stortinget
IKKE HELT GRØNT: Ingen av de åtte finanspolitiske talspersonene Motor har snakket med har valgt elbil. Foto: Flickr
POLITIKERNE VELGER IKKE ELBIL. ENNÅ…

De ber deg kjøpe elbil, selv kjører de fossilt

Verdens mest generøse avgiftsordninger er ikke nok til å få norske finanspolitikere til å kjøre grønt. Sju av de åtte finanspolitiske talspersonene Motor har snakket med kjører fossilbil, den siste har ikke bil.

Del denne artikkelen

De siste årene har Stortinget vedtatt omfattende endringer i bilavgiftene som har fått store konsekvenser for både bilimportørene, bilselgerne og bilkjøperne. Budsjettforliket før jul førte til at ikke-ladbare hybridbiler ble dyrere, mens ladbare hybrider ble billigere.

De to populære SUV-ene Toyota Rav 4 og Volvo XC90 er illustrerende eksempler:

Rav 4 er ikke-ladbar hybrid, og gikk opp med 14.000,- i avgifter. Volvo XC90 er ladbar hybrid, og gikk ned med 98.000,- i engangsavgift.

Også ved forrige årsskiftet gikk den store SUV-en til Volvo ned like mye i avgifter.

Les svarene: Slik svarer politikerne om hybridbiler

Midt i avgiftsdebatten sitter finanspolitikerne på Stortinget. De har stor innvirkning på bilavgiftene og utformingen av dem. Hva de tenker, og spesielt hva de gjør og hva de selv vil kjøpe med egen lommebok, har stor innvirkning på din og min lommebok.

Kjører fossilbiler

En rundspørring Motor har gjort, viser at de finanspolitiske talsmennene på Stortinget kjører rundt i fossilbiler på bensin eller diesel.

To av finanspolitikerne, Høyres Svein Flåtten og Venstres Terje Breivik, kjører store Audi A6 dieselbiler..

Rasmus Hansson i MDG kjører den populære mellomstore SUV-en Toyota Rav 4 diesel, med begrunnelse at han bor innerst i en skogsvei. Marianne Marthinsen i Arbeiderpartiet kjører en stor Citroën Picasso syvseter diesel.

Les også: Her er dekkene du bør velge i sommer

Trygve Slagsvold Vedum, partileder og finanspolitisk talsmann i Senterpartiet, har Volvo S60 bensinbil. Også Hans Olav Syversen i Krf og Hans Andreas Limi i Fremskrittspartiet kjører bensinbiler. Syversen kjører SUV-en Kia Sportage, mens Limi kjører SUV-en BMW X3.

Den eneste som ikke eier fossilbil er SVs Heikki Holmås, som er partiets transportpolitiske talsmann og den som svarer på Motors finanspolitiske spørsmål. Holmås har ikke bil, men er medlem av bilkollektiv.

Vil ha elbiler

Det er ikke fossilbiler som blir det neste bilvalget for finanspolitikerne på Stortinget. Ikke hybridbiler heller. De fleste vil ha elektrisk bil som sin neste bil.

Både Marianne Marthinsen (Ap), Heikki Holmås (SV) og Rasmus Hansson (MDG) sier de vil ha elbiler. Svein Flåtten (Høyre), Hans Olav Syversen (Krf) og Terje Breivik (Venstre) vil også helst ha elbiler. Hans Andreas Limi (Frp) vil ha hybrid, men kun fordi han har hytte uten elektrisitet og vintervei, og dermed ikke får ladet på hytta.

Den eneste som ikke vil ha elbil er Trygve Slagsvold Vedum, som nettopp har kjøpt seg Volvo V70 dieselbil.

– For meg som bor på bygda er det en fin bil. Den går som ei klokke, men jeg kunne tenkt meg litt mer trøkk, sier Slagsvold Vedum til Motor.

Drømmen for Senterparti-lederen var en Volvo XC90 hybrid. Men selv etter avgiftsnedgang på nesten 100.000,- ble den for dyr for Slagsvold Vedum.

Les også: Hvor lenge vil fossilbilene dominere?

«Hybrid er midlertidig»

De fleste finanspolitiske talsmennene mener hybridbilene kun er «mellomfasebiler» på vei mot fossilfrie biler som går på elektrisitet, hydrogen eller noe annet fossilfritt.

Både Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Marianne Marthinsen (Ap) og Rasmus Hansson (MDG) svarer kategorisk «ja» på om de mener hybridbiler er en midlertidig løsning.

– Elbilene utvikles raskt. Derfor er det viktig at ikke flere enn helt nødvendig låser seg til fossil hybrid, sier Rasmus Hansson.

Også de andre finanspolitiske talsmennene, med unntak for Hans Andreas Limi fra Fremskrittspartiet, mener hybrid i stor grad er en midlertidig løsning.

– Jeg tror både bensin- og dieselbiler, og dermed også hybridbiler, vil finnes i mange år fremover, sier Limi.

Mange i bilbransjen, og spesielt Toyota med alle sine ikke-ladbare hybridbiler, håper Stortinget retter opp den skjevheten de mener oppsto da ikke ladbare-hybrider ble dyrere fra årsskiftet. Men finanspolitikerne ser ut til å ha konkludert med at ladbare hybrider er mye bedre enn ikke-ladbare, og at det også skal reflekteres i avgiftspolitikken fremover.

«Bør gjenspeile rekkevidde»

Men ladbare hybrider må ha lang rekkevidde. Marianne Marthinsen i Arbeiderpartiet sier det slik:

– Målet er først og fremst at folk skal få dekket sitt transportbehov med minst mulig utslipp. Ladbare hybrider med bra elektrisk rekkevidde kan ved riktig bruk fungere som elbiler store deler av tiden. Derfor skal de fortsatt ha avgiftsfordeler, men fordelene skal i større grad gjenspeile rekkevidden på elektrisitet. Store luksusbiler med elmotorer som knapt holder til å rygge ut av garasjen skal ikke ha disse fordelene, sier hun.

Dette blir det trolig flertall for på Stortinget.

I budsjettforliket var Høyre, Frp, Krf og Venstre enige om at de helst i revidert nasjonalbudsjett til våren skal legge frem forslag som favoriserer ladbare hybrider med lang elektrisk rekkevidde på bekostning av luksus SUV-er med kort el-rekkevidde.

Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet er enig. Han mener det er en utfordring at noen hybridbiler har for lite batteri.

– Det kan diskuteres hvor miljøvennlige de er. Vekten blir høy og energibruken høy på grunn av to driftssystemer, sier han.

Også SV og Høyre vil fremover favorisere ladbare hybrider som i hovedsak går på strøm, mens Venstres Terje Breivik sier at ladbare hybrider kan være et godt valg.

– Men det gjelder for de som klarer seg med batteri i hverdagen, og som innimellom har behov for lenger rekkevidde, sier Breivik.

Du kan lese hele saken i siste nummer av NAF-magasinet Motor