Mann og kvinne foran hus
UFORSTÅELIG: Søsknene Lone og Yngve Loe Ildgruben forstår ikke politiets reaksjon etter at moren Rønnaug Loe Ildgruben – på bildet i ramme – ble påkjørt. Foto: Lina Schøyen
Mann og kvinne i sofa med bilde
UFORSTÅELIG: Søsknene Lone og Yngve Loe Ildgruben forstår ikke politiets reaksjon etter at moren Rønnaug Loe Ildgruben – på bildet i ramme – ble påkjørt. Foto: Lina Schøyen
mann og kvinne ved benk
UFORSTÅELIG: Søsknene Lone og Yngve Loe Ildgruben forstår ikke politiets reaksjon etter at moren Rønnaug Loe Ildgruben – på bildet i ramme – ble påkjørt. Foto: Lina Schøyen
Forbrytelse og straff i trafikken:

«Man kan lure på om gamle mennesker er mindre verdt enn andre»

Bryter du vegtrafikkloven kan det synes tilfeldig hvilken straff du ender opp med. Samtidig som de økonomiske, følelsesmessige og praktiske konsekvensene for den enkelte kan bli store.

Del denne artikkelen

DETTE ER SAKEN: I prinsippet skal vi straffes likt for brudd på vegtrafikkloven. Men gjør vi det? Hvor galt kan det gå når avgjørelser må baseres på skjønn?

En sommerdag i fjor reiste Yngve Loe Ildgruben (66) og moren Rønnaug Loe Ildgruben (86) til kjøpesenteret i Mo i Rana for å kjøpe batterier til kantklipperen. På parkeringsplassen blir moren påkjørt og havner på sykehus med alvorlig skade som følge av hendelsen.

Sjåføren får et forelegg på 3000 kroner.

På krevende vinterføre i Oslo noen måneder senere, kommer en stillestående kø brått på for Estelle Fohr-Prigent (41). Det er delvis kø, delvis saktegående trafikk. Hun bremser straks, likevel treffer hun så vidt bilen som står bakerst i køen. Denne bilen dulter igjen inn i bilen foran. Det oppstår ingen personskader.

Hun får et forelegg på 8000 kroner og mister førerkortet i fem måneder.

I begge disse sakene, og mange andre saker som handler om brudd på vegtrafikkloven, er det paragraf 3 og paragraf 31 det vises til når sakene avgjøres.

Grunnregelen for trafikk ligger så å si i paragraf 3:

«Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.»

Paragraf 31 omhandler reaksjoner ved overtredelse av vegtrafikkloven:

«Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud.»

Les også: Så lenge mister du førerkortet for råkjøring 

Rom for tolkning

– Det virker som om det er for stort rom for tolkning av disse paragrafene når det gjelder straffeutmåling fra politiets side, sier leder for NAF Advokat, Vigdis Svennungsen.

Runar Karlsen, som var sjef for Utrykningspolitiet (UP) da dette intervjuet ble gjort, er enig i at straffereaksjonene etter brudd på vegtrafikkloven kan synes å sprike.

– Prinsippet er at like forhold skal straffes likt, men når avgjørelser delvis er basert på skjønn kan det gå galt, sier han til Motor.

Samtidig understreker han at det kan være vanskelig å sammenligne saker fordi ingen saker er helt identiske.

Uansett hva straffen blir vil straffereaksjonen ha en økonomisk betydning for den som straffes, av og til også følelsesmessig og ikke minst en praktisk betydning.

Fordi: Blir den som har førerrett ilagt straff, som det heter i paragraf 33 i den samme loven, kan det i samme dom eller forelegg «fastsettes tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller for alltid», dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det.

– I hvilke tilfeller beslaglegger dere førerkort på stedet?

– Dette reguleres av den såkalte tapsforskriften (som blant annet er hjemlet i paragraf 33, red.anm.), sier UP-sjefen.

– Men også her er det rom for tolkning?

– Ja, det finnes ikke alltid et excel-ark hvor man kan finne svar her heller. Det må brukes klokskap og skjønn også når det gjelder enkelte saker om tap av førerkort, sier han og legger til:

– I mange andre tilfeller finnes det en fasit, som ved for høy fart målt i antall kilometer i forhold til fartsgrensen, eller mistanke om rus.

En fasit gjelder også størrelsen på bøter ved for høy fart, og for andre overtredelser av vegtrafikkloven som medfører såkalte forenklede forelegg skrevet av polititjenestemenn.

