Her er Motor gjennom 90 år

Disponent og utgiver av Norsk Motorblad, Eivind Buhre, var en av initiativtagerne til dannelsen av Norges Automobil-Forbund i 1924.

Dette tidsskriftet blir dermed offisielt organ for Norges Automobil-Forbund og Automobilimportørenes Forening fra juni 1924. Premierløytnant A.D. Dahl er redaktør.

Norsk Motorblad rapporterer blant annet at NAF er godt i gang med trafikksikkerhetsarbeid; «et arbeide over det hele land for å søke at skaffe fri utsigt i veisvinger. Dette arbeidet omtales med sterk anerkjendelse av landets presse».

Det utvikler seg mot slutten av 1920-tallet en strid om tidsskriftet Norsk Motorblad.

Striden redegjøres for i første utgave av Motor i 1930, og det legges ikke noe imellom:

«N.A.F.s medlemmer vil ha forbauset seg over de artikler som i de senere måneder med regelmessig mellemrum har sett dagens lys i Norsk Motorblad. N.A.F.s hovedstyre og direktør er fremstillet i et lys som ligger nær opp til det injurierende».

Propaganda og penger

Det viser seg at det har vært uenighet i hovedstyret gjennom 1928 og 1929 i flere viktige saker, som forsikring og avgifter. Mange mener tidsskriftet er blitt brukt som propagandaorgan for å fremme mindretallets syn.

Prisen Eivind Buhre vil ha for bladet diskuteres også.

Han krever en økning fra 5 til 6 kroner årlig per medlem (som i dag ville tilsvare 223 kroner).

Flertallet i hovedstyret synes det er dyrt nok som det er, og det fremheves at det også er mye omtale av KNA i Norsk Motorblad, mens NAF ikke omtales i KNAs organer.

Det hele ender altså med et helt nytt eget medlemsblad i 1930.

Motor skal utgis annenhver uke og deles ut gratis til medlemmer i NAF – som i 1930 talte 4600 personer. Kontingenten er 20 kroner per år. Det er tøffe økonomiske tider og medlemstallet har sunket.

De som er medlemmer kan i Motor blant annet lese om «Fremherskende trekk ved nyere amerikanske automobilmodeller»:

I de nye modeller som hittil er kommet er økningen av motorstyrken et absolutt fremherskende trekk. Årets viktigste metode for økning av hestekraften er den såkalte utboringsmetode – d.v.s. forstørrelse av cylinderboringen – noe Cadillac blant andre har gjort, fortelles det.

I det hele tatt er beskrivelsene av bilene veldig tekniske.

Kamp blant sjåfører

I tillegg til artikler om biler og bilindustrien, samferdselspolitikk og NAFs arbeid, preges også Motor av svært engasjerte leserinnlegg, blant annet om kollisjoner og forbikjøringer.

En leser som noe pompøst understreker at han har kjørt bil i hele 11 år, er meget fortørnet over at andre ønsker å kjøre forbi ham. Vedkommende vil ikke risikere å «nesten miste pusten av støvskyen som følger». Derfor slipper han rett og slett ikke andre biler forbi.

Etter å ha bli tutet på gjentatte ganger på vei mot Hamar, stopper han (forteller han i innlegget, som er undertegnet T.O.) slik at bilen bak også må stoppe. Det kommer til munnhuggeri. De tre i bilen bak truer med å anmelde innsenderen fordi han ikke har sluppet dem forbi og «tvunget» dem til å ligge permanent i støvskyen bak.

De vil også fortelle politiet at han tidvis har kjørt for fort, men får sitt pass påskrevet:

«Om så var – hvad sier politikammeret om Dem, som nu er så fortørnet, fordi jeg ikke gav Dem anledning til å komme forbi? Og kjøre e n d d a f o r t e r e?».

I 1938 passerer medlemstallet i NAF 10.000. Kontingenten er på 30-tallet stabil – i 1934 blir den faktisk billigere i Nord-Norge. Her settes prisen på medlemskapet til kr. 12,50.

På midten av 30-tallet er det 36.000 personbiler i Norge.

