– Vi kunne bygget dobbelt så mange lade­stasjoner

Utbyggingen av den nødvendige ladeinfrastrukturen for å takle en elektrifisert bilpark møter mange utfordringer. En av dem løses ved å pøse offentlige penger inn i bygging på steder hvor ikke marked og etterspørsel kan finansiere gildet. En annen hovedutfordring – tilstrekkelig kapasitet der etterspørselen er størst – kunne være håndtert med raskere saksbehandling i nettselskaper og kommuner.

– Vi kunne bygget 650 ladestolper i år, men ender på rundt halvparten, fordi saksbehandlingstiden er så lang i kommunene og nettselskapene, sier Stian Mathisen, næringspolitisk leder i Recharge, til Motor.

Behandlingstiden for å få godkjent nye utbygginger varierer, men er opptil to år mange steder. Og veldig ofte gjelder regelen: jo større kommune, jo lengre ventetid.

– Et hurtigløp på saksbehandlingen ville hatt stor effekt, sier Mathisen.

Inn i køen

Når ladeselskapene søker om å få bygge en ladestasjon, med vurdering av tomtespørsmål og ikke minst kapasitet i strømnettet, skal søknaden inn i en kø med en haug andre utbygginger som oftest haster like mye.

– Vi presenterer ikke dette som noe slags krav om prioritet i køen, men det er en påpekning av hvordan bruk av offentlige ressurser på dette området kunne hatt stor effekt. Hvis situasjonen for de andre ladeselskapene er omtrent den samme som den er for oss, så ville kort saksbehandlingstid betydd 1000 ekstra ladestasjoner, hvis vi ser på tallene for 2021, sier Mathisen.

I forrige uke varslet Enova at det kommer utbyggingsstøtte til ladestasjoner i 55 nye kommuner, slik at det bare er 15 kommuner som fra 2023 ikke vil ha offentlig tilgjengelig hurtiglader.

Utredninger fra NAF viser at utbyggingsbehovet er aller størst der trafikken er høyest, nemlig langs de store hovedfartsårene.

Særlig i fellesferien kan ladekøene bli mange og lange for reisende langs E18 mellom Oslo og Kristiansand, eller på strekningene mellom hovedstaden og Trondheim.

Kraftig voksende

Selv om det kommer ladere på plass i hver minste bygd, er det samlede behovet for flere ladestasjoner kraftig voksende.

– Nå er det 115 biler per hurtiglader. 2021 var det første året hvor vi fikk flere biler per hurtiglader enn vi hadde året før. Og tallet bare øker, fordi salget av elbiler stiger mye raskere enn utbyggingen av ladestasjoner, sier Mathisen.

Det er i dag vel 4000 hurtigladere i Norge. Statens vegvesen har i sitt kunnskapsgrunnlag for regjeringens arbeid med en nasjonal ladestrategi, anslått et behov i 2030 på opp mot 14.000 hurtigladere (pluss 2000 for tunge kjøretøy).

PS: Stortinget vedtok i forbindelse med Nasjonal transportplan-debatten sist sommer at regjeringen skulle presentere en helhetlig ladestrategi. Motor får opplyst at den trolig vil være klar i november/desember i år.

55 kommuner får Enova-støtte:

Disse 15 kommunene vil fortsatt mangle hurtigladere