En liter bensin skulle egentlig koste 24 kroner
IKKE DYRT: Ser vi på utviklingen i kjøpekrfat fra 1966 til i dag, skulle en liter bensin egentlig koste 24 kroner. Foto: Rune Korsvoll
Historieløs?

Bensin skulle egentlig kostet 24 kroner

«Alle» klager på dyr bensin. Men hadde du betalt det samme for 1 liter bensin i dag som for 50 år siden, hadde den kosten nesten 24 kroner.

DET ER LITE som tenner folk så mye som prisen på bensin og diesel. Nå diskuterer regjeringspartiene å øke drivstoffavgiftene mot å fjerne årsavgiften som del av et grønt skatteskifte. Hvor dyr er bensin egentlig i Norge, sammenliknet med det vi tjener?

LA OSS GÅ 50 ÅR tilbake i tid. Til 1966, da bilparken i Norge var liten, og rasjoneringen av biler var opphørt knappe seks år tidligere: 

Les også: Dommedag for diesel?

I 1966 kostet 1 liter normalbensin 106 øre, og en vanlig timelønn var på 11,77 kroner. Prisen på bensin tilsvarer 10,50 i dag, og du måtte jobbe drøyt 5 og et halv minutt for å kjøpe en liter. I dag jobber du ikke mer enn litt over tre minutter for det samme.

50 ÅR SENERE er gjennomsnittsprisen for bensin 13,97 kroner (tall fra 2015),  og timelønnen er på 266 kroner. Skulle du ha jobbet like lenge som i 1966 for å kjøpe en liter bensin, skulle bensinprisen ha vært på 23,94 kroner. Det viser tall motor.no har utarbeidet med hjelp fra Statistisk Sentralbyrå og Norsk Petroleumsinstitutt.

Les også: Irriterende få blinker til venstre i rundkjøring

 - Dette viser det vi i NAF har sagt lenge. Drivstoff er ikke så dyrt sett opp mot kjøpekraften. Men hvis avgiftene økes, slik man nå diskuterer i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, så årsavgiften fjernes, sier NAFs kommunikasjonssjef,  Inger Elisabeth Sagedal og legger til:

 – Dersom man skal bruke drivstoffavgiften for å endre folks reisevaner, må den kanskje dobles. Det ville ikke bare være urealistisk, men også usosialt. Geografien i Norge gjør at mange ikke har noe reelt alternativ til bilen. Derfor ønsker NAF å bruke andre virkemidler og skille mellom by og land. Køprising, veiprising og lavutslippssoner brukt riktig og rettferdig, er noen av alternativene.