Åpen linje

Bladet Motors første forside handlet om – Motor. Om at dette nå er det offisielle organet for Norges Automobil-Forbund. Det eies og redigeres av forbundet og bladets redaksjon skal være underlagt forbundets direktør. Hans telefonnummer står også på forsiden, sammen med Turistavdelingens og telegrafadressen: Autoforbund.

Det understrekes at Motor skal være både til nytte og underholdning for medlemmene.

Gode intensjoner til tross, det skal vise seg at diskusjonene om tidsskriftet fortsetter. I 1931 har pendelen svingt, og Norsk Motorblad tar opp i seg NAFs medlemsblad Motor.

NAF får en egen medlemsspalte som redigeres av NAF. Men det er ikke over med det, og i 1933 kommer bladet «Motortidende» som ny erstatning for medlemmer i NAF. Motortidende utgis av Oslo Presse-Ekspedisjon.

I 1937 overtar NAF selv redaksjonen og utgivelsen for «å sikre seg at Forbundets stemme blir hørt».

Bladet har varierende stoff, som om biler og teknikk, kampsaker som lavere forsikringspremier, bedre veier og utvidelse av veinettet, etterlysning av biler etter uhell og ikke minst meningsbrytninger av meget direkte kaliber, herunder også diskusjoner av hvorfor man skal være medlem i NAF.

Turisme

Reisestoffet står etter hvert også sentralt. NAF jobber for fremme av reiseliv og turisme med motorvogn i Norge – og også mer utenlandsk bilturisme til Norge. Dette går heller ikke upåaktet hen.

Under et foredrag påpeker Otto G Mejlænder, som blant annet var primus motor for opprettelsen av NAFs lokalavdeling i Asker og Bærum følgende: «Dere vil forstå, kjære venner, at internasjonal turisttrafikk er som internasjonal handel, den består både av eksport og import. Man kan ikke utvikle det ene uten det annet».

Etter noen tiår er det eksotiske strøk som besøkes i reiseartikler i Motor. Fra artikler om camping og bilturer i Norge på 50-tallet, utvikler reportasjene en stadig større radius til glede for nysgjerrige og eventyrlystne.

Som en real reise fra nord til syd gjennom hjertet av Sovjet-Unionen, som Peer og Pål Gretland beretter om.

Eller hva med biltur i Alaska, som Egil Otter skriver om i Motor i 1980. En kjempeopplevelse, skal vi tro Otter, og den trenger ikke koste mer enn et par uker på et bra hotell i Syden i toppsesong, understreker han i reportasjen.

Krigen

Reisestoffet sier mye om hvordan Norge forandrer seg på få tiår. Under andre verdenskrig blir private biler inndratt av tyskerne. Motortidende nummer 6 i 1943 er på magre åtte sider og er siste utgivelse før myndighetene stenger redaksjonsdøren.

Det gis ingen informasjon om at dette er siste nummer.

Innholdet består stort sett av notiser, ellers en artikkel om generatorer og en artikkel som tar for seg at det er alt for mange skrivemåter for ordet sjåfør, herav nevnt i tillegg disse:

Chaufeur, chafør, schaufør, sjufør, chåfør, sjaffør.

I juni 1945 kommer så første utgave etter krigen, hvor det redegjøres for hva som har skjedd de siste årene.

Første utgave er på 24 sider og tidsskriftet har også en artikkel hvor det konkluderes med at det foreløpig ikke blir høyrekjøring i Sverige. Daniel Helset er redaktør, noe han forblir til utpå 50-tallet.

På slutten av 40-tallet nærmer opplaget seg 20.000 blader, og ved flere anledninger er hele forsiden en annonse, eksempelvis for Shell (i nr. 1 i 1949).

Her undres det over oljens tilblivelse: «Hvordan oljen ble til kan ikke sies med bestemthet, men en teori går ut på at den er dannet av forhistoriske planter og dyr som er sunket til bunns i stillestående vann. Etter hvert er disse organiske levninger blitt dekket av tykke lag slam og leire, som igjen i tidens løp er blitt forstenet. Denne prosessen har foregått i millioner av år, og under det voldsomme trykket og varmen som har oppstått er så oljen blitt til».

