Interiør-bilde i Tesla
DEN NYE HVERDAGEN: Autopilot i Tesla Model 3 på amerikanske motorveier er en drøm. Men også Tesla-eiere i Norge er vel vant med å kunne la hender og føtter hvile mens bilen gjør mye av kjøringen. Foto: Harald Wisløff
Flere og flere biler blir selvkjørende:

Har du lurt på hvorfor Tesla gir deg gratis internett i bilen?

Dagens nye biler kommer proppfulle med teknologi. Enhver ny Tesla har åtte kameraer, 12 sensorer og en langtrekkende radar som analyserer veibildet – ikke bare for deg, men også for Tesla selv. All informasjon utstyret fanger opp er gull verdt. For Tesla.

Del denne artikkelen

Stadig flere biler kommer med selvkjørende egenskaper. Tesla er et av merkene i spissen for denne utviklingen, ikke minst har den mye omtalte autopiloten bidratt til dette.

Men hvordan virker den?

Det handler om mye mer enn antall kameraer og sensorer.

I 2014 kunne spente eiere av Tesla Model S laste ned en oppdatering til bilene sine. Eiere med nyere Model S fikk dermed første betaversjon av Teslas autopilot, eller «Autosteer» som de selv kaller den.

Kort og godt:

Første versjon og tidligere generasjoner Tesla brukte et enkelt kamera, sensorer og en radar i fronten for å «lese» veien, så lenge veimarkeringen var noenlunde grei.

Les også: Dette er de fem nivåene for selvkjørende biler

Alle nye Teslaer har kameraer

Nå har det gått over tre år siden lanseringen av autopiloten, og siden den gang har Tesla kastet ut MobilEye, underleverandøren av teknologien bak den første autopiloten.

I stedet er alle biler fra rundt oktober 2016 utstyrt med Teslas egenutviklede teknologi, gjerne omtalt som Autopilot 2.0. Videreutvikling av systemet pågår parallelt.

Eiere med forrige generasjon autopilot vil fortsatt få forbedringer, men det store trykket ligger i nåværende generasjon.

Infoskjerm Tesla Model 3ALT I ETT: På Tesla Model 3, som Motor har kjørt i USA, er all informasjon samlet i én skjerm midt på dashbordet. Til venstre ser man at bilens kameraer oppfatter veimarkeringen (blå linjer), og dermed kan kjøre selv. Hastigheten bestemmes av fører eller av lokal skilting.

Rent fysisk har alle dagens Tesla-modeller åtte kameraer, 12 sensorer og en langtrekkende frontplassert radar. Det er opptil kunden om han eller hun vil aktivere muligheten for funksjonen, selvsagt mot et pristillegg. Funksjonene kan også aktiveres i etterkant, men da til en høyere pris.

Hvorfor er det slik?

Jo, det er billigere å gjøre produksjonen av bilene så lik som mulig, og heller la kunden gjennom programvare bestemme om man vil aktivere eller ikke. Dessuten vil Tesla at alle deres biler skal ha teknologien innebygget.

Tesla Norge opplyser at all datafangst til utvikling av autopilot-funksjonen skjer på en måte som ikke kan identifisere deg personlig. I Norge kreves det dessuten aktivt samtykke for at dataene skal kunne samles inn.

Innsamling kan aktiveres eller deaktiveres i innstillingene på bilen. 

Les også: Vi har prøvekjørt bilen verden venter på

Tesla ser hva du gjør, uansett

Tesla er ikke alene om å utstyre biler med kameraer, sensorer og radarer for å bistå med å holde seg på veien eller parkere. Og en av årsakene til at Tesla stapper alt utstyret i alle biler er at de fysiske innretningene er ganske standardiserte og billige.

Det koster antakelig mer å la være å montere inn utstyret etter kundens ønske.

Men det viktigste er at kameraer og sensorer bidrar selv om bileieren ikke har kjøpt pakkene med autopilot. Din bil vil kunne sende data til Tesla selv om du ikke aktivt bruker en funksjon som trenger denne informasjonen, men datafangst betinger samtykke, i følge Tesla.

Den store verdien i systemet ligger ikke i bilen. Ikke i produksjonshallen heller. Tesla benytter seg nemlig av maskinlæring.

Hva vil det si enkelt fortalt? Jo, hver gang du kjører er kameraer og sensorer og hele bilens hjerne i sving. Tesla-eiere har skrevet under på at de kan la bilen laste opp små filmklipp. Disse analyseres og lagres på Teslas enorme servere, og «erfaringene» dine brukes til å videreutvikle autopiloten og andre funksjoner.

Det er disse dataene som er det verdifulle og som kommer til å skille produsentenes systemer fra hverandre. Det hjelper ikke med teknologi hvis man ikke har data og erfaringer for å «lære opp» systemet.

Les også: Her er nyhetene fra årets store bilutstilling

Sensor på Tesla Model 3KNAPT SYNLIG KAMERA: Skjult i blinklysene på sidene av Tesla-modeller av nyere type finner man to av bilens totalt åtte kameraer.

Du får gratis nett som «belønning»

Det er altså en årsak til at Tesla ikke tar seg betalt for at bilene deres alltid er på nett. Du får navigasjon med online-kart, Spotify, underholdning og mye annet.

Tesla forbeholder seg retten til å la kameraer og sensorer kjøre i såkalt «shadow mode», skyggemodus, filme dine veivalg, din reaksjon og hvordan det ser ut der du kjører. Dette skjer enten du bruker autopiloten eller ikke.

Vi kan sammenligne det med en annen funksjon:

Tesla har fått mye kritikk for mangelen på regnsensor på bilene med autopilot 2.0. Det burde jo være enkelt, siden tidligere generasjoner Tesla og stort sett alle andre biler har det?

