Langs Sørlandets svaberg rundt Sør-Norge

DE SOM VIL RASKT frem langs Sørlandskysten velger å kjøre inne i landet på E18 til Kristiansand og fortsetter på E39 mot Flekkefjord. De som vil oppleve Sørlandskysten må snarest mulig svinge av den kjedelige hovedveien og velge «Kystens riksvei». Den kalles gjerne så, nettet av mindre veier som følger kysten lenger ute. Noen steder bringer veiene dem helt ut i havgapet og andre steder opplever de fjordarmer og hele- og halve øyer som landsdelen har utallige av.

Veifakta:
Denne ruta følger en lang rekke mindre fylkesveier ytterst mot kysten mellom Risør og Flekkefjord i Aust og Vest-Agder. Strekningen uten avstikkere er ca. 400 km og netto kjøretid er ca. 8 timer og 20 minutter ifølge NAF Ruteplanlegger 

Jeg vil anbefale å svinge av E18 allerede ved Sørlandsporten og velge avkjøringen til Risør. Ytterst i Søndeledfjorden, på vestsiden, ligger en av de mest velbevarte Sørlandsbyene. Selv om også Risør har opplevd et par store branner på 1800-tallet, har man vært flinke med å bevare den hvitmalte trehusbebyggelsen. Mange av de flotte hvite, patrisierhusene i denne byen stammer fra tiden etter en bybrann i 1861. 

Artikkelen er hentet fra boka Norges beste omveier. Les mer om boka her

Etter å ha besøkt den idylliske hvite trehusbyen kjørte jeg noen kilometer tilbake og svingte av på FV411 langs innsiden av Sandnesfjorden og videre til Gjeving. På det hyggelige Bokhotellet Lyngørporten kan de besøkende blant annet bli med på forskjellige mat- og vinkurs. Det høres spennende ut.

En god ide er også å ta båtskyss over fjorden til øyparadiset Lyngør. Det har fått pris som Europas best bevarte tettsted, og en tur gjennom den vakre trehusbebyggelsen der hører absolutt til et besøk på Sørlandskysten. Turen må foregå i båt siden Lyngør ligger på øyer.

Det er en opplevelse å kjøre sakte eller ro gjennom den fine havna som løper tvers gjennom tettstedet. I dag bor det rundt 60 personer året rundt i Lyngør, men om sommeren fylles husene igjen opp av gamle Lyngørfamilier og tilreisende. I tillegg kommer mange båtturister innom for å oppleve freden og roen i Lyngør. Fra sommeren 2011 er det også flotte overnattingsmuligheter i kystledhytta på Lyngør fyr.

Flott utenfor Arendal
FV411 bukter seg videre fra Gjeving inn langs Tvedestrandsfjorden. Innerst der kan også de bokinteresserte få sitt. Å besøke antikvariatene som danner Bokbyen Tvedestrand, blir nemlig stadig mer populært. De kystkulturinteresserte kan besøke den idylliske Furøya i Tvedestrandsfjorden. Den staselige skipsredervillaen der er nå blitt offentlig eiendom og et flott utgangspunkt for fotturer på øya. Like ved er også en kystledhytte åpnet. 

Turen videre utover til Kilsund på FV410 byr også på gode utsikter og interessante stoppesteder. Blant disse er den rikt utsmykkede Flosta kirke fra 1600-tallet. Fylkesveien fortsetter forbi det gamle industristedet Eydehavn som har et interessant museum som forteller industrihistorien.

Før veien når Arendal sentrum, er det også en god ide å svinge ut på den store Tromøya. Steinkirken der er fra 1100-tallet og så iøynefallende at den i tidligere tider ble brukt som sjømerke. Flere av de vakre, historiske landstedene fra 1700-tallet er også verdt et beundrende blikk.

Fra Arendal sentrum er det også vel verdt å ta en avstikker. Ta egen båt eller ferje ut til øya Merdø, like utenfor Hisøy og Tromøy. 

På øya er det vakre, gamle sørlandshus og små stier som fører de besøkende fra Merdøgaard skjærgårdsmuseum til badestranden og rullesteinsstrendene på utsiden av øya.

De som vil enda lenger ut i skjærgården utenfor Arendal, kan for øvrig besøke lille eller store Torungen fyr. De ligger på hver sin øy utenfor Merdø og begge er åpne for besøk og overnatting.

