REAGERER: Gunstein Instefjord, fagdirektør for handel i Forbrukerrådet.

Bilkjøper må betale 800.000 kroner:

– Dette fremstår som voldsomt

Både NAF og Forbrukerrådet reagerer på den høye regningen bilkunden Eirik Skjærseth sitter igjen med etter at han tapte mot bilforhandleren sin.

Publisert

Eirik Skjærseth vant i Stavanger tingrett i fjor, og fikk hevet kjøpet av en Range Rover Sport til 1,2 millioner kroner.

Men merkeforhandleren Hellestø Bilpaviljongen anket, og Gulating lagmannsrett kom til stikk motsatt resultat. Skjærseth får ikke heve kjøpet likevel. Han må derfor beholde en bil han mener ikke er ferdig reparert.

Han må dessuten betale egne og bilforretningens saksomkostninger, på totalt ca. én million kroner.

På toppen av det, må han også betale 212.000 kroner til bilforhandleren for leie av en lånebil som lagmannsretten mente han beholdt for lenge, og for oppbevaring av Skjærseths bil hos bilforretningen.

Da Hellestø mente bilen var ferdig reparert, nektet Skjærseth å hente den – og dermed har bilen blitt stående hos bilforretningen i halvannet år. Bare denne oppbevaringen får bilforretningen 35.000 kroner for, ifølge dommen.

– Voldsomt

– Dette fremstår som voldsomt, og kan være svært tyngende for en privatperson som taper saken, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør for handel i Forbrukerrådet, og fungerende forbrukerpolitisk direktør.

På Motors forespørsel har han og advokat Jens Christian Riege i NAF Advokat, som er NAFs advokatkontor, sett på dommene som altså endte med stikk motsatt resultat.

De begge understreker at det ikke er uvanlig at ankebehandlingen gir motsatt utfall, også i forbrukertvister.

– Vurderinger tas på bakgrunn av sakenes faktiske opplysninger. Men også skjønn. I denne saken synes det som at lagmannsretten i større grad enn tingretten har gått inn på eksistensen og betydningen av de enkelte feilene, sier advokat Riege i NAF.

Han understreker at han ikke kjenner saken ut over Motors omtale og de to dommene.

– Ikke vanlig

Jens Christian Riege anbefaler imidlertid de som får lånebil fra forhandler under reparasjoner og utbedringer om å følge det som er avtalt, og ikke beholde bilen utover avtalt tid, eller utover det man i henhold til forbrukerkjøpsloven kan gjøre.

Han synes likevel pengekravene fra forhandleren i denne saken er høye. De er også sjeldne.

– Det er ikke vanlig at det kommer krav om dekning av lånebil og for oppbevaring av den reparerte bilen, sier Riege, og fortsetter:

– Jeg synes umiddelbart det høres strengt ut at kunden i en tvist som dette skal dekke kostnader til oppbevaring av bilen.

Advarer

Forbrukerrådets Gunstein Instefjord kjenner ikke til lignende tilfeller hvor en kunde i en tvist er dømt til å betale så høye utgifter for leie av bil og for oppbevaring av bil.

– Hva viser denne saken om hvor skummelt det kan være å gå til sak mot en næringsdrivende? Fra å få hevet kjøpet i tingretten, til å få en regning på ca. 1,2 millioner kroner i lagmannsretten?

– Det er alltid forbundet med en risiko å ta en sak til retten, og det finnes ingen garanti for seier, sier Instefjord – og kommer med en advarende pekefinger:

– Forbrukere bør tenke seg godt om, gjerne i samråd med sin advokat, om det er verdt å ta en slik risiko. Selv med gode argumenter og en dyktig advokat kan saken tapes dersom bevisene ikke strekker til.

Han påpeker at Forbrukerklageutvalget er et gratis alternativ til domstolen. Men, som Motor har skrevet, sliter dette utvalget med kapasiteten.