Barna får leketid mens bilen lades
På høgskolen ved Rena er det stor parkeringsplass og seks ladere. Disse var av en mindre selvforklar- ende type og mens sjåføren forsøkte å skjønne op- plegget og vår Citroen C-zero ladet, fant passasjerene fram fotballen. Ikke noe problem å vente litt når man har en hel parkering- splass å leke på. Foto: Ingeborg Altern
elbil lading
Etter ni mil tok vi første lading på Jessheim. Foto: Ingeborg Altern
skaff deg ladebrikke så blir turen enklere
På mange av hurtigladerne er det mulig å følge med på ladingen: Mengde strøm, prosent av batteriet og tid. Foto: Ingeborg Altern
tid til å sjekke ut Rena kirke mens bilen lader
Åmot kirke er en av mange åpne kirker langs nor- ske veier. Vi fikk god til til å se på kirken mens bilen ladet. Foto: Ingeborg Altern
spennende å følge med på instrumentet over rekkevidde
Med nesten fullt batteri var vi klare til å starte på de ti milene gjennom Østerdalen. Foto: Ingeborg Altern
stjeler strøm fra jernbaneverket
Nesten framme: Heldigvis har Jernbaneverket en ladestolpe på Koppang stasjon. Den var redningen da vi hadde 8 km oppoverbakke igjen og bare 1 mil igjen på batteriet. Foto: Ingeborg Altern
kø for å lade bilen
Espas bolleland er trolig Hedmarks mest besøkte bensinstasjon. Og dermed kanskje også mest besøkte ladestasjon, her var det bare å stille seg i kø. Det hjalp ikke på køen at den ene hurtigladeren hadde tatt kvelden, men regnet var fortsatt noen kilometer unna, serveringen var utmerket og folk tok det med godt humør. Foto: Ingeborg Altern
sjekk laldingen
Med bare litt over halve batteriet brukt da vi an- kome Jessheim gikk det raskt å lade. Det er ikke mulige å lade en trilling til mer enn 80% i en hurtiglader, men da hadde vi mer enn nok for å komme oss til Espa og kunne fint ligge i 110 km/t på motorveien. Foto: Ingeborg Altern
Liten elbil på ferie

Med rekkeviddeangsten som reisefølge

Små elbiler, som trillingene fra Citroen, Mitsubishi og Peugout, er perfekte bybiler: Får plass over alt og snur på en femøring. Men på ferie er det helt andre egenskaper som kreves. Vi dro fullastet på ferie for å se om disse småtassene takler mange mil på landeveien?

Med bare 13 mil rekkevidde på en god dag er ikke små elbiler videre egnet for langkjøring – skulle man tro. Skepsisen hos familiens yngre garde var i hvert fall stor, men mor lot seg ikke rikke – vår Citroen C-zero skulle til pers!

Rekkeviddeangst – kommer vi hjem?

Med stadige blikk på instrumentpanelets tre viktige indikatorer – energimåler, kilometermåler og strømforbruksmåler – la vi trøstig i vei mot Sverige. Med svært økonomisk kjøring, ingen aircondition og to ladestopp gikk de 17 milene fra vårt hjem til Strømstad overraskende bra.

Verre ble det på hjemturen, via ferge til Sandefjord. Jo hardere kjøring, jo kortere varer batteriet. På E18 måtte vi følge trafikken og vi var ikke mange mil nord for Sandefjord før rekkeviddeangsten meldte seg: «Vi kommer ikke til å rekke fram!»

Les også: 12 spørsmål om elbil

Indikatoren som viser omtrentlig hvor mange kilometer som er igjen på batteriet nærmet seg faretruende null. Det var fortsatt mange mil til nærmeste hurtiglader og i baksetet satt to engstelige unger med fingre i kryss. Som i et eventyr fant vi drømmeslottet i siste time: En butikk med ladestolpe – der vi ikke bare fikk gratis strøm, men også fantastisk forpleining mens vi ventet.

Da siste etappe startet i Drammen med 26 km på batteriet og 16 km hjem håpet vi marginene var på vår side. Men rekkeviddeangsten meldte seg igjen: Lierbakkene spiser batteri raskere en klokka tikker og da vi svingte inn på Liertoppens ladestasjon hadde vi kun to km igjen på batteriet – og fire kilometer hjem.

Raske ladere

På Sverigeturen lærte vi at vanlige stikkontakter er blitt sjeldne på ladestasjonene. Før sommerens andre langtur, Asker-Koppang, investerte vi derfor i en type-2-lader. Det viste seg å være et sjakktrekk. Uten den hadde vi strandet på Rena.