Jo, isolert sett. Det er lett å montere en regnsensor som er programmert på forhånd til å reagere mer eller mindre treffsikkert på nedbør. Men på nyere Teslaer brukes igjen maskinlæring.

Kameraene i frontruten reagerer når du setter på vindusviskeren. Dermed sendes informasjon til Teslas datasenter om at «slik så nedbør ut da denne føreren skrudde på vindusviskeren».

Tusenvis av Tesla-eiere gjør det samme. Norsk sludd, tyske tordenbyger, amerikansk tung tåke. Datasenteret analyserer og forsøker å lære og forstå. For hva er «nedbør» for bileieren? Når trengs vindusviskeren?

Og etter måneder med datafangst og analyse lanserer Tesla endelig regnsensor for nyere biler, riktignok i en «Beta-versjon». Og det er i virkeligheten ingen regnsensor, men kameraer som oppfatter noe og skrur på vindusviskeren fordi siste programvareoppdatering inneholder definisjonen av «nedbør».

Les også: Norske kunder styrer Audis største prestisjeprosjekt

Detalj fra Tesla Model 3ENKEL BETJENING: På Tesla Model 3 aktivers ikke autopiloten med en egen spak på venstre side av rattet, slik som på Model S og X. I stedet skyves girvelgeren på høyre side ned to ganger.

Bilene kan bli bedre og bedre

Med maskinlæring og oppdateringer av programvaren i bilens «hjerne» har man faktisk en bil som kan bli bedre og bedre. All analysen som alle bilene sender inn fortløpende blir til nye funksjoner i nye oppdateringer.

Og siden Teslaer har lite fysiske knapper, men i stedet har samlet det meste i store skjermer, er det enkelt å lage en ny «knapp» for nye funksjoner.

I Tesla Model 3 er dette dratt enda et hakk videre siden mekanisk justering av dysene på klimaanlegget og knappen for å åpne hanskerommet er dumpet til fordel for knapper på skjermen.

Alle dataene som samles inn er Teslas «gull» og ekstremt mye verdt.

Vi tror kampen om delvis eller helt selvkjørende biler står om det som kalles big data, altså viktig informasjon brukerne selv har bidratt med. Det hjelper lite med en flott og fancy bil med alle mulige tekniske innretninger, når systemene ikke klarer å analysere og skjønne hvordan de skal brukes. Systemet må læres opp, og du er læreren.

Les også: VW i ny dieselskandale

Skjødesløst eller smart?

Tesla er selvsagt ikke alene om å jobbe med selvkjørende biler. Både Volvo, General Motors, Google og en rekke andre er på ballen. Til og med Apple skal visstnok har et prosjekt for dette.

Men mens andre prøver selvkjørende konsepter under kontrollerte forhold, lar Tesla brukerne prøve selv med beta-utgaver av programvaren. Skjødesløst, mener noen.

Og det har vært ulykker med Teslas autopilot. Men tilfellene viser at dette høyst sannsynlig skyldes brukerfeil. Autopiloten er fortsatt slik at man skal være til stede og «Keep Your Hands On The Wheel», hold hendene på rattet.

Den store fordelen med å la brukerne bidra umiddelbart, er at Tesla samler inn enorme mengder data fra samtlige, enten de bruker autopilot eller ikke. Dermed får datamaskinene til fabrikanten erfaringer og data som brukes til å utvikle og teste neste versjon.

Les også: Dette er Volvos selvkjørende framtid

Kan Teslaer bli helt selvkjørende?

Tesla mener selv de vil klare å levere en tjeneste som gjør bilen autonom med sin hardware 2.0 og oppover (altså fra oktober 2016 og fremover).

Det gjenstår å se om de greier dette. I korte trekk avhenger det av om de klarer å samle inn og analysere nok data fra virkeligheten, og om datamaskinen i kjøretøyet er rask nok til å greie å prosessere alle inntrykkene fort nok til å kunne håndtere trafikken.

I februar 2018 brukes ikke alle kameraene fullt ut. Det tar tid å utvikle programvaren. Entusiaster på Youtube har forsøkt å avsløre hvor mange kameraer som er i bruk akkurat nå, og har faktisk funnet ut at autopiloten kan fungere selv om syv av åtte kameraer er dekket til med teip.

Det sier noe om potensialet som kan være i nye oppdateringer.

Les også: «Elbiler er mindre sikre enn bensin- og dieselbiler»

Hvem eier dataene?

I dag forlanger stadig flere aktører tilgang til dine data, og overvåker hvordan du opptrer enten det er på internett, når du handler eller når du bruker digitale tjenester som Google Maps.

Når du ser at veiene er røde på Google Maps på grunn av trafikk, er det i virkeligheten mennesker som sitter i en bil med en telefon som har en bruker hos Google. Og Google registrerer at brukeren er på en vei og står stille. Dermed antar Google at det er kø, og når det er tilstrekkelig mange i samme situasjon blir dette til farger på kartet; grønn om trafikken flyter (Google-brukerne beveger seg i fartsgrensen), gul hvis det går sakte og rød hvis det er kø.

Tesla ber også om ganske romslig tilgang til dine data. Nå hevder Tesla at de er «super clear» på at alle data er helt anonyme, og at ingenting vil kunne knyttes til deg og din bil.

Likevel:

Også med Tesla er det grunn til å lese nøye gjennom vilkårene slik at man vet hva man svarer ja til. Vilkårene finner du her. Og dette vil gjelde stadig flere biler fremover, der produsentene vil spørre om tilgang til dine data.

I og for seg ikke feil, men som med mye annet: Les nøye før du sier ja!