Eldre arbeidsbiler er den nye hytta!

Motor møter merke-tilhengere med morsomme historier om bilene de elsker:

De som kjører Audi, Alfa Romeo, BMW, amcar-entusiastene, Tesla, Skoda, Aston Martin, Opel, Mercedes-Benz Geländewagen, Saab, Porsche, pickup-folket, klassisk MG eller kinesisk MG-elbil. De som kjører i klassisk Citroën, Toyotas luksusmerke Lexus, en legendarisk Lada, spenstige Ford Mustang, en elskelig Mini, og en vill Toyota Supra, de som må ha bilen blir pyntet til jul eller kjører elbil med høy kilometerstand og svært kort rekkevidde, Subaru Forester-menigheten, Polestar-fansen , de som sverger til Datsun, som kjører Land Rover Defender eller Volvo 240.

Elskovsrede.

Dobbeltseng på hjul.

Lagerplass for et helt liv – med rom for ski, kjelker, fiskeutstyr, campingstæsj og alt annet som tilhører en typisk norsk, utstyrsrik fritid.

En halv million varebiler ruller på norske veier – til nytte – og litt som hytte.

En varebil er en personbil med kasse, også kalt «skap». Du mister en hel seterad, javel, men til gjengjeld får du et ytterst ukonvensjonelt åk som kan trimmes, trolles og dekoreres til bristepunktet – slik at den blir din, og bare din – når du leter blant den grå massen av biler utenfor kjøpesenteret.

Akkurat nå er små kassebiler noe av det frekkeste og tøffeste du kan kjøre, spesielt om du lar deg lokke av Motors utvalgte entusiast-eksperter på feltet:

Her er spontanferie-entusiast Jesper Hjelen, varebil-nostalgiker Knut Thomsen, musiker-magiker Martin Hagfors, Mini-maksimalist Tore Hjellset og Ford-fantast Petter von Zernichow Olsen:

Petter von Zernichow Olsen i Lindesnes på Sørlandet kan kalles «varebil-elsker», i det minste når det gjelder tilårskomne Ford-modeller.

– Varebiler er absolutt på vei opp, men jeg tør påstå at nordmenn henger litt etter: i land som Storbritannia går slike for en langt høyere pris.

I øyeblikket skjøtter han en Ford Transit og en Ford Escort uten sidevinduer bak.

Olsen kjøpte sin Escort fiks ferdig med dekoren som skriker «Dunlop». Det kjente dekkmerket og andre dekaler gir inntrykk av en såkalt «depotbil», en servicebil til racingbruk.

– Om du skal ha maken bil i kjørbar, god stand, vil en pris på rundt 80-100.000 kroner være realistisk., mener, mener Olsen.

Han har også en Ford Transit fra 1975, som etter hvert skal brukes som trekkvogn i forbindelse med motorsport-aktiviteter.

– Jeg har alltid likt veteranbiler med historie og som man faktisk kan bruke til noe mer en cruising. Jeg har flere ganger overnattet i begge varebilene, selv om jeg er noe lengre enn begge lasterommene.

Mange eldre varebiler var kjipt utstyrt fra fabrikk:

– Min Escort er blant dem: både vindusviskere og varmeapparatet har bare én hastighet og spylervæsken aktiviseres kun med fotpumpe. Alt av interiøroverflater er i kork eller papp. Fordelen er få deler og at lite går i stykker, sier Olsen.

Elbilnavlen

Musiker og låtskriver Martin Hagfors bor i episenteret av det norske elbilparadiset på St. Hanshaugen i Oslo. Han har utgitt 25 solide plater og eid tre staute bensinbørser av typen Volvo Duett varebil.

– Jeg ser jo at både interessen og prisene for Volvo Duett øker: den var datidens SUV, forklarer han.

Varevognen med de tjukke, doble bakdørene er vanligvis stappfull av instrumenter, mikrofonstativ og annet rigg.

Hagfors og musikerkollegaen Erik Johannessen gjør for tiden stor suksess med bandet «Meg og kammeraten min». Duoen reker rundt i Norge på oppdrag – hvor de blant annet spiller «Sjeldne skjell» og «Stakkars stokkmaur» – egenproduserte poplåter for barn og ungdom på skoler, festivaler, kulturhus og andre passende arenaer.

– På skoleturneer er Duetten superpopulær blant elever som helst vil sitte på og bli med til neste skole, ler Hagfors.

Han kjøpte i sin tid bilen for penger som var øremerket promotering av plata Astrodome, signert hans tidligere band Home Groan. Duetten inspirerte til låtene «I Drive» og «JFK Loved Volvos Too».

