FLERE BOMMER: Bomkostnadene på de store bypakke slår inn for alvor fra 2018. Foto: Espen Røst

Nye bompenge-anlegg

Disse bomprosjektene åpnes trolig i 2018

Dette er de nye bompengeprosjektene som møter bilistene i 2018.

Publisert Sist oppdatert

Oslopakke 3:

Om dagens situasjon:

Oslo har siden 1980-tallet hatt bomring, hvor det først kostet 10 kroner å passere for kjøretøy i takstgruppe 1. Nå er satsen 34 kroner, pluss 17 kroner for reisende på kommunegrensen mellom Oslo og Bærum. Bompengeinntektene brukes på samferdselsprosjekter i Oslo og Akershus.

Om utbyggingsprosjektet:

Med Oslopakke 3 blir bompengeinnkrevingen langt mer omfattende. I henhold til Oslopakke 3-avtalen som Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten ble enige om i fjor, skal bompengeskruen strammes til i flere omganger.

I januar 2018 innføres det trolig økte og differensierte takster, med høyere rushtidstakster, og høyere takster for dieselbiler og tunge kjøretøy med eldre motorer. Takstene blir trolig:

  • Normaltakst bensinbiler/dieselbiler: 43/48 kroner.
  • Rushtidstakst bensinbiler/dieselbiler: 53/58 kroner.
  • Normaltakst/rushtidstakst takstgruppe 2: 100/130 kroner. Tunge kjøretøy med eldre motorer må betale enda mer, henholdsvis 160 og 190 kroner.

Men fra det som trolig blir januar 2019 blir det langt høyere takster. Innen april 2017 skal det legges frem konkret forslag til plassering av bomstasjonene og takster. Men etter det NRK erfarer skal antall bommer økes fra 29 til 80. Det blir blant annet bommer også langs ring 2, samt på bygrensen mot Romerike og Follo, slik det har vært mot Bærum i snart 10 år. Også nullutslippsbiler må betale fra januar 2019. Prisene for øvrige kjøretøy vil også øke enda mer. Men hvor mye er ikke avklart enda.

Oslopakke 3 skal finansiere nesten all veibygging og kollektivtrafikk-prosjekter i Oslo og Akershus frem mot 2032, i tillegg til prosjekter for syklende og gående. I tillegg til bompenger skal Oslopakke 3 finansieres med penger fra staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Oslopakke 3 har en kostnadsramme på 137 milliarder kroner for prosjekter i perioden 2017-2036. 74 milliarder kroner (59 prosent) skal hentes inn i bompenger. Kostnadsrammen på 137 milliarder er eksklusive midler fra bymiljøavtalen, økte billettinntekter og bidrag fra grunneierne.

Blant prosjektene som skal delfinansieres gjennom Oslopakke 3 er 13 kilometer ny E6 mellom Klemetsrud og Ulven på ring 3 (Manglerudprosjektet), med blant annet ny tunnel under Manglerud og det nåværende Ryenkrysset.

Manglerudprosjektet har et prisanslag på 13 milliarder kroner. 1,1 milliarder kroner skal finansieres med penger fra Oslopakke 3, fem milliarder kroner i statlige midler og 6,9 milliarder kroner i bompenger. Disse bompengene skal kreves inn i tillegg til satsene i bomringen.

Et annet prosjekt er utbygging av E18 vestover fra Oslo. Det har vært veldig mye frem og tilbake om hvor langt det skal bygges vestover fra Lysaker. Men i Nasjonal transportplan lover regjeringen utbyggingsstart for hele strekningen Lysaker-Slependen innen 2023, og videre til Drengsrud etter dette.

E18 ut fra Oslo mot Asker og Bærum er en av landets mest belastede veistrekninger og en av de aller mest komplekse å bygge ut. Bygging bare av den korte delstrekningen mellom Lysaker og Strand er beregnet å ta hele fem år. Det har tidligere vært planlagt oppstart av delstrekningen Lysaker-Strand høsten 2018. Ferdigstillelse vil da tidligst være i 2023.

