsjøen. Problemet var å få tømmeret over vannskillet.

For å få til det ble først elven Skjølåa kanalisert. Den går fra Innsjøen Mortsjølungen via Steintjenn til Skjervangen.

Med enkle midler bygde Soot og folkene hans 15 sluser av lokal stein og tettet med mose. Dette var de første slusene i Norge.

Tømmeret fra Hedmark kunne så bli sluset opp i den vel to kilometer lange innsjøen Mortsjølungen. Der ble det tauet over, og så sendt på en hestetrukket trallebane ca. 1,5 kilometer opp til den oppdemmede innsjøen Tvillingtjenn. Fra den kunne tømmeret fløtes vestover ned i innsjøen Gulltjenn, via en kanal. Videre gikk tømmeret gjennom en vannrenne ned i Setten.

Sommeren 1849 kunne kanalen innvies. Strekningen fra Skjervangen og opp i Mortsjølungen er senere kalt Soot-kanalen til minne om konstruktøren. Resten av strekningen kalles Grasmokanalen.

Engebret Soot drev anlegget frem til 1866 da han solgte det til Saugbruksforeningen for 15 000 spesidaler. Anlegget ble forbedret en del opp gjennom årene, og det ble bygget en ekstra sluse. Hestene på trallebanen ble erstattet av motorer og vannrenna fra Gulltjenn av en tømmerrenne.

I toppåret 1920 ble det transportert 222 768 stokker gjennom kanalen. Slusene var i drift frem til 1932 da de ble erstattet av lastebiltransport.

De ble restaurert i 1959 da Saugbruksforeningen var 100 år, men ble dessverre mye ødelagt i en flom i 1977. Sluse nummer 4 er siden reparert, men de fleste andre er som nevnt i sterkt forfall.

Trallebanen er dessverre også vekk, og kanaler og tømmerrenner videre fra Tvillingtjenn og Gulltjenn er det bare små rester igjen av.

Variert tur langs kanalen

Fra sluse 4 begynte vi med å forsøke å padle nedstrøms til Skjervangen for å få med oss starten på kanalen. Det viste seg å være litt vanskelig siden det var svært lite vann i elva da vi var der.

Isteden lastet vi kajakkene på trallene og dro dem langs Sootkanalvegen opp til Steintjenn. Der er det fint å sette utpå ved brua, og vi kunne også padle et stykke tilbake på kanalen til den øverste slusa.

Turen over den vesle innsjøen Steintjenn var en ren fornøyelse. Det gikk også greit å bære kajakkene de få hundre meterne opp langs elva og restene etter slusene nedenfor demningen ved Mortsjølungen.

Hele veien kom vi tett på de gamle slusene og det var lett å se at her må det ha vært mye slit med spade, hakke, trillebor og de andre enkle redskapene datidens kanalbyggere hadde å hjelpe seg med.

I kontrast til det var vår padling over den vel to kilometer lange innsjøen en ren fornøyelse, og bød blant annet på høydepunktet, padlingen gjennom vannliljene.

Fra østenden av Mortsjølungen var det frem med trallene igjen og vel 1,5 kilometer med trilling på god kjerrevei frem til FV21. Der var det et par hundre meter på asfalt før vi kunne sette utpå i Tvillingtjenn.

Den innsjøen var også en flott padleopplevelse i starten. Den østre delen av innsjøen er dessverre nesten gjengrodd av flytende torv så vi måtte lete litt før vi kom frem til kanalen mot Gulltjenn. Den er tilstoppet av nedfalne trær og en beverhytte så der kom vi ikke videre. Vi ble isteden enige om å se på den siste strekningen til fots. Det er fint det også.

I begynnelsen av august hvert år går det forresten en turmarsj fra sluse 4 til Setten. Det er sannsynligvis også en flott måte å oppleve både Soot- og Grasmokanalen på.