Elva og skogene ved Haldensvassdraget
TROLSK: De store og trolske skogene langs Haldenvassdraget frister mange turfolk. Foto: Steinar Fundingsrud
Utsikt fra Linnekleppen brannvakttårn
HERFRA TIL EVIGHETEN: Fra Linnekleppen har du oversikt over store deler av Haldenvassdraget i øst. Foto: Per Roger Lauritzen
Norges beste utsikter: Linnekleppen

Brannvakttårn med herlig utsikt

Norges eneste bemannede brannvakttårn tilbyr også turfolket god oversikt, blant annet over Haldenkanalen.

Del denne artikkelen

Omslagsbildet av boka Norges beste utsikterMotor presenterer en serie utdrag fra boka «Norges beste utsikter» av Veibok-redaktør Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv. Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier. Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men bør besøkes for å gi innsikt og inspirasjon. Boka kan kjøpes her.

Tidligere artikler i samme serie:

Reinehalsen: Der naturkreftene og sanseinntrykkene er sterkest

Kongens Utsikt, Krokskogen: Kongelige rundskuer

Tanahorn: Berlevåg: Barentshavet neste!

Notodden, Rjukan og Vemork: Utsikt mot et mesterverk

Gjevilvannet: Storslått i Trollheimen

Titran på Frøya: Her tok stormen 140 fiskere

Sverresborg: Se en historisk by fra et historisk sted

Lillehammer: Toppen av Lillehammer

Drafnkollen: På en snurr øverst i Drammen

Molde: Se 222 fjelltopper fra Varden

Kart over LinnekleppenSorenskriver H. Bassø, Gjølstad, skrev i 1792: «Fra denne Linne-Klepp som er det høieste Fjelde paa mange mil nær, kan fra den østre Side oversees hele Aremark og Ødemarrch samt langt ind i Sverrig, paa vestre Side over Rachestad, Schibtved og en del af Spydeberg og Waaler, paa søndre over Bergs Præstegjeld mot Friderichs-hald, og paa nordre Side over Eidsberg, Rødnæs og Trøkstad…..»

Navneformene og språket er nok noe forandret i dag, men utsikten fra Linnekleppen har ikke blitt noe dårligere. Snarere tvert i mot.

Linnekleppen brannvakttårnTOBIAS ER HJEMME: Det siste tårnet på Linnekleppen ble satt opp i 1935. Foto: Wikimedia

I 1908 ble det nemlig ført opp et brannvakttårnet på den 325 meter høye toppen, som ligger på grensen mellom Aremark og Marker kommuner.

I 1935 ble dagens imponerende konstruksjon ført opp.

Mesteparten av sommeren sitter det en vakt i toppen som en slags Tobias i tårnet og skuer utover de vidstrakte skogområdene i Østfold.

I tidligere tider var det slike bemannede brannvakttårn en rekke steder, men i dag er det bare vakta på Linnekleppen som holder stand. Oppsynet derfra oppdager vanligvis brannene i skogen såpass tidlig at de er lettere å slukke, og det skal ikke mange brannene til før vakta på Linnekleppen har spart skogeierne i Østfold for store tap.

I tillegg til skogeierne er det svært mange turfolk som setter stor pris på tårnet på Linnekleppen.

På fine dager er det mange som følger den gode stien fra FV124 de drøye tre kilometerne til topps.

Parkeringsplassen ligger ca. 100 meter fra kommunegrensen inn i Marker kommune. Langs stien har Skogselskapet satt opp en lang rekke interessante informasjonsplakater. Der kan du lese om skogstyper, treslag, dyr og forskjellige fenomener i skogen.

Elva og skogene langs HaldenvassdragetTROLSK: De store og trolske skogene langs Haldenvassdraget frister mange turfolk. Foto: Steinar Fundingsrud

Ved Svarttjern, omtrent halvveis til toppen er det rigget til en rasteplass. Med tid til å studere alle plakatene og en liten pause eller to, bør du nok regne med at turen til topps tar halvannen time.

På toppen kan du komme helt opp på utsikts-plattformen når vakta er tilstede og forhåpentligvis se minst det samme som sorenskriveren. Gode rasteplasser og fin gapahuk gjør også at oppholdet ved brannvakttårnet kan bli langt.

Haldenkanalen

Fra utsiktstårnet på Linnekleppen ser du nå også noe som den nevnte sorenskriveren ikke så, nemlig deler av Haldenkanalen. Den bør du se enda nærmere på.

Arbeidet med kanalen gjennom Haldenvassdraget startet i 1824 med Otteid kanal, en kombinasjon av kanaler, renner og skinneganger mellom Store Le i Norge og Sverige og Haldenvassdraget. Den strekningen sto ferdig i 1827 og var ment å lette fløtningen mellom Sverige og Halden. I 1849 var Sootkanalen, nord i vassdraget, klar. Det var den første kanalen i Norge med sluser.

Kanaliseringen av Halden-vassdraget sto på helt til 1877. Det tok altså 50år, men resultatet er et imponerende anlegg. Selv ganske store båter kan ta seg frem langs perleraden av sjøer ved hjelp av sluser.

Ørje sluserVANNLØFT: Ørje sluser ligger like ved E18 og er en populær attraksjon. Foto: Steinar Fundingsrud

Mellom Femsjøen og Aspern i sør ligger Brekke sluser. Disse er Nord-Europas høyeste og løfter båtene hele 26,6 m ved hjelp av fire slusekamre. Mellom Aremarksjøen og Bøensfjorden ligger Strømsfoss sluser med ett kammer som løfter båtene 2,4 m. Nordligste anlegg er Ørje sluser som løfter båtene 10 meter ved hjelp av tre slusekamre.

Det var den legendariske kanal ingeniøren Engebret Soot som ledet utbyggingen både av Haldenkanalen, og Sootkanalen.

Tømmerfløtingen langs Haldenvassdraget er i dag historie, men til gjengjeld er kanalen mye brukt av småbåtfolket, mest lokale, men også mange tilreisende.

Det er mulig å få fraktet båter nede fra Halden og opp i kanalen og så er det bare å dra videre gjennom slusene. Svært mange padlere, både i kano og kajakk, har også fått øynene opp for Haldenvassdraget.

Det er etablert en egen kystled langs kanalen, med overnattingshytter, men det er også utallige gode teltplasser langs kanalen.

Vil du vite mer:

Linnekleppen på 325 m er høyeste topp både i Rakkestad og Marker kommuner. Se NAF Veibok om kommunene. Nyttige nettsider er www.naf.no/ruteplanlegger, www.ut.no, www.linnekleppen.no, www.haldenkanalen.no og www.visitoslofjord.no