Begeistring, frislipp og kork

På 50-tallet vokser NAF (som fortsatt skrives N.A.F.) fra 20.000 til 70.000 medlemmer.

I 1953 presenteres nok en ny bil i Motortidende. Denne bilen skal i likhet med bobla bli en klassiker; Citroëns 2CV:

«Her har fabrikken skapt en bil som best kan karakteriseres som rasjonell. Fabrikkens tanke har vært at bilen, som tar sikte på det store publikum, må gi god plass til 4 passasjerer og bagasje».

Også andre nye bilmodeller beskrives på 50-tallet med begeistring, som «sensasjonsvognen» Ford Taunus, og det er morsomt å lese og se bilder fra en ferieutflukt i en nydelig Borgward Isabella.

I 1960 oppheves rasjoneringen for biler i Norge og ved slutten av 60-tallet er 200.000 medlemmer passert.

I 1961 henvender NAF seg til landets politiske partier med spørsmål om avgifter på motorkjøretøyer, øremerking av bilavgiftene og veiutbygging. Bakgrunnen er at Statens årlige inntekt det året fra biltrafikken er på 625 millioner kroner. Det kjempes for at bilistene skal få mer igjen for pengene, og det er 500.000 kjøretøyer i landet.

I 1966 skifter Motortidende navn til MOTOR, uten dramatikk. Bladet er nå på 64 sider, og i tillegg til sort/hvitt benyttes det nå også en tilleggsfarge: Rødt. Opplaget er på 163.000, og Finn Nagell Erichsen er redaktør.

Året etter blir det for øvrig tydelig på lederplass at trafikk-kork, som kø da kalles, er blitt et stort problem, lenge før dagens endeløse diskusjoner om E18:

«Det kan ta tre timer å kjøre fra Oslo til Drammen, da må man spørre seg, hvorfor skal folk absolutt kjøre Drammens-veien? Man kan kjøre på indre veier slik at man unngår trafikk-korkene.»

Tidstypisk

70-tallet betydde velstandsvekst og kvinnefrigjøring. Ved inngangen til tiåret presenteres riktignok den nye Austin Maxi 1500 med en blondine i gul buksedress, som lener seg mot panseret på forsiden av Motor.

Når biler skal testes er bildebruken røffere.

I en gruppebiltest av Datsun 1200, Fiat 128, Mazda 1300, Simca 100 GLS, Toyota Corolla og VW 1302 er det sort/hvitt reportasjebilder av biler i fart, samt nærbilder av bremsetromler og bagasjerom.

I innledningen heter det: «Bilene blir dyrere og dyrere for hvert år som går. De bilene vi før kalte småbiler må nå ofte, av budsjettmessige hensyn, overta familiebilens rolle. Men det viser seg at mange av dem er utmerket egnet til det ...»

Testene er omfattende og informative, skrevet av menn, for menn. Bruken av kvinner som blikkfang både for biler og i annonser fortsetter i årevis. Men journalistikken forandrer seg og forsiden i 1977 viser at Motor blant annet har en sak om at flere kvinner enn menn tar førerkort.

Når 80-tallet kommer overtar Svein Ola Hope som redaktør. Bladet utvikler seg stadig, med tøff forbrukerjournalistikk og etter hvert også egne sider for kvinner og kvinner i redaksjonen.

En av disse handler blant annet om bilbøller, og har tittelen «Når villdyret våkner». Det konstateres at det er et mareritt å sitte på når Dr. Jekyll plutselig er blitt Mr. Hyde bak rattet.

Menn som eksploderer bak rattet er et underlig vestlig kulturfenomen, mener professor Arnulf Kolstad ved psykiatrisk institutt ved NTNU i Motor i 2009. Mens trafikkforsker Dagfinn Moe ved Sintef i samme artikkel hevder at kvinner er like sinte bak rattet, men har en høyere terskel for å gi uttrykk for sitt indre raseri.

Motor på nett og eksosradio

Undertegnede ble Motors redaktør i 2014. Fortsatt er det sånn at det er flest menn som leser Motor på papir. Fordelingen er 30 prosent kvinner, men med et opplag på 400.000 betyr det likevel at Motor er Norges største kvinneblad.

På nettsiden motor.no er det på flere saker en større andel kvinnelige lesere. Motor.no har ellers doblet antall lesere mange ganger de siste par årene.

Mens det de siste årene har vært digitalisering av redaksjonelle kanaler som har vært den store snakkisen, var det nærradio som var det på 80-tallet. Suksessen Radio Motor, som ble drevet av Oslo-avdelingen i NAF, ble kalt eksosradioen og hadde i glansdagene en tredel av hovedstadens befolkning som lyttere.

Populære programledere var blant andre Tande-P, Turid Øversveen og Bjørn «Ausjen» Johannessen. NAF solgte Radio Motor i 1991.

Elektrisk utvikling

Medielandskapet endrer seg. Det gjør også vårt forhold til bil. I dag kjøper noen biler på nett, mens andre velger å abonnere. Mobilitet er et ord som brukes med nesten samme selvfølge som bil. Bilindustrien står overfor store utfordringer – og muligheter.

Noen stikkord som beskriver det norske bilmarkedet de siste årene er stasjonsvogner, SUV-er, firehjulstrekk og hengerfeste.

De fleste nye biler som selges i Norge i dag er elektrifiserte. Dette nybilmarkedet er foreløpig også et særnorsk fenomen. Elbiler er derimot ikke noe nytt fenomen.

I en av de aller tidligste artikler i medlemsbladet skriver Olav Wetting fyndig og informert om «Trekk fra den elektriske bils historie». Som tittelen sier, han skuer altså bakover, til 1800-tallet (!).

Det topper seg med billøpet London-Brighton.

«På startplassen utenfor hotell Metropole så man den morgenen Daimler, Benz, Panhard, Bollé, De Dion, Pennington, Brittania, Dureya og mange andre motorvogner med fra 3 til 5 hjul og underlige karosserier. Det har sikkert vært et herlig bråk da de startet opp. De kraftigste brølte som ville dyr, de minste lignet våte hunder som ristet seg, lyn skøt fra eksosrørene og blå røyk drev over startplassen. Men oppi satt besluttsomme menn i lange skinnfrakker eller kaki, med blankskygget lue eller sixpence plasert den gale veien, med støvbriller og alvor i blikket bakom. Blant bråkende uhyrer smøg også noen elektriske vogner seg fram og gikk stillfarende på plass i kortesjen, især la man merke til den elegant «Bersey's Electric Lanau.»

Nytte og underholdningm

I 2010 tester bladet Motor den norske elbilen Think, mot de to andre «bybilene» Smart og Toyota IQ. Biltester Tom Andre Nilsen, teknisk konsulent i NAF, kjører for første gang en elektrisk bil, og konstaterer at den er kjapp og på mange måter føles som en helt vanlig bil. Prisen på 244.000 begynner også å bli interessant, kommenterer han.

Think ble borte, men elbilene kom for fullt.

En titt i blader fra 10 år tilbake viser ellers at bilene utseendemessige har forandret seg lite fram til i dag. Det er fortsatt kø på E18. Det er alt for dårlige veier mange steder i landet. Vi liker å reise på biltur. Saker om avgifter som bompenger vekker fortsatt engasjement.

Og Motor står sterkt blant medlemmene.

Leserundersøkelser viser at et stort flertall av medlemmene mener Motor er en viktig medlemsfordel. De leser flere artikler og opplever at innholdet har høy troverdighet.

Ambisjonen er som den var i 1930. Å være til nytte og underholdning.

Kilder:

• Tidligere medlemsblader, herunder Norsk Motorblad, Motortidende og Motor.
• Boka «NAF 75 (1924-1999) en historisk kavalkade i tekst og bilder», skrevet av Knut Evensen. Evensen er tidligere veibokredaktør i NAF.
• Wikipedia.
• Takk til Odd Samuelsen, tidligere president i NAF.