Vestover fra Arendal er FV420 et godt veivalg for de kystinteresserte. Den går først over den frodige Hisøya før den passerer Nedenes. De historisk interesserte vil vite at Nedenes amt var det tidligere navnet på Aust-Agder fylke. Og ganske riktig – amtmannen holdt da til på den velbevarte embetsmannsgården her. Like ved ligger forøvrig Nedenes kirke, en staselig langkirke fra midten av 1800-tallet. 

Innom Grimstad og Lillesand
Kystens riksvei ruller fredelig inn i Grimstad kommune langs FV420 og passerer strandstedet Fevik.
Selve sørlandsbyen Grimstad er blant annet kjent som stedet hvor Henrik Ibsen hadde sine ungdomsår og skrev sitt første skuespill. Ibsen-museet i Grimstad inneholder apoteket hvor Henrik Ibsen jobbet og bodde, og er absolutt verdt et besøk. Det er også den vakre gården Nørholm som ligger ved fjorden noen kilometer etter bykjernen, og hvor Knut Hamsun bodde siste del av sitt liv. Gården er i privat eie og ikke åpen for vanlige besøk, men et stopp på utsiden er en fin opplevelse det også. 

Det som tidligere var E18, men nå har blitt FV420 og en mye fredeligere vei etter at hovedveien ble flyttet innover i landet, passerer også Reddalskanalen. Den forbinder Reddalsvannet og Landvikvannet med sjøen og er blant annet verdt en flott padletur. Den er et av de mange gode eksemplene på at det er lurt å ha med seg kano eller kajakk når man er på biltur og vil ha en avveksling fra kjøringen.

Fra FV420 er det også vel verdt å ta en avstikker til den gamle havnen Homborsund. Fra fjellet like ved er det utmerket utsikt mot Homborsund fyr. Det er også åpnet for allmennheten som kystledhytte. Flere fine campingplasser i dette området byr også på gode overnattingsmuligheter.

Før Kystens riksvei svinger nedenom Lillesand passerer den Kaldvellfjorden. Her er det et godt alternativ å ta en fot- eller sykkeltur langs den restaurerte «Vestlandske hovedvei». Den strekker seg åtte kilometer mellom Dalholt i Grimstad og Kaldvell i Lillesand kommuner.

Kommunesenteret i sistnevnte er også en av de små og veldig koselige, hvite sørlandsbyene. Om sommeren er det et yrende folkeliv i de smale gatene, med barer, museer, kunstgallerier og restauranter som ligger helt nede i vannkanten. I Lillesand finner du også det historiske Lillesand Hotel Norge. Det ble opprinnelig bygget som garveri i 1838, men har drevet hotelldrift fra 1870-årene. Et måltid fiskesuppe i hotellrestauranten anbefales.

Krig og fred
Etter et besøk i Lillesand sentrum er det også et vell av gode grunner til å fortsette på Kystens riksvei, ta avstikkere og stoppe ofte. 

Justøya er en slik. De som kjører dit passerer først den høye broa over den vakre seilingsruta Blindleia. Deretter er Brekkestø et naturlig mål. Det er en severdighet med velstelte skipperhus og minner fra den gangen Brekkestø var en viktig vinterhavn for seilskuter.

En annen avstikker, litt lenger vestover langs FV420, er et besøk på Bronseplassen ved Høvåg. Det er en rekonstruert boplass fra Bronsealderen. Den byr blant annet på en «Fruktbarhetslabyrint», stokkebåter, bueskyting og historier ved ildstedet.

Selve «Sørlandets hovedstad», Kristiansand, er det selvfølgelig mange gode grunner til å stoppe. Byen har mange attraksjoner og et bredt kulturtilbud for både barn og voksne. For de som vil oppleve en omvei, er den imidlertid knappest egnet. De bør derfor fortsette vestover på FV456  gjennom Vågsbygd og så ta avstikkeren ut mot Flekkerøya. Like etter avkjøringen fra FV456 bør de først svinge av mot Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter. Det er et levende museumsverksted det er interessant å besøke. Der ligger blant annet veteranskipet «D/S Hestmanden»  som seilte under begge verdenskriger. 

Litt lenger ute i fjorden, åtte kilometer sør for Kristiansand, ligger Møvik. Der ute, ved Vestergabet, finnes Kristiansand Kanonmuseum – Møvik Fort med en av verdens største kanoner. Den ble bygget av tyskerne under annen verdenskrig. Da skulle kanonene sammen med et tilsvarende batteri i Danmark, hindre allierte fartøyer å gå igjennom Skagerak. Det forteller litt om rekkevidde og dimensjoner.

