Kvinne på Stortingets talerstol
NYTT BUDSJETT: Finansminister Siv Jensen (Frp) fremla neste års statsbudsjett i Stortinget mandag. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB / scanpix
Regjeringen med 2020-budsjettet:

Holder bilavgiftene omtrent uendret

Regjeringen foreslår en provenynøytral innføring av WLTP-syklusen, som betyr at det ikke blir noen vesentlig økning i bilavgiftene i 2020. Men for enkelte modeller er det dramatiske endringer – så mye som drøyt 150.000 kroner opp eller ned.

Del denne artikkelen

DETTE ER SAKEN: Finansminister Siv Jensen (Frp) presenterte mandag et forslag til statsbudsjett som fortsetter hovedprinsippene i dagens bilavgiftsordning.

Siden det er en flertallsregjering som legger frem årets budsjett, vil Stortinget senere i høst vedta et budsjett med beskjedne endringer fra dagens forslag.

Med innføringen av en ny testsyklus øker tallene for bilenes CO2-utslipp, men regjeringen utlikner dette i avgiftsberegningen for bilparken samlet.

«Biler med lavere utslippsøkning enn gjennomsnittet vil få redusert avgift og motsatt for biler med høyere utslippsøkning enn gjennomsnittet. Fremgangsmåten vil belønne kjøretøy som med den mer realistiske WLTP-målesyklusen får relativt lav økning i målt utslipp. Slik vil omleggingen bidra til å forsterke den grønne omleggingen av engangsavgiften. Samlet anslås endringen å være provenynøytral, men for de enkelte bilmodeller vil overgangen kunne gi endret avgift», heter det i regjeringens budsjettforslag.

Regjeringen har tidligere varslet at CO2-avgiften skal økes med 5 prosent årlig fram til 2025 i alle sektorer. I årets budsjett kuttes veibruksavgiften fem prosent, for å utlikne økningen i CO2-avgift.

Les også: Se hvilken bil som er suverent best i ladekøen!

Dramatisk utslag

Selv om endringene i avgiftene er beskjedne for bilparken samlet, finnes det mange modeller som endres kraftig.

Aller dårligst kommer to Mercedes-modeller ut, i følge tall fra bilnytt.no.

For Mercedes-Benz SLC AMG øker avgiftene med 169.609 kroner, mens Mercedes-Benz G-klasse G500 får en avgiftsøkning på 138.428 kroner. Begge disse bensinmodellene selger i svært beskjedne volum.

Blant bilene med høyere salg kommer dieselutgavene av BMW X3 ut med en avgiftsøkning på 33.o23 kroner, dieselmodellene av Audi Q5 stiger 20.809 kroner i avgifter, mens Mazda CX-5 får et avgiftsbyks på 18.877 kroner. Av disse er bare CX-5 inne på topp 30-lista over bestselgende biler i år per september.

Samtidig har de samme merkene mange av modellene som får det største avgiftsfallet, men her er det i enda større grad gjeldende for biler med lave salgstall. Og det er biler med bensinmotor.

BMW M2 Competition går ned aller mest, med 160 303 kroner, men modellen har knapt salg i Norge.

Les også: Tesla tilbake på salgstoppen

Historisk nedgang

Bilrelaterte avgifter var i 2007 på ca. 75 milliarder kroner. De har senere falt til ca 62 milliarder i 2013 og senere falt omlag 2,8 milliarder kroner pr år til omlag 40 milliarder i 2020.

For bilistene er den gjennomsnittlige avgiften for bruk og eie av bil redusert med ca. 3000 kroner.

Den gjennomsnittlige engangsavgiften for ny personbil er redusert med 55.000 kroner fra 2013 til 2019, på grunn av elbilenes fritak for avgifter.

I denne perioden er skatteutgiften av merverdiavgiftsfritakene for elbil økt fra om lag 600 mill. kroner til 7,7 milliarder kroner i faste 2019-kroner, skriver regjeringen i årets forslag til statsbudsjett.