Utbyggingen av hele strekningen Lysaker-Strand-Ramstadsletta-Slependen-Drengsrud er ifølge Nasjonal transportplan kostnadsberegnet til 37,1 milliarder kroner. 2,1 milliarder kroner kommer fra Oslopakke 3, mens man planlegger at 24,7 milliarder kroner skal finansieres med bompenger som kommer i tillegg til satsene i bomringen. Staten skal etter planen bidra med 10,35 milliarder kroner.

(Kilde: Nasjonal transportplan, Terje Rognlien, Statens vegvesen, Aftenposten og NRK)

Bypakke på Nord-Jæren:

Om dagens situasjon og utbyggingen:

Nord-Jæren blir tapetsert med bomstasjoner når det fra 2018 settes opp totalt 38 bomstasjoner i regionen. Bomstasjonene skal delfinansiere en storstilt bypakke for Nord-Jæren. 12 milliarder kroner skal brukes på veiutbygginger, mens i overkant av 18 milliarder kroner skal brukes på kollektivtrafikk samt på prosjekter for syklende og gående, og på særskilte tiltak med miljø og trafikksikkerhet i fokus.

Bakgrunnen for bypakken er at den gjeldende bypakken gikk ut ved siste årsskifte. Jæren har store kø- og miljøproblemer med biltrafikken. 63 prosent av reisene på Jæren skjer med bil. Bypakken skal gå over en 15-års periode, frem til 2033. Det blir 11 bommer rundt Stavanger sentrum, 10 bommer rundt Sandnes sentrum, 10 bommer rundt Forus, to bommer rundt Risavika og to bommer rundt Sola lufthavn. Bommene skal utgjøre en ring rundt de fem områdene. I tillegg blir det tre bommer mot Randaberg kommune.

En konsekvensutredning viser at enkelte må betale opp mot 30 000 kroner i året i bompenger.

Det arbeides for øvrig med en lignende pakke for kommunene Gjesdal, Klepp, Time og Hå på Sør-Jæren.

Byggestatus:

Veiene som bygges og skal bygges ut er E39 Ålgård-Hove, E39 Smiene-Harestad, samt deler av veiene fylkesvei 409, riksvei 509 Sømmebakken-Sola skole, riksvei 44, riksvei 509 og fylkesvei 505.

Nærmere om E39 Smiene-Harestad:

Dagens europavegstrekning går gjennom Stavanger og Randaberg kommuner. Veien har varierende standard. Strekningen skal binde sammen Ryfast og Rogfast, og bør ifølge Statens vegvesen stå ferdig samtidig med Rogfast. I Nasjonal transportplan er det bevilget penger til E39 Smiene-Harestad først i siste del av planperioden, fra 2024-2029. Strekningen er på 3,8 kilometer. Vegvesenet går gjennom kostnadene våren 2017, men det antydes en byggekostnad på 2,5 milliarder kroner.

Det er uklart når de øvrige prosjektene kan påbegynnes og avsluttes. Veiprosjektene må tilpasses de årlige budsjettrammene. 

Kostnader:

Totalkostnad for alle tiltak i pakken er beregnet til å bli 30,4 milliarder kroner. Bompengeinntektene er beregnet til 25,2 milliarder kroner (83 prosent), mens resten av pengene, 5,2 milliarder kroner (17 prosent) kommer fra staten og lokale myndigheter. Bypakken ble vedtatt i Stortinget 30. mars. 

Takster:

For takstgruppe 1 vil det koste 22 kroner å passere bomstasjonene utenom rushtiden og 44 kroner i rushtiden (kl. 07-09 og 15-17 på hverdager).

For takstgruppe 2 blir satsene henholdsvis 55 og 110 kroner.

Fordi det er svært mange bomstasjoner, vil man slippe å betale for mer enn 75 passeringer i måneden. Dersom 40 av disse er i rushtiden og 35 utenom rushtiden, vil dette utgjøre 2530 kroner i måneden i bompenger for takstgruppe 1.

(Kilder: Nasjonal transportplan, stortingsproposisjonen, Helge Oddvin Sandvik og Øyvind Ellingsen, Statens vegvesen, NRK Rogaland, Stavanger Aftenblad)

Bypakke Nedre Glomma i Fredrikstad- og Sarpsborg-regionen:

Om dagens situasjon og utbyggingen:

Storstilt utbygging over flere faser av Fredrikstad og Sarpsborg-regionens hovedveinett, samt nye veibruer, sykkelveinett, kollektivfelt og tiltak for å styrke kollektivtrafikken.