Les også:  Foreslår maksfart på 30 km/t i byene

Portrett av kvinne.LIKERE BEHANDLING: Leder for NAF Advokat Vigdis Svennungsen ønsker seg likere behandling for brudd på veg- trafikkloven og sier at NAFs advokater opplever mange avgjørelser som tilfeldige.

Rettsikkerhet og tillit

Vigdis Svennungen i NAF Advokat sier det slik:

– Som advokater i NAF er vi opptatt av trafikksikkerhet. Vi heier på at verstinger skal lukes ut av trafikken og er selvsagt ikke uenig i at alle brudd på vegtrafikkloven skal straffes. Vi mener heller ikke at de forenklede foreleggene er for høye.

– Men, fortsetter Svennungsen: – Vi er opptatt av at det er for stor ulikhet fra sak til sak der det er rom for å bruke skjønn og at denne ulikheten kan oppleves som urettferdig og tilfeldig. Det er jo også tusenvis av sånne hendelser hvert år, så folk vil ofte ha noe og noen å sammenligne seg med.

Runar Karlsen sier dette i ytterste konsekvens handler om opplevelsen av rettssikkerhet og tillit til rettsapparatet og påtalemyndigheter.

UP tok derfor i fjor et initiativ for å se på bøtesatser for andre forseelser og lovbrudd i trafikken enn de som omfattes av forenklede forelegg.

– Det er ingen grunn til at det skal være forskjell i bøtene. Det vi har utarbeidet er en veiledning for påtalemyndigheten i de forskjellige politidistriktene, sier Runar Karlsen.

– Kan du gi noen eksempler?

– For påkjørsel i gangfelt som har medført lettere personskade har vi eksempelvis foreslått at utgangspunktet for forelegget er 12.000 kroner. Ved kollisjon som har medført personskade: 14.000 kroner. Men som sagt, dette er et arbeidsdokument i et forsøk på å samordne likt bøtenivå for like overtredelser.

– Det må fortsatt brukes skjønn, da ingen hendelser er helt like. For eksempel kan en sjåfør ha kjørt skadefritt i 30 år mens en annen kan være tidligere straffet.

Les også: Disse svingene er mest trafikkfarlige

Politimann foran politibil. GIR FORSKJELLER: – Prinsippet er at like forhold skal straffes likt, men når avgjørelser delvis er basert på skjønn kan det gå galt, sier Runar Karlsen, sjef for UP. Arkivfoto: Morten Holm/Scanpix

Fryktet det verste

Hvilke vurderinger som ligger bak størrelsen på forelegget i Mo i Rana og hvorfor den aktuelle sjåføren ikke fikk førerkortet beslaglagt eller ble fradømt førerretten for en periode, er spørsmål Motor har stilt det ansvarlige politidistriktet.

Søsknene Yngve og Lone Loe Ildgruben synes det hele er uforståelig.

Vi sitter i stua i det som var huset til Rønnaug Loe Ildgruben, som døde på sykehuset tre uker etter at hun ble påkjørt.

Det er sønnen Yngve Loe Ildgruben og kona som bor her nå. På den andre siden av tunet bor søsteren, Lone Loe Ildgruben (53). Akkurat nå er begge søsknene plassert i hver sin lenestol rundt et bord med kaffe og kake.

Yngve Loe Ildgruben kaster et blikk ut av vinduet før han forteller videre om det som hendte i fjor sommer.

– Da vi var ferdige med å handle, sa jeg til «morsan» at hun kunne gå ut i bilen og vente på meg. Jeg skulle bare innom matbutikken. Idet jeg kommer ut hører jeg voldsomme hyl fra det området hvor jeg har parkert bilen.

Han frykter det verste. Da han nærmer seg ser han at det er moren som ligger og skriker på asfalten.

Hun har stoppet opp på parkeringsplassen for å sjekke telefonen, og ikke oppdaget den store personbilen som sakte rygger mot henne.

– Vi prøvde å legge henne i stabilt sideleie mens vi ventet på ambulansen, men vi turte nesten ikke røre henne, for hun hadde så store smerter.

Les også:  Her røk 71 førerkort

Kvinne og mann i hagen foran et hvitt hus. STRAFFET MED BOT: Sjåføren som forårsaket at moren til Lone og Yngve Loe Ildgruben ble skadet kun fikk en bot på 3000 kroner. Foto: Lina Schøyen

Alvorlig skadet

Etter noen lange minutter kommer ambulansen og politiet. Rønnaug Loe Ildgruben er hele tiden bevisst. Politiet spør om Yngve er pårørende. Flere spørsmål stilles ikke.