Atskillig fredeligere assosiasjoner gir det å oppleve uthavnen Ny Hellesund i Søgneskjærgården, litt lenger vestover langs Kystens riksvei. Til Ny Hellesund kan man komme ved å ta helårsrutebåten M/B Høllen og få en skjærgårdsopplevelse sommer som vinter. I Ny Hellesund ligger blant annet et gjestgiveri og en fin restaurant. Her ligger også et stort kystfort fra den annen verdenskrig, så litt krigshistorie er det her også.

Annen historie er det forresten også mye av i Søgne. Blant annet er det en interessant utstilling om steinalderen i Søgne gamle prestegård. Hovedattraksjonen er deler av skjelettet av en kvinne funnet i området. Det er fra den eldre steinalder, og kvinnen som har fått navnet Sol regnes i dag som det første kjente mennesket i Norge.

Lengst fra Nordkapp
Fra Høllen må de som vil kjøre videre langs Kystens riksvei komme seg første over på fFV204, og så på FV203. Disse kan de så følge langs en buktende kyst og flere dype fjorder frem til Mandal. Underveis passerer veien blant annet flere koselige småsteder som Ausviga, Ålo, Harkmark og Tregde. Den passerer også avkjøringen mot Skjernøya og Norges sørligste punkt, se egen ramme. Man kommer ikke dit i bil, men det går an å få et glimt av det om man tar en liten fottur.  

Mandal er Norges sørligste by, og også verdt et besøk med staselig nytt kulturhus blant annet. Like i utkanten av sentrum finner du Furulunden som er et stort turområde omringet av fine badestrender. For å komme frem til Mandal må man kjøre en liten bit på E39. Det må man også for å komme videre til Vigeland og avkjøring til Lindesnes. FV460 går gjennom Spangereid før den fortsetter utover Lindesneshalvøya. Som navnet antyder, er halvøya svært smal ved Spangereid, og fra gammelt av var det vanlig å trekke båter over eidet om forholdene var slik at det var risikabelt å seile rund Lindesnes. Allerede på 700-tallet ble det imidlertid gjort forsøk på å grave en kanal gjennom eidet. Det ble oppgitt den gangen, men i 2007 stod kanalen klar, og nå kan småbåter slippe å gå rundt den værutsatte spissen av Lindesneshalvøya og heller ta seg videre vestover langs kysten ut gjennom Grønsfjorden på nordsiden.

Kjøreturen utover langs østkysten av halvøya er imidlertid også en flott opplevelse, forbi flere idylliske små fjorder med gode havner. Lindesnes kommune har mer å by folk som er interessert i kystnatur og -historie. For eksempel ligger det et kystkultursenter i den nedlagte fiskematfabrikken i Ramslandsvågen. Der er det både kunstutstilling og historisk utstilling. Folk som er interessert i nye energiløsninger bør også ta en tur oppom Norges første vindmøllepark. Den ligger på Fjellskår på Lindesneshalvøya. De fem vindmøllene der ble bygget i 1998. 

Å komme til sørspissen av Lindesnes og så gå opp i selve fyret eller innom det moderne fyrmuseet like nedenfor, er også en stor opplevelse. Begge deler trekker mange turister til Lindesnes, men mange kommer også bare for å ha vært på det som nå igjen er Fastlands-Norges sørligste punkt. Den eksakte posisjonen aller ytterst er 57°58’46”N, og avstanden til Kinnarodden, det nordligste punkt på fastlandet, er 1752 km.

Mange besøkende nøyer seg ikke med mindre enn å gå helt ned til vannet for å dyppe tærne i havet helt i sør. Det bør de imidlertid være forsiktige med, det kan være voldsomt sug i bølgene på en slik plass, og blir man dratt på sjøen er man ille ute.

Rundt 100 000 personer tar turen ut til Lindesnes hvert år. Det er ikke rart at tårnet er valgt til Vest-Agders tusenårssted. Lindesnes fyr er Norges eldste fyrsted og altså sørligste punkt på norsk fastland. Fyret er både museum, restaurant og overnattingssted. 

Fra Lyngdal til Flekkefjord
De som vil fortsette turen ytterst langs Norges sørligste kyst fra Lindesnes, må kjøre tilbake til Spangereid og svinge over på FV410 mot Lyngdal. Før de kommer helt frem kan de så dreie over på FV656 mot den gamle havna Agnfest, og så rundt halvøya til FV43 og ut til Farsund.

En stopp i Lyngdal bør du forresten unne seg før du drar videre. I det store badelandet Sørlandsbadet kan du svømme, plaske eller stupe både ute og inne. På Paulsens Hotell i Lyngdal bør du også svinge innom for å få med deg en nostalgisk opplevelse. Hotellet, som først ble åpnet i 1894, hadde nyåpning i 2010, men i gammel stil.

