ØKONOMI FORAN MILJØ: Professor Tor W. Andreassen (NHH), tror det på kort sikt, grunnet koronakrisen, vil komme press på myndighetene for å styrke økonomien og redusere arbeidsledigheten, med noe mindre fokus på miljø. Foto: Mashhour Halawani og NHH
Vil krisen styrke bensin og diesel i bilmarkedet?
«Det blir 2022 før vi nærmer oss normalen igjen»
NHH-professor Tor W. Andreassen mener den grønne trenden vil forbli, men kan bli midlertidig svekket. Han tror blant annet at mange vil velge bort, eller bli hindret fra å bruke, kollektivtransport.
DETTE ER SAKEN: Mange spør oss om koronakrisen vil føre til et comeback for biler som går på diesel eller bensin? Vi har bedt fire eksperter om svar. I dag: Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.
Elbilene utgjør 9 prosent av den norske bilparken, men står for over halvparten av nybilsalget. Analyseselskapet Wood Mackenzie ser for ser en nedgang i salget av elektriske biler på hele 43 prosent i 2020.
– Vil koronapandemien føre til at også norske bilkjøpere vender tilbake til bensin og diesel?
– Den lange trenden er at fossildrevne biler fases ut til fordel for biler på fornybar energi, og den trenden vil i hovedsak fortsette som før – som en funksjon av økonomiske insentiver. Derimot tror jeg mange vil holde igjen på offentlig transport og flytte seg over på private løsninger. Offentlig transport vil måtte redusere sin kapasitet på grunn av sosial distanse ombord, noe som betyr redusert kapasitet. Det kan igjen føre til økte priser, som igjen vil presse flere over på egne løsninger eller føre til at man øker skattene på de private løsningene. I dette bildet ville mitt råd være at man øker eller forlenger insentivene for å kjøpe elbiler og at spesielt Oslo løsner opp på sitt parkeringsregime og lar flere elbiler parkere i og rundt sentrum.
Annonseblokk (Motor.no_blokk_1)
Grønne løsninger
– Kan du utdype litt rundt dette?
– Forut for korona-nedstengningen hadde diskusjonen om bærekraft begynt å få moment. Myndighetene ønsker selvsagt at vi som samfunn skal levere på FN-målene. De har skapt markedet for elbiler, for å få en utvikling i gang. Og hele samfunnet er innrettet mot næringslivets investeringer i grønne løsninger, samme for finansiering og banker. Oljefondet har sine føringer for investeringer og vi har grønne fond. Den store trenden i samfunnet er knyttet til disse FN-målene.
– I elbilmarkedet har vi brukt insentiver for å få en kritisk masse og dermed et selvforsterkende moment. Dette vil skje og er uavhengig av om vi hadde gått inn i denne krisen eller ikke.
– Hvilken effekt har koronapandemien på dette?
– Se bildene av blå himmel over Beijing og krystallklart vann i Venezias kanaler: Hva betyr det for deg og meg som mennesker? Det kan gjøre at vi tenker: «Det er jo dette vi går glipp av, nå må vi skjerpe oss!» Jeg har fulgt nøye debatten i Venezia, der turismen representerer en rovdrift og forsøpling som trigger et sterkt ønske om å nullstille, trykke på «restart»-knappen og tenke annerledes ved å prise og beskatte turismen annerledes. For nå har de sett hva de går glipp av.
– Råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB er inne på samme spor…
– Se det! Ja, det går an å spekulere i at denne pustepausen vi nå har fått vil være en påminnelse: Det kan virke forsterkende på min adferd og bevisstgjøring rundt disse tingene. I et slikt perspektiv vil pandemien virke forsterkende på den lange trenden med overgang til alternative drivstoffer.
Les også: – Bensin- og dieselbiler jobber i motbakke, mener råvare-analytiker
Venter to-deling
– Tilbake til vårt utgangspunkt: Hvordan påvirker pandemien posisjonen til bensin- og dieselbiler?
– Utenfor de store byene vil det alltid være etterspørsel etter fossilbiler på grunn av mangelfull utbygging av ladeinfrastruktur. Kanskje man får en to-deling av bilmarkedet: Tettsteder med hovedsakelig elbiler, og rurale strøk med større andel fossilbiler. På Geilo, Røros eller i Snåsa er de klimatiske forholdene, livsstilen og folks behov annerledes enn i storbyene. Du trekker ikke tilhenger med en e-Golf.
– Men jeg tror 2025-målene om bare salg av nullutslippsbiler blir vanskelig å nå. Det kommer en tid hvor vi vil ha hendene fulle med å få fart på økonomien igjen, hvor vi ikke vil vie så mye energi til det grønne. Linda Hofstad Helleland i Høyres programkomité foreslo å fokusere mer på arbeidsplasser enn på miljø. OK, hun fikk pepper for det, men jeg tror at 2025 målet nå er for nærme i tid – med mindre man virkelig mener alvor og bestemmer seg for å forsterke insentivene og ta i bruk andre virkemidler, som å heve vrakpanten eller innføre andre avgifter.
– Men jeg spekulerer når jeg sier at jeg tror det er kjørt for 2020 og 2021 og at det blir 2022 før vi nærmer oss normalen igjen. Det gjelder å få folk i arbeid igjen. Vi har 260.000 arbeidsledige. Regjeringen vil ha øynene på å få i gang økonomien igjen, ikke minst med tanke på at det er valg til neste år.
Tviler på norsk Kina-suksess
– Statistikken fra nybilsalget viser at mange importører fortsetter å selge fossildrevne bilmodeller som det knapt registreres en håndfull av i måneden. Finnes det et knekkpunkt i salgskurven der det rett og slett ikke lenger vil være lønnsomt å fortsette å ta inn alle disse modellene?
– Med Tesla har denne bransjen fått en strukturell endring på to måter: Utsalgsstedene (showrooms) har fått redusert betydning på grunn av kjøp og bestilling på nettet og levering hjem. Dessuten reduserer elbiler verdien av ettermarkedet. Dette vil tvinge de forhandlerne som blir igjen, til å konsentrere seg om de store, kjente merkene med differensiering hovedsakelig på merkevare og design.
– Du tror ikke på umiddelbar suksess for de nye kinesiske merkene som begynner å dukke opp?
– Nei, jeg tror tilnærmingen i mye av Europa, og særlig i Norge, er veldig orientert mot kjente produsenter i Tyskland, Japan, Sør-Korea. Når det dukker opp ukjente bilmerker fra India eller Kina blir spørsmålet: Hva er kundeoppfølgingen på disse? Blir det noe annenhåndsmarked? Og så det viktigste nå: Jeg tror Google, Tesla og de europeiske produsentene ligger langt foran med å gjøre elektronikken og teknologien så anvendelig som mulig.