Politiet avhører, ifølge Loe Ildgruben, heller ikke vitner eller tar bilder, men tar sjåføren med inn i politibilen.

– Etter få minutter går han bort til egen bil og kjører av gårde, sier Yngve Loe Ildgruben.

På sykehuset viser det seg at moren må opereres. Hun er benskjør og har brukket lårhalsen. Noen dager senere får hun et hjerteinfarkt og blir sendt med luftambulanse til videre behandling på sykehuset i Tromsø.

Etter å ha blitt transportert tilbake til sykehuset i Mo i Rana får Rønnaug Loe Ildgruben et nytt hjerteinfarkt og dør et par dager senere.

– Hun var en aktiv, frisk og rask dame, så i våre øyne er det ikke tvil om at hun døde som en konsekvens av påkjørselen og alle de påkjenningene dette medførte, sier Lone Loe Ildgruben.

Advokat Vigdis Svennungsen i NAF sier det ikke kan bevises at dødsfallet kan knyttes til ulykken, men at den medisinske vurderingen heller ikke kunne utelukke dette sikkert og sier at brudd på lårhalsen i seg selv er så alvorlig at det kan føre til dødelighet.

Les også: Dømt for å ha kjørt elbilen tom for strøm 

Svart hvitt bilde av dame som sitter foran et vann. AKTIV TIL DET SISTE: Rønnaug Loe Ildgruben var sprek og i god form fram til hun ble påkjørt. Foto: Privat

En ambulanse passerer

Estelle Fohr-Prigent blir ikke stresset når hun oppdager køen som står stille der framme. Hun vet at både bremser og dekk er i god stand, og avstanden og farten hun holder tilsier at hun har god tid på å stoppe.

– Men jeg var i en nedoverbakke og det må ha vært glatt, for i begynnelsen tok ikke bremsene som de skulle. Etter hvert skjønte jeg at jeg kom til å treffe bilen foran. Så vidt.

En ambulanse passerer tilfeldigvis, stopper, og tilkaller politiet for å få veien ryddet. Sjåførene i begge bilene foran tar hendelsen med stor fatning, og ønsker straks å komme seg videre etter å ha fylt ut skademelding.

– Ingen ble skadet, men jeg var litt fortumlet. I hvert fall syntes jeg det var vanskelig å svare på alle spørsmålene som politimannen stilte, selv om jeg er ganske stødig i norsk, sier Estelle Fohr-Prigent.

Hun er fransk, men har bodd mange år i Norge hvor hun jobber som lærer.

– Jeg oppfattet politimannen som brysk og følte jeg måtte passe meg for å si noe galt. Selv om jeg ikke på noen måte ønsket å fornekte det som hadde skjedd.

Ambulansen kjører etter hvert Estelle Fohr-Prigent til legevakta for en sjekk.

– Alt var OK. Jeg hadde ikke engang merker etter sikkerhetsselen, så farten må ha vært lav. På vei ut får jeg beskjed om å spise og sove godt. Og ikke minst, kjøre bil så snart som mulig, slik at jeg ikke skulle bli redd for å sette meg bak rattet igjen.

Les også: Dette gjør det mer enn 20 ganger så farlig å kjøre bil

Kvinne titter ut av vinduet på en bil. STORE FORSKJELLER: Estelle Fohr-Prigent (t.h.) fikk 8000 kroner i bot og mistet retten til å kjøre bil i fem måneder etter å ha dultet inn i bilen foran. Foto: Lina Schøyen

Opp og avgjort

Rundt stuebordet i Mo i Rana sitter Lone og Yngve Loe Ildgruben og tygger litt på spørsmålet om når de fikk vite hva slags straff sjåføren fikk.

– Kanskje gikk det noen uker? I brevet fra Nordland politidistrikt sto det i hvert fall at saken var opp og avgjort. Sjåføren hadde fått 3000 kroner i bot.

Søsknene oppfatter brevet som en hån.

– Det må være noe riv ruskende galt med lovverket når du etter å ha blåst ned et menneske på en parkeringsplass ender opp med en middels fartsbot. Man kan jo lure på om gamle mennesker er mindre verdt enn andre. Vi følte at det som egentlig sto i brevet var at moren vår ikke var verdt noe.

Ifølge søsknene innrømmet sjåføren at han ikke hadde sett seg godt nok for.

