Collage av bilder med folk med sikkerhetsbelte i bil
REVOLUSJON: På slutten av 50-tallet fikk Volvo patentert sitt trepunkts sikkerhetsbelte til bruk i bil. Beltet ble utviklet av Nils Bohlin (t.v.). I dag vet vi at anordningen har revolusjonert sikkerheten, men Volvo møtte mye skepsis de første årene. Foto: Volvo
60 år siden Volvo lanserte trepunktsbeltet:

Tre punkter har reddet over en million menneskeliv

Ingeniør Nils Bohlin utviklet katapultstolene i flyene til Saab før han skapte det revolusjonerende trepunktsbeltet for Volvo. Med andre ord: Først jobbet han med å kaste ut folk – deretter med å holde dem på plass.

Del denne artikkelen

Det er i disse dager 60 år siden Volvo leverte den aller første bilen i verden med trepunkts sikkerhetsbelte.

Nærmere bestemt torsdag 13. august 1959. 

En Volvo PV 544 ble rullet inn til en Volvo-forhandler i svenske Kristianstad, utstyrt med den kanskje viktigste sikkerhetsoppfinnelsen i bilens historie. 

Trepunktsbeltets viktigste grunnprinsipp var at selve beltekonstruksjonen var et hoftebelte og et diagonalbelte, at beltene var festet lavt ved siden av setet, at beltegeometrien formet en V mot gulvet, og at beltet holdt seg stabilt ved store belastninger.

Les også: Har krasjet 1800 biler for å redde liv

Kvinne fester sikkerhetsbelte

Urokkelig

Bohlin, som døde i 2002, 82 år gammel, er sitert på følgende i boken «Volvo för säkerhets skull» fra 2009:

– Jeg innså at både over- og underkroppen måtte holdes ordentlig fast, med én rem over brystet og en annen over hoftene. Selve festepunktet for beltelåsen måtte være urokkelig, og plassert langt nede ved siden av den kjørende sine hofter, slik at beltet ble liggende riktig mot kroppen under hele kollisjonen.

Det tok ikke mer enn rundt et år fra Bohlin kom til Volvo før trepunktsbeltet var produksjonsklart.

Modellene PV 544 og Amazon fikk dette som standardutstyr på det skandinaviske markedet allerede i 1959. Oppfinnelsen var en såkalt åpen patent. 

Alle bilprodusenter kunne fritt ta den i bruk.

Les også: De sikreste bruktbilene for barnefamilier

Fulgte flyene

Men det skulle ta lang tid å overbevise resten av bilindustrien. Spesielt de amerikanske bilistene var skeptiske til å bli festet til setet på denne måten. Det gamle topunktsbeltet fikk ikke større gjennomslag på 50-tallet enn at det ble tilleggsutstyr for spesielt interesserte.

Og det hjalp heller ikke særlig at flyindustrien for lengst hadde patentert trepunktsbeltet. 

Til tross for en rekke kollisjonstester og analyser som dokumenterte den merkbart økte sikkerhetseffekten, gikk det ytterligere fire år før Volvo kunne introdusere belteløsningen på sine biler i USA.

Og det var først i 1967 at Volvo-ledelsen følte at utviklingsarbeidet ble kronet med forståelse på det største og viktigste markedet.

Les også: Slik ser en selvkjørende Volvo

Mann poserer i bil

Reddet mange

Da hadde Bohlin og Bertil Aldman, lege og sjef for den «Svenska bältesprovnings- och godkännandemyndigheten» vært på en foredragsturné i USA og blant annet lagt fram tall fra 28.000 ulykker med en Volvo involvert. 

Statistikken viste klart trepunktsbeltets skadereduserende og livreddende effekt.

Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange menneskeliv oppfinnelsen har reddet, blant annet fordi det ikke eksisterer en globalt samordnet trafikksikkerhetsstatistikk. 

Men det er beregnet at trepunktsbeltet skal ha reddet over en million liv. 

Les også: Volvo Amazon med norsk design

Kvinne fester sikkerhetsbelte

Tidlig ute

Morten Fransrud, fagsjef i NAF Trafikktrening, kaller Volvo en pionér innenfor bilsikkerhet. Ikke bare ved å innføre trepunktsbeltet som standardutstyr på sine biler, men vel så mye for sin kunnskapsbaserte forskning og folkeopplysende virksomhet.

– De var tidlig ute med å bruke ulykkesstatistikk aktivt i sikkerhetsarbeidet, og testmetodene ble i stor grad retningsgivende for virksomheten som blant andre euro NCAP (det uavhengige europeiske krasjinstituttet) har videreutviklet, påpeker han. 

I 1979 ble det påbudt å bruke sikkerhetsbelte i Norge. Gebyret for ikke å bruke belte var de første årene 30 kroner.