HJULET: Bensinstasjonen med det karakteristiske dekket i bakgrunnen lå på Vinterbro sør for Oslo. I dag holder Hjulet Caravansenter til i det som en gang var et kjennemerke langs den gamle hovedveien ut av byen. Foto: Øivind Möller Bakken, MiA

Ny bok om bensinstasjonens historie i Norge:

Over 100 år ved pumpene med skjell og tigerbensin

Fra eksotiske skjell og antikviteter til kaffe, pølser og hurtigmat. Bensinstasjonene har hele tiden ligget i forkant av utviklingen. Og innimellom har de til og med solgt drivstoff og spylervæske også.

Publisert Sist oppdatert

DETTE ER SAKEN: Bensinstasjonsboken tar for seg historien om bensinstasjoner fra bilens spede barndom i Norge fram til i dag. 

Uten bilen ingen bensinstasjoner, og i 1896 rullet den første bilen – en Benz – i gatene i Norge.

Fire år senere var antall biler doblet – til to, og i løpet av 20 år var antallet registrerte motorkjøretøyer, inkludert motorsykler – økt til nesten 17.000.

Med det ble behovet for bensinstasjoner større, og på det meste var det 5000 bensinstasjoner i Norge.

Det skriver Kirsten Linde og Petter Tønder Jakobsen i «Bensinstasjonsboken», utgitt av Museene i Akershus (MiA).

– Alle har et forhold til bensinstasjoner. Derfor har det vært så spennende å dykke ned i historien, sier Kirsten Linde, museumskonservator ved MiA.

– Bensinstasjonene har vært flinke til å ligge i forkant. De var blant de første til å bygge i funkis-stil, de var tidlig ute med farger og neonskilt, og de har klart å tilpasse seg nye tider, understreker hun.

Les også: Se bildene av det samme Norge før og nå

FORTSATT I DRIFT: Den gamle bensinstasjonen ved Oppegård i Akershus huser i dag Gjersjøen Dekk & Servicesenter. Foto: Øivind Møller Bakken, MiA

Kjørte på knott

Under andre verdenskrig var bensinen forbeholdt den tyske okkupasjonsmakten.

Bare de som hadde behov for bil i næringsøyemed fikk beholde den, og de få som kjørte bil måtte oftest nøye seg med å kjøre på knott.

Knott var finhugget ved som ble fylt på en generator som hang bakpå bilen. I generatoren oppstod det en gass – en slags hjemmelagd biogass – som drev motoren.

Det var først i oktober 1960 at bilsalget ble frigitt, og antall biler i gatene økte dramatisk utover 60-tallet.

– Mange brukte bilen bare i sommersesongen og lot bilen stå om vinteren. Men da piggdekkene kom på midten av 60-tallet utførte bensinstasjonene også dekkskift, i tillegg til oljeskift, smøring og mindre reparasjoner, forklarer Linde.

Les også: Norges beste omveier – Fra vikingtid til oljealder

RUTESTOPP: Kafeen Martha Korset på Skedsmokorset i Akershus hadde to BP-pumper i 1951. Foto: Aina Huser, MiA

 

Oljekrise og kioskvarer

I 1969 kunne du kjøpe drivstoff på 4264 stasjoner i Norge. Noen av dem var rene pumpestasjoner.

Andre steder var det pumper i forbindelse med andre næringer, for eksempel en butikk.

– Men da oljekrisen rammet på 70-tallet, ble det også krise i bensinmarkedet, sier Kirsten Linde.

– Til da hadde stasjonene først og fremst solgt bensin og bilrekvisita. Med oljekrisen begynte de med magasiner og tobakk, brus og sjokolade i tillegg. Nå utgjør pølser og kaffe, hurtigmat og kioskvarer en stadig større del av tilbudet.

Les også: Norges beste omveier – Middelalderdalen

FARGEKLATT: På 1970-tallet lå denne Shell-stasjonen på sørgående side av E6 nord for Oslo. Foto: Statsarkivet i Stavanger

Med tiger på tanken

Allerede i 1912 åpnet Esso den aller første bensinstasjonen i Norge. Den lå i Tønsberg. 

På 1920-tallet begynte de å selge  Elefant- og Tigerbensin. Og tanken om en tiger som ga skikkelig trøkk på tanken spredte seg raskt til markedet

Da en amerikansk reklamemaker kom opp med det geniale slagordet: «Putt en tiger på tanken» på 60-tallet, tok det helt av.  

Les også: Historisk – Volvo ble unnfanget i et krepselag

TIGER PÅ TANKEN: Tigeren fulgte Esso i mange år.

Kamskjell og antikviteter

Men det begynte ikke nødvendigvis med bensin. I London lå det et firma som drev med handel med Østen og som importerte antikviteter og skjell.

Skjellene ble blant annet veldig populære å pynte smykkeskrin med.

Da firmaet begynte å importere petroleum fra Østen, valgte de et skjell som logo.

Og i 1912 begynte det som da var blitt til Shell å selge drivstoff også i Norge.

Les også: 10 historiske puber i Storbritannia 

BETJENTE PUMPER: På Opakermoen på Nes i Akershus stod det tre pumper fra BP i 1958. Foto: MiA

Helnorsk så lenge det varte

På midten av 70-tallet gikk Norsk Brændselolje sammen med Norske OK og Norsk Hydro og ble til Norol med en stor N i rødt, hvitt og blått som emblem.

I 1987 ble selskapet solgt til Statoil, og våren 1991 skiftet alle Norols stasjoner navn til Statoil – det dyreste navneskiftet i Norge til da.

Nå er Statoil og den oransje dråpen på blå bunn helt borte fra veien.

Den er i stedet byttet ut med den røde og oransje logoen til kanadiske Circle K som også er blitt en stor ladeoperatør i Norge. 

Les også: Her får du den beste maten langs veien

 

X-en

Texaco var også en av de store. Selskapet åpnet sin første bensinstasjon i Norge i 1937.

Dette var faktisk det første oljeselskapet som hadde et gjennomført design og fargevalg på bensinstasjonene. Logoen bestod av en rød stjerne og med svart og hvit dekor.

Alle mann til pumpene

Men det var ikke bare de store kjedene som preget bensinstasjonene, forteller Kirsten Linde og Petter Tønder Jakobsen i Bensinstasjonsboken.

Mange små aktører hadde også sine pumper langs veien.

Og for dem som savner den liflige duften av bensin, vekker de historiske bildene i boka nostalgiske følelser.

Bensinstasjonsboken koster 250 kroner + porto og kan bestilles på post@mia.no.