Regjeringen har lovet å videreføre elbilfordelene ut denne stortingsperioden.

Les også: Nye dekk? Her er vinterens store dekktest

Slik er avgiftene

Avgiftene er delt i to hovedgrupper:

Bruksavhengige avgifter skal i hovedsak prise kostnadene som bilbruken påfører samfunnet, men også i noen grad gi staten inntekter. Disse består av to hovedgrupper.

Veibruksavgift: Avgiftssats diesel kr 3,81 pr liter, bensin kr 5,25 pr liter.

Gir staten årlige inntekter på 15,5 milliarder kroner (2019). Denne ble innført helt tilbake i 1933, og har vært relativt stabil etter kraftig avgiftsnedgang i 2001. Bensinavgiftene har vært reelt uendret siden 2002, mens bensinomsetningen har falt stabilt siden 2001. Dieselavgiftene ble noe hevet i 2008 og 2017, men ellers vært reelt uendret. Dieselomsetningen falt i 2017 for første gang i nyere tid, men var likevel 41 prosent høyere enn 10 år tidligere på grunn av en generell overgang fra bensin- til dieselbiler.

CO2-avgift: 1,26 kr/liter for bensin og 1,45 kr/liter for diesel. Gir staten årlige inntekter på omlag 5 milliarder kroner (2018).

Både veibruksavgift og CO2-avgiften har moms i tillegg.

Bruksuavhengige avgifter skal først og fremst gi staten inntekter, men også stimulere til en mer miljøvennlig bilpark. I denne gruppen er engangsavgiften den vesentligste.

Engangsavgift: Beregnes utfra kjøretøyets egenvekt, CO2-utslipp og NOx-utslipp. 

Engangsavgiften var gjenstand for sin hittil siste store omlegging i 2007, da CO2-utslipp erstattet slagvolum som del av beregningsgrunnlaget. Senere er også den såkalte effektkomponenten fjernet. Samtidig er CO2- og NOx-utslippet tillagt stadig større vekt. Det gjennomsnittlige CO2-utslippet har på grunn av økt elbilsalg falt fra 177 g/km i 2007 til 82 g/km i 2017, vel innenfor Stortingets 2020-mål på 85 g/km. På avgiftssiden har CO2-reduksjonen ført til en nedgang i den gjennomsnittlige engangsavgiften i samme periode fra 160.000 til 95.000 kroner. De siste årene har det vært forsiktige justeringer i avgiftene gjennom endringer i de såkalte innslagspunktene.

EU har fra 2018 innført en ny kjøresyklus (WLTP) som skal gi mer realistiske opplysninger om bilers utslipp og forbruk. Frem til 2021 beregnes bilenes utslipp gjennom en kombinasjon av gammel og ny testsyklus. Regjeringen vedtok i fjor at WLTP-innføringen i Norge skulle utsettes til 2020 fordi mange biler manglet WLTP-opplysninger. WLTP gir, i følge beregninger fra Vegdirektoratet, en økning av CO2-verdiene på 24,7 prosent på nybilene. Nå utliknes dette slik at statens inntekter fra engangsavgiftene blir omtrent de samme.

Trafikkforsikringsavgift: Kr 2865 pr år (kr. 7,97 pr forsikringsdøgn). Erstattet årsavgiften fra 1. januar 2018. Kreves inn av forsikringsselskapene. Elbiler er fritatt. Dieselbiler uten partikkelfilter har høyere årsavgift (kr 9,29 pr forsikringsdøgn).

Vektårsavgift: Gjelder for kjøretøy over 7,5 tonn.

Omregistreringsavgift: Det er ikke moms på brukte biler, men en omregistreringsavgift gradert etter kjøretøyets vekt og alder. Ble redusert med gjennomsnittlig 35 prosent i 2015. Elbiler er fritatt.

Tips fra NAF
Er det egentlig så lurt å kjøpe bil nå?