Les også: Nå kommer elbilene med lang rekkevidde

Turens tre første etapper gikk som smurt: Barna fikk burgere på Jessheim, boller på Espa og is på Elverum. Hurtigladerne der brukte bare 15-20 minutter og bilen var ferdig ladet før maten var fortært. Imidlertid er det ikke bare å plugge laderen til bilen. De ulike tilbyderne har ulike registrerings- og betalingsløsninger – som det tar tid å forstå.

Dessuten virket ikke den ene hurtigladeren på Espa og siden dette trolig er Hedmarks mest besøkte bensin- og ladestasjon betydde det kø. Heldigvis har Espa to sett hurtigladere og endatil to semi-hurtige type-2-ladere, så der økte bare ventetiden. På en liten ladestasjon med feil er det rekkeviddeangsten som vil øke – en påminnelse om at det er lurt å svinge av veien i godt tid før batteriindikatorene krever det.

Turister på Rena

I Østerdalens dype skoger er det ingen hurtiglader å oppdrive, her gjelder det å ha god tid og finne lokale severdigheter.

På høgskolen ved Rena er det stor parkeringsplass og seks ladere. Nyere biler kan bruke disse som semi-hurtigladere, men for Citroen C-zero og lignende bilder blir det som å lade i en vanlig stikkontakt – altså omtrent to mil per time.

Rena er kommunesenteret i Åmot. Åmotingene er stolte av den gamle tømmerkirken sin, og det med god grunn: Som en trekatedral ruver den i Rena sentrum. Kirken er en av landets 84 som er åpne på hverdager. Man kan tenne lys, hvile i en benkerad og beundre kirkens arkitektur, glassmaleri og kunst.

Rena byr også på flere butikker og serveringssteder, en hoppbakke, badeplasser og en liten park med lekeapparater.

Nesten framme

På sommerens først tur tok vi det svært rolig de siste milene ved Strømstad og rakk derfor fram med flere kilometer igjen på batteriet. På nattstille 4-felts motorveier er det ingen sak å ligge lengst til høyre og kjøre økonomisk.

På landeveien, i 80-sone, klemt inn mellom vogntog, er det hakket verre. Så da vi svingte inn i Koppang sentrum med bare én mil igjen på batteriet og 8 km motbakker foran oss, var det bare å koble seg på Stor-Elvdals eneste lader: En god, gammeldags ladestolpe helt uten betaling og fiksfakserier. Takk, Jernbaneverket!

En halv time senere var vi ved veis ende. Med 27 tilbakelagte mil, fem landinger og 8 timer siden vi reiste hjemmefra. Og konklusjonen fra det skeptiske baksetet?

– Det gikk greit, jeg hadde nettbrett med Harry-Potter-filmene.

 

ULIKE LADERE OG PRISER

Saktelading: De fleste elbiler kan lade i vanlige stikkontakter (schuko), men de krever minimum 16 ampers sikring. I Sverige er standarden 10 amper, så skal du lade utenom ladestasjoner der bør du enten investere i en 10-amperslader eller en omformer fra industrikontakt til schuko.

Type 2: På mange ladestasjoner er shucko erstattet med type-2-stikkontaker. Noen elbiler kan bruke disse som hurtiglader, mens trillingene trekker ikke mer strøm enn ved vanlig lading så oppladingen går ikke raskere. Invester likevel i en type-2-ladeledning, så du kan lade der det verken er hurtiglader eller schukokontakt.

Hurtigladere: Grønn Kontakt og Fortum som samarbeider med Elbilforeningen tar betalt per minutt. Andre, slik som Lyse og Ishavsveien tar betalt per lading. Det blir fort uforholdsmessig dyrt om du lader bare i et kvarter. Hvis du ofte bruker deres hurtigladere kan det lønne seg å kjøpe abonnement.

PLANLEGG REISEN GODT

Bruk ladestasjoner.no og elbil.no/lading/hurtigladekartet/ til å finne ut hvor du kan lade. NB! Sjekk at ladestasjonen har ladere for din bil, se forklaring hos Elbilforeningen.

Lag en veibeskrivelse i Google Maps e.l. med aktuelle ladestasjoner plottet inn og send dette til din telefon/GPS. Det er bedre å ha ladestoppene tettere enn du strengt tatt må, enn å kjøre med rekkeviddeangst. NB! Vær obs på ulike betalingsløsninger, se etter de operatørene som passer deg.

Skaff deg Elbilforeningens ladebrikke og aktiver denne hos flere operatører.

Last ned appen LadeNå, samt apper fra de ulike ladeoperatørene.