I Farsund er det viktigste kulturminnet det 34 meter høye Lista fyr fra 1836. Utsikten mot strendene og havet er fabelaktig fra toppen av tårnet. Det er fullt mulig å overnatte på fyret også. Turen ut til fyret går langs de lange, flotte og populære sandstrendene på Lista. Her er det store muligheter for dem som vil bade, surfe eller kite.

Fra Lista fortsetter veien langs kysten på FV654, 652 og 465 frem til E39 som krysser Fedafjorden på en ny og imponerende bro. Ta imidlertid også her en avstikker  på gamleveien inn langs fjorden til Kvinesdal. Et flott sted å få oversikt der, er å kjøre opp til det moderne Utsikten Hotell. Der er det hotell, kunstsenter og golfbane, og altså panoramautsikt over fjorden og dalen.

Siste sørlandsby på strekningen mot Rogaland er trivelige Flekkefjord. Sentrum her er som de fleste av sørlandsbyene, preget av hvit trehusbebyggelse. I bydelen Hollenderbyen er dette særpreget tatt ekstra godt vare på. Her ligger små, hvite trehus tett i tett i trange brosteinsgater, og noen av båthusene i havna ut mot Grisefjorden er fremdeles i god stand.
 

Besøkende i Flekkefjord bør også få med seg opplevelsesturen på dresinsykkel med fantastisk natur og fascinerende arkitektur på den 17 km lange Flekkefjordbanen mellom Flekkefjord og Sira. Den restaurerte veistrekningen over Tronåsen er også en flott opplevelse. Den byr på en av landets bratteste veistigninger. Utrolig nok er det veteranbiløp her hvert år. Den restaurerte Bakke bru over Siraelva er en del av strekningen og er Norges eldste hengebro for veitrafikk.

Fra Flekkefjord kan kystelskere som ønsker å fortsette denne turen kjøre videre langs Nasjonal turistveg Jæren. Det er ikke noen dårlig strekning det heller! 
 

Norges sørligste punkter

Hvis vi skal aller lengst sør i Norge må vi til Mandal kommune og aller ytterst i skjærgården – til det vesle skjæret Pysen. Det er ikke mer enn 10-15 meter i omkrets og et par meter høyt, men er like fullt Norges hovedlands sørligste punkt. Pysen ligger på 57°57’31” like ved Oddskjærene som er Norges sørligste øygruppe. Skjæret ble faktisk godkjent som Norges sørligste punkt så sent som i 1987. Det var en lærer fra Søgne, Jostein Andreassen, som da gjorde Statens Kartverk oppmerksom på at Pysen faktisk lå litt lenger sør enn Vestre Kråga, vel tre kilometer lenger vest. Det skjæret ble inn til da ansett som Norges sørligste punkt.

Å komme i land på Pysen er ikke enkelt, det kan nok bare skje på dager med svært godt vær, men det går jo an å ta en tur ut i båt for å se nærmere på skjæret hvis man absolutt vil dit.

Et godt alternativ er å gå i land på Oddskjærene og betrakte Pysen derfra. Et litt enklere alternativ er å ta seg en tur opp på den store Skjernøya. Dit trenger man ikke engang båt for å komme siden det er bro og god vei til øya. Vandrer man så opp på fjellet Oksla får man et flott rundskue over skjærgården. Er sikten god kan man blant annet se Oddskjærene og et glimt av Pysen. Ikke langt unna ligger, Ryvingen, Norges sørligste fyr.

En litt artig sak er forresten at Odden på nordsiden av den gamle uthavnen Skjernøysund, hvor brua går over til Skjernøya i noen år ble ansett som Norges sørligste fastlandspunkt. Det skjedde da det i 2007 ble åpnet en kanal ved Sprangereid på innsiden av Lindesnes. Dermed ble Lindesnes teknisk sett en øy og sørspissen på halvøya mistet posisjonen som Norges sørligste punkt. Dette vakte sterke protester og i februar 2008 ombestemte Statens Kartverk seg og flyttet «lengst-sør» tittelen tilbake til Lindesnes.(Kilde snl.no)

VIL DU VITE MER:
Denne omveien er presentert i detalj i siste utgave av NAF Veibok: Se gjennomgang av de forskjellige kommunene: Tekst s 184, 186, 187, 189, 191,200, 202 -208. Kart s. 14, 15 og 1-4. NAF Ruteplanlegger på naf.no gir deg også detaljer om interessante punkter langs ruta.

Nyttige nettsider:
Kulturarv 
Sørlandet