I fase 1 bygges blant annet 1,4 kilometer ny rv 110 mellom Ørebekk og Simo i Fredrikstad. Dette er hovedinnfartsåren til Fredrikstad fra E6 nord. Veien bygges med fire felt samt med sykkelvei og fortau. 

Byggestatus:

Bygges nå. Den nye strekningen på rv 110 skulle stått ferdig i oktober 2017, men anleggsarbeidet er forsinket. Planlagt åpning er våren 2018. Statens vegvesen håper nå å kunne starte opp med prosjektene i fase to i 2021. De skulle opprinnelig vært påbegynt i år, og av sluttet i 2019.

Kostnader:

Hele bypakken er beregnet å koste 10-12 milliarder kroner, og skal finansieres med bompenger samt midler fra stat, fylkeskommune og kommunene. Fase 1 har en kostnadsramme på 1,2 milliarder kroner. 555 millioner kroner (46 prosent) finansieres med bompenger, mens 645 millioner kroner (54 prosent) kommer fra fylkeskommunen og staten.

Takster:

Det planlegges totalt 23 bomstasjoner i Fredrikstad og Sarpsborg-regionen. To av dem kom i 2011 da Kråkerøyforbindelsen åpnet. Når den opprustede rv 110 åpner, starter innkrevingen i ytterligere seks bommer i en ring rundt Fredrikstad. De andre 15 bommene åpnes gradvis når de neste prosjektene og fasene fullføres. Siden det er uklart når de kommende fasene påbegynnes og fullføres, er det også usikkert hvor langt inn på 2030-2040-tallet det vil gå før alle bommene er borte.

I dag koster det 25 kroner i takstgruppe 1 og 50 kroner i takstgruppe 2 å passere Kråkerøyforbindelsen. I de kommende bommene blir takstene de samme – men indeksregulert opp.

(Kilder: Stortingsproposisjonen, Statens vegvesen, Bypakke Nedre Glomma, Sarpsborg Arbeiderblad) 

Bypakke Kristiansand:

Om dagens situasjon:

Kristiansand har i snart 15 år hatt en bypakke, med fem bommer rundt sentrum. Lokale myndigheter og statlige samferdselsmyndigheter planlegger nå en ny, større bypakke for Kristiansand lik bypakkene i de øvrige større byene.

Om utbyggingsprosjektet:

Den nye bymiljøpakken skal etter planen startes opp i løpet av 2018, eventuelt fra våren 2019. Det er foreslått å nesten tredoble antallet bomstasjoner i byen, fra fem til 13. I tillegg til totalt åtte bommer rundt sentrum, blir det også bommer i bydelene Hellemyr og Voie/Vågsbygd, samt tre bommer rundt Sørlandsparken, hvor det blant annet er store kjøpesentre og Kristiansand dyrepark. I tillegg til flere bommer er det også foreslått en økning i bomtakstene på 50 prosent, fra dagens takster på henholdsvis 14 kroner utenfor rushtid og 21 kroner i rushtiden, og opp til henholdsvis 21 kroner og 32 kroner for kjøretøy i takstgruppe 1. Bypakken vil inneholde prosjekter for 14,8 milliarder. Bompengeandel blir trolig mellom fem og seks milliarder.

Blant de planlagte prosjektene er utbygging av 1,7 kilometer på E39 fra Gartnerløkka midt i sentrum til Kolsdalen ved nikkelverket, samt ny havnegate ved ferjeterminalen. I Nasjonal transportplan heter det at staten setter av 1,2 milliarder kroner i statlige midler utbyggingen av Gartnerløkka-Kolsdalen. Størstedelen av pengene i bymiljøpakken skal brukes på prosjekter for kollektivtrafikken, gående og syklende samt rene miljøtiltak.

Bypakken er nå til politisk behandling, og forhandlinger pågår mellom lokale myndigheter og staten, blant annet om størrelsen på de statlige bidragene.