– Han var på sykehuset med blomster, sendte flere meldinger og var selvfølgelig veldig lei seg.

Begge understreker at de verken klandrer ham eller føler bitterhet, men reagerer sterkt på det de betegner som politiets manglende innsikt.

– Vi forstår rett og slett ikke at han ikke fikk en høyere bot og mistet førerkortet, sier Lone Loe Ildgruben.

Tankene om at dette ikke kunne være riktig ville ikke slippe taket. De bestemte seg derfor for å ta kontakt med advokatene i NAF.

Moren var NAF-medlem og kjørte fortsatt bil.

– Hun hadde en svær Caravelle og fór rundt og kjørte de andre kjerringene. I Caravellen var det plass til rullatorer og litt av hvert annet, sier Yngve Loe Ildgruben og ler.

Les også: Ny motorvei ender i trafikkfarlig bru 

Ulike straffereaksjoner

Motor har bedt om et intervju med politiadvokaten som fattet den aktuelle avgjørelsen ved Nordland politidistrikt, uten å få det, men vi får etter en uke skriftlig svar på spørsmålene om hvorfor det ikke ble foretatt vitneavhør, tatt bilder, hvorfor boten ble så lav og sjåføren ikke ble fratatt førerkortet.

Politiadvokaten bekrefter at det ikke er opplysninger om vitner i saken og sier videre at det ble tatt bilder, noe Yngve Loe Ildgruben bestrider.

Hun skriver at grunnen til at føreren ikke ble fratatt førerkortet var at han skal ha brukt speilene og at det ikke kan utelukkes at den avdøde kan ha gått bak bilen og stanset i hans blindsone for å snakke i telefonen.

Når det gjelder begrunnelsen for foreleggets størrelse viser politiadvokat Sølvi Elvedahl til at det ikke er noen faste satser for overtredelse av paragraf 3 og sier videre:

«Forelegget er satt ut fra en totalvurdering av saken og opplysningene en hadde når saken ble sendt til påtale for avgjørelse. Herunder er også den straffbare handlingens objektive grovhet og gjerningspersonens skyld.»

«Urimelig reaksjon»

– Reaksjonen virker urimelig, sier Vigdis Svennungsen, som har hjulpet søsknene Loe Ildgruben med saken i ettertid.

– Vi mener det ikke kan være tvil om at dette var grovt uaktsomt og at dette bekrefter hvor tilfeldig politiets etterforskning og avgjørelser kan ende opp med å bli.

Det understøttes av funn Motor har gjort i databasen Lovdata. I en tilsynelatende tilsvarende sak ble eksempelvis en sjåfør som rygget på en fotgjenger i Oslo – fotgjengeren fikk brudd i leggen – dømt til å sone 18 dager i fengsel.

Saken ble anket til lagmannsretten hvor dommen ble opprettholdt. Sjåføren mistet også førerkortet i seks måneder og måtte betale en oppreisningserstatning på 15.000 kroner og 3000 kroner i sakskostnader.

Så hvem har ansvaret for at dette spriket blir så stort, og for rettssikkerheten for den enkelte?

Motor har rettet en henvendelse til Riksadvokatembetet. Der viser man til det arbeidet UP har gjort for å samkjøre satsene for brudd på vegtrafikkloven geografisk og at disse satsene ikke har vært for høye.

Spørsmål om sprik i straffereaksjoner etter hendelser hvor det er lokale politipatruljer som kommer til stedet og en politiadvokat i det enkelte politidistrikt som i etterkant fatter avgjørelsen om type reaksjon – og om hvordan disse kan bli likere, også utover bøtesatser, har vi ikke fått nærmere svar på.

Politiadvokatene i Norge jobber på vegne av den enkelte politimester, men det øverste ansvaret for advokatene og deres avgjørelser ligger hos riksadvokaten.

Les også: Norge gasser på, Sverige senker fartsgrensene 

Hverdagen snudd på hodet

Straffereaksjonen Estelle Fohr-Prigent får skal komme til å snu hverdagen hennes som alenemor fullstendig på hodet.

– Jeg mistet førerkortet på grunn av uaktsomhet. Jeg hadde ikke forstått spørsmålet «anerkjenner du uaktsom kjøring». Jeg skjønte ikke ordet uaktsom. I mitt hode hadde jeg gjort alt jeg kunne for å unngå situasjonen, forteller hun.