– Denne 1961-modellen, som er min tredje Duett, har jeg humpet rundt med i 22 år, sier Hagfors, som synes den er den perfekte «bandbussen».

– Dette er gjenbruk i praksis, legger han til.

Ikke for storband

Toseteren krever at et hvert band ombord er en duo.

– Selv om bilen er registrert for fem blir den noe ukomfortabel med utvidet besetning. Vi kjører den ikke til spillejobber i Finnmark, men bilen har vært så langt nord som til Namsos.

Som kjent er Duett en habil vinterkriger.

– Jeg har sørget for å smøre bilkroppen godt inn mot rust – med både lanolin og sagkjedeolje.

Volvoen huser også paret Hagfors og samboer Kari Slaatsveen, rikskjent radiostemme som med underfundige humor blant annet er kåret til Årets radiojournalist.

Felles ferieturer går i retning skog, sjø og fjell.

– Hverken Kari eller jeg er spesielt lange, så Duetten funker også fint som seng, konstaterer han.

Under en tur til Jondal i Hordaland kom en eldre bonde bort for å besiktige bilen.

– Han satte seg bak rattet for å mimre om han tidligere Duett. Kona var også med og skrøt av Volvoen på vinterføre: Det viste seg at hun kunne mest om bil, ler Hagfors.

Tore Hjellset i Vestfold har allerede bidratt i denne artikkelserien som Mini-ekspert, og hiver seg også på varebil-bølgen.

– Interessen ser ut til å stige for alle typer varebiler og pickups. Det at vi boppgraderer disse fra hardtarbeidende arbeidsbiler – til en litt uvanlige sportsbiler, fenger mange, analyserer Hjellset.

I 1999 startet han Norsk Mini Import, en delebutikk som nå heter Auto Classic.

– Vedkommende som da eide denne Mini Van’en var blant mine første faste kunder.

For et par år siden kom jeg i kontakt med eieren på nytt og fikk kjøpe bilen. Etter å ha vært avskiltet siden midt på 1980-tallet ble den endelig registrert høsten 2020.

Klistremerket med påskriften «Norsk Mini import» sitter fortsatt på, ler han.

Fra fabrikken i England ble Mini Van levert med aller enkleste utstyr.

– Denne er oppgradert til Cooper S-spesifikasjoner – med en 1293 kubikk motor, doble forgassere, skivebremser, Cooper S-stålfelger og Dunlop-dekk i klassisk mønster. Det neste på ønskelista er å få håndmalt vår firmalogo på siden i engelsk «signwriting-stil», sier Hjellset.

Et evig savn

Trondheim-mannen Knut Thomsen, som til daglig jobber med salg, savner varebilen han la tonnevis med tid og kjærlighet i, på starten av 1980-tallet.

– Jeg heiv ut all polstring på dashbord og midtkonsoll og kledde flatene med hvit skai, slik at metallet ikke skulle synes. Jeg satte også inn Saab 99-forseter, fordi de hadde kraftig, elektrisk oppvaring. Resultatet ble stilig, minnes Thomsen.

Utvendig ble bilen forsynt med grill, kapsler, kanal- og hjulbuelister fra toppmodellen. Eieren fikk også skåret hull i toppen for å montere soltak, som var populært på den tiden.

Thomsen solgte etter en stund bilen til et familiemedlem – som ulykkeligvis kjørte den til vrak.

– Den flotte Forden endte nok sine dager som spiker, avslutter han.

Spontanferie-entusiast

Jesper Hjelen i Teisen i Oslo liker å ligge i en hengekøye i skogen med Volvo Duett i øyekroken.

Knapt noe gir større sinnsro enn vissheten om at den utgamle kassa rommer alt man trenger for å overleve noen dager på frifot.

– Joda, jeg har alltid med en gammel gardintrapp på taket – og tur- og campingutstyr i lasterommet, sier Hjelen.

– Arbeidsbilene er de beste fritidsbilene, for det er ikke så nøye med dem.

Interessen for Duett ble født da faren hadde en maken sent på 1990-tallet. Sjela ligger i blendende metalliclakk eller blankskurte kromlister.

– Jeg har aldri vært redd for å reise på langtur med bilen. I sommer tok jeg den fra Oslo til Stryn, Geiranger, Molde og enda lenger. Dynamo, vinduspussermotor og tenningsjustering skapte litt småtrøbbel Men: uansett hvor du er i Norge er alltid en kyndig Volvo-entusiast i nærheten, sier Hjelen.

Han ser en lys framtid:

– Prisene er fortsatt lave i forhold til at disse varebilene er helt fenomenale å skru – og sinnssykt brukervennlige, fastslår Hjelen.