(Kilder: Jo Vegard Aardal, Statens vegvesen, Jo Drivdal, Vest-Agder fylkeskommune, Fædrelandsvennen)

E6 Hålogalandsbrua:

Om dagens situasjon og utbyggingen:

E6 fra Narvik og nordover har en dårlig standard rundt fjorden. Men nå bygges Hålogalandsbrua like nordøst for Narvik sentrum. Dette blir Norges nest lengste hengebru, bare slått av Hardangerbrua, med en lengde på 1533 meter. Brua vil knytte store områder og flere byer tettere sammen. E6 blir hele 18 kilometer kortere mellom Narvik og tettstedet Bjerkvik. Avstanden reduseres fra 33 til 15 kilometer. Reisetiden fra Narvik til Evenes lufthavn, Harstad, Tromsø, Lofoten og Vesterålen blir redusert med 15-20 minutter. Mens man tidligere har brukt ca en time og 10 minutter til Evenes lufthavn, vil reisetiden nå være godt under én time. I tillegg til hengebrua bygges det også ca fem kilometer ny vei.

Byggestatus:

Bygges nå. Byggestart var i 2013. Åpning i 2018.

Kostnader:

Totalkostnad er beregnet til 3,1 milliarder kroner. 2,23 milliarder kroner (72 prosent) finansieres med statlige midler, mens 868 millioner kroner (28 prosent) finansieres med bompenger.

Takster:

Takstgruppe 1 må betale ca 112 kroner, mens takstgruppe 2 må betale ca 335 kroner. Det er allerede én bomstasjon i drift på E6/E10 ved Leirvik, noen kilometer øst for brua, som krever inn penger for en rassikringstunnel som er en del av byggeprosjektet. Denne tunnelen er ferdig bygget. Beregnet innkrevingsperiode for Hålogalandsbrua er 17 år, og ikke 15 år som er det normale. Det gir lavere takster, men høyere renteutgifter.

(Kilde: Stortingsproposisjonen og Statens vegvesen)

Nordhordalandspakken:

Om dagens situasjon:

I flere år er det planlagt mange mindre utbygginger i Nordhordaland. Prosjektene omfatter kommunene Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Modalen og Bergen. 

Om utbyggingsprosjektet:

Nå er utbyggingsprosjektet nær en realisering. Lokalpolitiske vedtak er fattet, og saken ligger nå til behandling i Vegdirektoratet. Nordhordalandspakken har en investeringsramme på ca 1,5 milliarder kroner på de totalt 19 prosjektene. Det meste av pakken, 1,17 milliarder kroner (78 prosent) finansieres med bompenger. Staten bidrar med ca 330 millioner kroner (22 prosent), og fylkeskommunen med en mindre andel. Det legges opp til fem bomstasjoner på veiene E39, fylkesvei 57 og fylkesvei 565. Bomtakstene blir 19 kroner for takstgruppe 1 og 31 kroner for takstgruppe 2. Innkrevingsperioden er beregnet til 12 år, og ikke 15 år som er det normale. Innkreving vil trolig starte i 2018.

(Kilder: Helge Oddvin Sandvik, Statens vegvesen og Bergens Tidende)

Rv 36 mellom Ulefoss og Gvarv i Telemark: 

Om dagens situasjon og utbyggingen:

7,1 kilometer på strekningen Slåttekås-Årnes på riksvei 36 utbedres med tofeltsvei uten midtdeler men med gatelys. Veien er en hovedferdselsåre i Telemark, men har svært dårlig standard med krappe svinger, telehiv og dårlig sikt. Prosjektet er ett av flere utbedringsprosjekter på rv 36 og E134 i regionen.

Byggestatus:

Bygges nå. Oppstart var høsten 2016. Veien skal stå ferdig høsten 2018.

Kostnader:

Utbyggingen koster 385 millioner kroner, og skulle i sin helhet etter planen bompengefinansieres I Nasjonal transportplan heter det imidlertid at staten går inn med 49 millioner kroner. 

Takster:

Bomtakstene blir 27 kroner i takstgruppe 1 og 81 kroner i takstgruppe 2.

(Kilder: Stortingsproposisjonen, Gro Rønningen, Statens vegvesen)