– Jeg har heller ikke hatt noen tidligere uhell. Så jeg sendte et forklaringsbrev, uten at det hjalp. Jeg forstår at jeg blir straffet, men så hardt? Påstanden om at jeg ikke var oppmerksom, eller hadde for høy hastighet, er ikke bevist.

Motor har tatt kontakt med Oslo politidistrikt for nærmere forklaring på hvilke vurderinger som er gjort i denne saken, men de ønsker ikke å kommentere enkeltsaker. Det er heller ikke mulig å få snakke med politimannen som var på stedet.

I en generell kommentar sier Oslo politidistrikt blant annet at vegtrafikklovgivningen inneholder mange detaljerte bestemmelser som gjør lovgivningen meget streng i Norge og at den håndheves strengt.

Videre at et av de viktigste prinsippene er likebehandling.

«Hva gjelder inndragning av førerretten, har lovgiver gitt klare føringer gjennom tapsforskriften der likebehandlingsprinsippet kommer tydelig frem i formålsparagrafen.»

Les også: Intelligent fartsholder redder 40 liv i Norge 

Saken henlagt

Men ingenting av det vi leser oss fram til i tapsforskriften gjør et tap av førerkort i fem måneder mer forståelig i dette tilfellet.

I en annen sak fra databasen Lovdata, av grovere karakter og med betydelig større materiell skade og farepotensiale for personskader, og hvor påtalemyndigheten også bemerker at de har grunn til å tro at vitnemål fra passasjerer (barn i bilen) er påvirket, taper eksempelvis sjåføren førerretten i tre måneder.

Og når det gjelder hvorvidt dekk og føre kan spille inn for avgjørelser:

15. november i fjor mistet en politibil kontrollen i en rundkjøring og havnet i grøfta. Politibetjenten selv mener piggfrie vinterdekk på vått føre var en del av årsaken til ulykken, og har ifølge TV2.no oppgitt at han ble overrasket over manglende respons da han bremset.

Spesialenheten i politiet har etterforsket saken og mener det ikke kan utelukkes at utforkjøringen skyldtes en kombinasjon av føret og bildekkenes beskaffenhet, og at det dermed oppsto en upåregnelig situasjon som politibetjenten ikke kunne forutse.

Saken ble henlagt.

Les også: Ny E18 får full kameraovervåkning

Et stort skritt å gå til retten

Estelle Fohr-Prigent tok kontakt med NAF da hun fikk forelegget. Hun var særlig overrasket over at hun mistet lappen.

NAF-advokat Jens Christian Riege var den som behandlet saken.

– Trafikk har et stort farepotensial, og det er ikke unaturlig at man ved enkelte hendelser mister førerkortet. Men er det rimelig at du kan miste det for en liten glipp, uten alvorlige følger, som «alle» kan komme til å gjøre? Det bør være en nedre grense for hvilken uaktsomhet som medfører straff, og ikke minst bør ikke enhver uaktsomhet tilsi at man også skal miste førerretten, mener Riege.

– Denne saken gir et inntrykk av at det er tilfeldig hvilken reaksjon den enkelte får – og hadde ikke politiet kommet til stedet, så ville det ikke blitt noen reaksjon i det hele tatt. Sånn vil det naturligvis være i noen tilfeller, men det sier også noe om tilfeldigheten.

– Men alle har rett til å få avgjørelsen prøvet i retten?

– Det er riktig, men det kan være mange hensyn som spiller inn når du vurderer om du skal gå videre med saken. Det kan for eksempel ta så lang tid at du kan risikere at svaret kommer etter at tapsperioden er utløpt og førerkortet er sendt tilbake. Det innebærer også en viss risiko å gå rettens vei. Det er vanskelig å spå utfallet, og reaksjonen kan bli enda strengere enn den du opprinnelig fikk.

– Å forfølge en slik sak vil også generelt ta mye tid og krefter for den enkelte og medfører kostnader.Og dersom man dømmes får man en dom på «rullebladet», noe som kan framstå som mer alvorlig enn det å ha v edtatt et forelegg.

Jens Christian Riege mener overordnet påtalemyndighet bør vurdere å ha bedre føringer og instrukser.

– Selv om dette er «fillesaker» som det er tusenvis av i året, og som nødvendigvis ikke prioriteres på topp når det gjelder etterforskning – og som kanskje kan komme til å få sin avslutning med et kjapt forelegg der man har hjemmel til det (kan vise til paragrafene 3 og 31 og brudd på disse, red.anm.), så er dette avgjørelser som kan få stor betydning for den enkelte.

