Berørings­skjermene – hva er egentlig problemet?

Berøringsskjermene får nå skylden for økningen i antall trafikkulykker. Da er det vel vår feil – vi må lære oss bruken før vi kjører i vei og ikke sitte og prøve ut spennende funksjoner underveis.

Nei, selv om de kan forbedres, skjermene har grunnleggende egenskaper som gjør at vi ikke unngår distraksjon og ulykker – uansett!

Ferske ulykkestall og undersøkelser bekrefter

I et innlegg i motor.no i januar var konklusjonen at å bruke berøringsskjerm for funksjoner som trengs under selve kjøringen, er fundamentalt feil for et kjøretøy som beveger seg fort og kan drepe når det treffer.

Høyere ulykkestall på veiene har ført til at betjeningsskjermene nå virkelig er i fokus. Samtidig har alarmerende resultater fra nye undersøkelser og tester tikket inn.

En svensk test viser at en 17 år gammel bil med mange knapper/brytere har en mer effektiv betjeningsløsning enn et utvalg av ti moderne biler.

Og i en fersk tysk test sammenligner man seks biler, tre med berøringsskjerm og tre med knapper/brytere. Fokuset var på funksjoner som påvirket sikkerheten under kjøring – knapper/brytere fungerte best.

Laget for helt andre oppgaver

Berøringsskjermene er laget for å søke og lese informasjon og utføre enkle registreringer av bestillinger, og så videre.

Skjermene er også godt egnet til å betjene enkle apparater. Bruken skal være intuitiv, det vil si man prøver seg fram til det funker. Uten stress.

Alt skjer på skjermen, og man kan ha fullt fokus på den.

Men kjører man bil, må man ha full oversikt over biler og folk og sykler og barnevogner og røde lys og fotgjengeroverganger og …

Biler har derfor vært utstyrt med betjeningsorganer, der føreren kunne benytte sine naturlige kroppslige organer og sine medfødte og tillærte ferdigheter, slik at vi nesten har sluppet å benytte øynene på selve betjeningen:

Fingrene kan føle form, overflate og temperatur, og som en del av hånden kan de vri, bevege og trykke på knapper, brytere og hjul. Armen kan flytte hånd og fingre over større avstander. Dessuten kan vi huske former, flater og vekter og bevegelser («muskelhukommelse»).

Egenskaper som er helt avgjørende for eksempel for en musiker. Og interessant nok – berøringssansen er vesentlig raskere enn synssansen.

Men berøringsskjermen forlanger å bli sett.

• Skjermen samler et stort antall funksjoner på samme sted og utnytter ikke organer og ferdigheter som tidligere, derfor må man bruke øynene.
• Skjermen er langsom i bruk, på grunn av mange klikk fram til riktig funksjon.
• Skjermen er laget for å stå i ro, og støtte for hånden mangler. Når bilen beveger seg, blir det vanskeligere å treffe riktig sted med fingeren.

Resultatet er at øynene som skal følge med på veien og trafikken, stadig må benyttes til andre oppgaver. Dette betyr distraksjon, distraksjon gir ulykker.

Pionerene advarte

Berøringsskjermene ble mottatt med begeistring da de kom – men noen av dem som jobbet med faget – grensesnittdesign – så de klare begrensningene.

I en artikkel fra 2011 tok amerikaneren Bret Victor utgangspunkt i at det er snakk om verktøy. Og hva skal et verktøy gjøre – det skal «tilfredsstille menneskelige behov ved å forsterke menneskers ferdigheter». (A tool addresses human needs by amplifying human capabilities.)

Vårt mest effektive verktøy er hendene, sier Bret Victor.

Han kaller berøringsskjermene for «bilder under glass». Hendenes oppgaver er bare å sveipe og trykke, de hindres i å gjøre alt det andre de er gode til. Han ble skremt av at alle framtidsvisjoner inneholdt en masse skjermer!

Forført

Og Bret Victor hadde god grunn til å bli skremt. I nesegrus beundring for hva Elon Musk og hans Tesla har betydd for å modernisere bil og bilproduksjon, har de andre produsentene nesten ukritisk kopiert også det som ikke er så bra.

De som først forsto galskapen, var som kjent den amerikanske marinen, som gikk tilbake til «mekaniske kontroller» etter to skipskollisjoner med 17 omkomne.

I biltrafikken ser man nå økende ulykkestall og flere omkomne. Advokatene vil vel si at dette ikke er godt nok som bevis mot skjermene, men sammen med sunn fornuft er det godt nok til å gå til aksjon.

Aksjon

Det synes som «verden» nå erkjenner problemet, og at stadig flere gjør noe. Men mange synes å tro at det er nok å gjøre skjermene raskere og menyene bedre. Slike forbedringer er jo bra, men de løser ikke det grunnleggende problemet – øynene må fortsatt være på skjermen.

Men det er ikke aktuelt å kaste ut skjermen. Man må uansett kunne gjøre en rekke oppgaver når bilen står i ro, da er skjermen ideell. Og det hevdes at dagens navigasjonsløsninger fungerer best på berøringsskjermer.

Mange muligheter

Flere biler lages nå slik at skjermen kan stenges under kjøring. Man kan da ha en egen skjerm for sidepassasjeren, den kan brukes også under kjøring. Også slik at passasjeren gjør enklere oppgaver på vegne av føreren – som å styre klima og underholdning.

Eller skjermen brukes bare for å vise informasjon, mens søk og aktivering skjer ved knapper/brytere. Og det finnes kombinasjoner – tradisjonelle knapper/brytere koblet mot informasjon i et head-up-display (HUD) eller en skjerm rett over rattet. Dette er jo samme synsfelt som veien, og man unngår å flytte blikket.

Stemmestyring er et godt supplement, men fungerer ikke for alle. Og dessverre viser tester at en slik løsning gjerne krever så mye oppmerksomhet at man opplever betydelig distraksjon.

Det jobbes også med mer radikale løsninger, slik som «gesture control» ved hjelp av håndbevegelser.

På kort sikt

Mye oppnås altså ved ganske enkelt å gå tilbake til flere knapper/brytere som er slik utformet og plassert at de kan betjenes bare ved å bruke hendene og føle seg fram. Heldigvis ser det ut som noen bilfabrikanter nå bevisst velger slike løsninger for de funksjonene som er viktigst for sikkerheten.

Men man kan ikke bare kopiere gamle løsninger. Fordi vi i dag skal håndtere langt flere funksjoner, er det nødvendig med omfattende nyutvikling. Vi kjører stadig nye biltyper, fordi vi bruker leiebiler og skifter bil oftere. Standardisering er derfor nødvendig. Multifunksjonsknapper med «rare» egenskaper må unngås.

Tempo

Det er uansett behov for et helt annet tempo. Det vil kreve et omfattende samarbeid mellom produsenter, myndigheter og bilførernes organisasjoner. NAF kan gjennomføre testing/ekspertevaluering av de mest solgte bilmodellene. Forskning og praktisk utprøving vil gi løsninger for fremtidige modeller. Myndighetene må være pådrivere – bidra med informasjon, med å stille krav og tilrettelegge for standardisering. Og initiere og finansiere nøytrale forskningsprogrammer – ett tema kan være prinsipper for sikker navigasjon under kjøring!

Men altså, for å si det med grensesnittdesigner Bret Victor: Berøringsskjermer er gammel teknologi, la oss begynne å bruke hendene!