Får kjempebot for ulovlig overvåking

Datatilsynet mener Statens vegvesen (SVV) har brutt regelverket for behandling av personopplysninger.

«Det er svært alvorlig når Statens vegvesen bruker opplysninger fra VTS (Vegtrafikksentralen) til å overvåke kontraktsparter, ansatte, underleverandører og ansatte hos underleverandørene i oppfølgingen av kontrakten», skriver Datatilsynet.

Saken er at SVV hentet ut film og bilder fra overvåkningskameraene til Vegtrafikksentralen for å overvåke underleverandørenes arbeid i oppfølgingen av kontrakten med Veidrift AS om drifts- og vedlikeholdsoppgaver i Follo-regionen vinteren 2017/18.

Veidrift AS mener slik bruk bryter med konsesjonsvilkårene for overvåkningskameraene, og har fått medhold fra Datatilsynet.

Trafikkfarlig brøyting?

Vegvesenet oppdaget at Veidrift brøytet inn mot midtdeler, noe de mente var trafikkfarlig og i brudd med kontraktsvilkårene.

Veidrift AS har gjennom Advokatfirmaet Schjødt hevdet at SVV ikke har begrenset innhentingen av film og bilder for å dokumentere dette, en innhenting som i seg selv bryter med lovhjemmel og avtalerettslig grunnlag.

Vegvesenet har dessuten brukt GPS-data for å kontrollere hvor fort brøytemannskapene kjørte.

Også her mener Datatilsynet at bruddet er svært alvorlig:

«Samme alvorlighetsgrad gjør seg gjeldende ved behandling av personopplysninger fra datafangsten i GPS-enheten som ikke begrunnes i HMS eller lønns- og arbeidsvilkår. Det opplyses blant annet at GPS-systemet har blitt benyttet til etterfølgende hastighetsmålinger for å kontrollere om brøytemannskapene til enhver tid har holdt foreskrevet fart. Slik kontroll kan ikke sies å være en del av HMS-tiltakene.»

Datatilsynet mener bruken av overvåkningsmaterialet har vært «til betydelig ulempe for kontraktøren og hans ansatte, og ligge(r) betydelig utenfor hva kontraktøren kan forvente at personopplysningene skal brukes til».

«Til etterretning»

Tilsynet mener materialet skulle vært slettet senest innen sju dager etter opptak, med mindre det var sannsynlig at film og bilder burde overleveres politiet for etterforskning av straffbare forhold.

Men det var det ikke i denne saken.

Partene er i grove trekk enige om de faktiske forholdene.

Internrevisjonen i Statens vegvesen har undersøkt saken i detalj, og Datatilsynet støtter seg tungt på Internrevisjonens funn.

I sitt vedtak skriver Datatilsynet at Statens vegvesen «tilkjennegir at de i denne saken ikke har vært gode nok til å overholde kravet om formålsbegrensning, og varsler at de vil ta et endelig overtredelsesgebyr til etterretning».

De ber likevel Datatilsynet vurdere gebyrets størrelse i lys av tiltakene som er foretatt, men tilsynet mener det ikke er «grunnlag for å vurdere fremtidig regelverksetterlevelse som en formildende omstendighet».

PS: Overtredelsesgebyr skiller seg fra bøtestraff blant annet ved at det er forvaltningen som ilegger gebyret, men formålet med gebyr av denne typen er å forebygge overtredelser ved å påføre den som står for regelbruddet et onde – ikke å rette opp et ulovlig forhold.