Les også: Her blir det flere og mer alvorlige ulykker

Mann med brillerRIMELIG REAKSJON: Det bør være en nedre grense for hvilken uaktsomhet som medfører straff, mener NAF-advokat Jens Christian Riege.

Foreldrene pendlet fra Frankrike

Når dette leses har Estelle Fohr-Prigent for lengst fått tilbake lappen hun mistet etter hendelsen 7. februar i år. Det har gjort hverdagen mye lettere.

Mens hun var uten førerkort pendlet hennes foreldre fra Frankrike annenhver uke for å levere datteren i barnehagen, de ukene hun hadde omsorg for henne.

Uten bil tok pendlerveien for lang tid til at hun rakk å levere når barnehagen åpnet.

– Dette har vært en dyrekjøpt erfaring. Den eneste gode tingen med dette er at jeg har fått tid til å lese flere bøker mens jeg har kjørt kollektivt, sier Estelle Fohr-Prigent.

Slik straffes overtredelser i vegtrafikkloven

Av 212.072 overtredelser i trafikken, er majoriteten straffet med forenklet forelegg, det vil si en bot som utstedes av en polititjenestemann.

For i underkant av 20.000 av overtredelsene er det ilagt forelegg. Det betyr at en politiadvokat har vurdert saken og skriver forelegget.

I overkant av 1000 personer er dømt til betinget eller ubetinget fengsel for overtredelser (omfatter ikke hendelser i trafikken som skyldes rus, eller hendelser hvor man uaktsomt har påført betydelig kroppsskade eller død).

36 av disse er dømt i forbindelse med personskade.

Slik fordeler reaksjonene seg:

  • Forenklet forelegg: 189.914
  • Forelegg: 19.790
  • Bot ved dom: 674 (de som ikke har godtatt boten når den ble utstedt)
  • Samfunnsstraff: 257
  • Betinget fengsel: 630
  • Ubetinget fengsel: 445
  • Betinget påtaleunnlatelse: 361

Årlige straffereaksjoner i Norge

Antallet årlige straffereaksjoner i Norge i 2017 var 277.175.

De aller fleste straffereaksjonene var knyttet til overtredelser i trafikken: 212.072.

Disse fordeler seg slik:

  • Ulovlig hastighet: 170.024
  • Uten gyldig førerkort: 4753
  • Personskade: 975
  • Annen eller uspesifisert veitrafikkovertredelse: 35.988

Kjøring med rus faller i statistikken over straffereaksjoner innunder Rusmiddellovbrudd. Av 17.644 rusmiddellovbrudd var 4685 ruspåvirket kjøring, mens 4510 dreide seg om promillekjøring. Av disse ble 2522 dømt til betinget fengsel, mens 3880 personer ble dømt til ubetinget fengsel.

Straffbare hendelser i trafikken kan også falle inn under andre lover enn vegtrafikkloven ved at man uaktsomt har påført betydelig kroppsskade eller død.

For 2017 var det totale antallet slike straffereaksjoner 58 (generelt og ikke for forhold knyttet til trafikk spesielt).

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). En straffereaksjon kan inkludere flere lovbrudd. Det vil si at statistikken ikke sier noe presist om antall lovbrudd.

Dine rettigheter

Forenklet forelegg er et tilbud om å avgjøre saken på stedet.

Det finnes en egen forskrift som sier hvilke overtredelser som kan straffes ved forenklet forelegg, blant annet høy fart (som er det vanligste), ikke overholdt vikeplikt, manglende lys, trimmede mopeder og bruk av håndholdt mobil.

Det skal mye til å nå fram dersom du ikke vedtar det forenklede forelegget på stedet. Har du kjørt for fort så har du kjørt for fort, men du har altså rett til ikke å vedta forelegget.

Da vil politiet gjøre en vurdering som vil bli lagt til grunn for et forelegg fra en politiadvokat. Et forelegg som kommer som en følge av at du ikke vedtar et forenklet forelegg, kan innebære at straffen blir skjerpet i form av høyere bot.

Dersom du får et forelegg må du ta stilling til om du skal vedta eller ikke vedta forelegget. Du må være forberedt på å møte i retten hvis du ikke vedtar. Taper du i retten risikerer du et strengere forelegg enn det du opprinnelig fikk.

Blir du fratatt førerkortet på stedet kan politiet holde det i tre uker før de oversender det til retten dersom du ikke du ikke godtar at det beslaglegges. Du vil deretter få innkalling til en enkel behandling i retten.

Les også: Så mye koster det å råkjøre