Erna lover fortsatt realvekst for samferdsel

– Det økonomiske handlingsrommet vårt de kommende årene blir mindre, men det forblir en realvekst for samferdselssektoren, sier statsminister Erna Solberg (H) om NTP-meldingen hun presenterte med samferdselsminister Knut Arild Hareide fredag.

De statlige midlene på 1076 milliarder kroner fordeler seg slik:

• Riksveier: 510 milliarder kroner.
• Tilskudd til fylkesveier: 52 milliarder kroner.
• Jernbaneformål: 393 milliarder kroner.
• Kystforvaltningen: 33 milliarder kroner.
• Tiltak i byområdene: 80 milliarder kroner.
• Lufthavner: 5 milliarder kroner.
• Øvrige områder: 3 milliarder kroner.

I tillegg kommer 123 milliarder til veiformål fra bompengene, men for bilistene blir bompengebelastningen likevel større – fordi bompengene fra byvekstavtalene kommer i tillegg.

Nasjonal transportplan 2022-33:

Her er alle NTP-veiene – fylke for fylke

For fire år siden kom en NTP med ramme på 1064 milliarder og 131 milliarder i bompenger fra den daværende flertallsregjeringen.

Nå skal NTP-meldingen til Stortinget for behandling før sommeren, en runde som den helt sikkert ikke kommer gjennom uten omprioriteringer.

Fordelingen av NTP-milliardene mellom vei og bane er omtrent som i forrige NTP, 58 prosent vei og 42 prosent bane i forholdet mellom de to sektorene.

«Tydelig resultat»

NTP har fått en endret struktur fra tidligere, slik at prosjektene som er lagt med oppstart i den andre seksårsperioden ikke er beskrevet i meldingen.

80 nye prosjekter er omtalt for de første seks årene, mens det dessuten er 50 pågående prosjekter som ikke er ferdigstilt.

– 800 km vei er bygget under denne regjeringen og ytterligere 200 km er under bygging. Alle disse veiene er et tydelig resultat av denne regjeringens samferdselspolitikk. Penger brukt til samferdsel bidrar til noen av de aller viktigste målene for Norge framover. At vi kan skape mer, og at vi kan inkludere flere i arbeid, sier Erna Solberg.

Norge skal halvere C02-utslippene fra transportssektoren innen 2030 (mot 2005-tallene).

– Og det går en grønn tråd fra regjeringens klimaplan til NTP, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).

Likefullt inneholder NTP ingen nye konkrete måltall for ladeinfrastruktur.

Og selv om regjeringen opprettholder målet om 100 prosent nullutslipp i nybilsalget i 2025, er det i fremskrivningene lagt til grunn 90 prosent nullutslipp i nybilsalget i 2025 og 95 prosent i 2030.

Uvisst etterslep

Hareide lover derimot konkrete grep om etterslepet på fylkesveiene, med en pott på vel 15 milliarder til vedlikehold hvor fylkeskommunene selv må inn med en tilsvarende sum.

– Det er et signal om at vi vil ta en del av dette etterslepet. På riksveiene skal det reduseres med en tredjedel i første planperiode (til 2028), men for fylkesveiene er det litt uklart hvor stort etterslepet faktisk er, sier Hareide.

Han anslår det til et sted «mellom 60 og 90 milliarder», men har nå bedt Statens vegvesen utrede behovet i samarbeid med fylkeskommunene.

Veiprosjektene som Stortinget vedtar har vært kjennetegnet ved kraftige kostnadsoverskridelser – mer som regel enn unntak. I gjennomsnitt har prosjektene hatt overskridelse på 40 prosent fra vedtak i Stortinget til ferdigstillelse.

– Vi har opplevd en gigantisk satsing på sektoren, men likevel fått store overskridelser, sier Hareide – som lover å fortsette med den såkalte porteføljestyringen som ble innført under forgjengeren Jon Georg Dale (FrP). Det vil gi utbyggere som Statens vegvesen og Nye Veier større handlingsrom i prioriteringer og prosjektstyring.

Og apropos Nye Veier: Selskapet får 11 nye prosjekter.

Reaksjoner på NTP:

Fløypartiene og NAF med kritikk av bompenge-milliarder

Noen prosjekter ute

Selv om transportplanen er på over 1000 milliarder kroner, er det rikelig med prosjekter som ikke er inne.

– Alle har et prosjekt som de ikke ser i NTP, sier Erna Solberg.

Blant disse er blant annet E6 Østkorridoren i Oslo. Hareide forklarer prioriteringen med at prosjektet ikke er ønsket lokalt, samtidig som han holder åpent for å se på det med nye øyne hvis Oslo ønsker annerledes.

– Generelt har det en stor betydning for vedtak og fremdrift at prosjektet er nevnt i planen. Men de enkelte vedtakene skal stadig komme i form av proposisjoner til Stortinget, sier Hareide.

Slik ser listen over de store veiprosjektene ut: