Fem svarte SUV-er på rekke og rad foran et rødt hus.
HVA LØNNER SEG: Motor har testet fem populære SUV-er og regnet på kostnadene per kilometer. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen
Tenke penger – eller mest på behov?

Derfor kan diesel-SUV være et godt valg

Lønner det seg å velge diesel, bensin, hybrid, ladbar hybrid eller elektrisk når du skal kjøpe SUV? Vi har testet Norges mest populære SUV-er og sett på regnestykkene.

Del denne artikkelen

Klikk her for å se regnestykkene bil for bil

– Bor du i områder med lange kjørestrekninger og få bomringer, så kan en dieselbil fortsatt være et godt økonomisk valg, sier Bernt G. Jessen, tidligere administrerende direktør i Opel Norge og Mitsubishi Norge, nå partner i konsulentselskapet Kaluna.

Han får støtte av Marius Paus, markedsdirektør i leasingselskapet Leaseplan, som for tiden har over 53.000 biler ute hos kunder.

– Mange dieselbiler går bra i bruktmarkedet, forutsatt at de innfrir noen krav. De bør ha stor plass, firehjulsdrift og lavt forbruk på langkjøring, i tillegg til riktig utstyrsnivå. Diesel var jo lenge så syndig det var mulig å bli, men har etter hvert blitt bedre på utslippsfronten, sier Marius Paus.

Ny teknologi har redusert NOx- utslippet kraftig. Nesten alle moderne dieselbiler benytter i dag tilsettingsstoffet Adblue, som gjør det meste av utslippet om til vann og nitrogen.

– Kjører du 30.000 i året, tror jeg du kan ha diesel i lang tid framover uten å frykte unormalt store økonomiske tap, fortsetter Paus.

Les også: Her er alle Motors SUV-tester

Mytene stemmer ikke

Motor har snakket med bilforhandlere som sier at brukte dieselbiler i kategorien Marius Paus refererer til – altså typiske SUV-er – selges raskt.

Faktisk er det en reell frykt blant flere forhandlere at det lave nybilsalget vil gi mangel på brukte dieselbiler.

– Det er ikke usannsynlig. Jeg deler den hypotesen, sier Bernt G. Jessen.

De ladbare hybridene ble lenge sett på som en mellomløsning på vei mot null- utslippsbiler med tilstrekkelig rekkevidde. Dét bildet er i ferd med å nyanseres. Rekkevidden på ren eldrift blir stadig bedre, ofte god nok til å dekke all hverdagstransport.

Og det er ikke slik mytene vil ha det til, at ladekablene bare legges igjen i garasjen uten at emballasjen tas av engang. De fleste eiere av ladbare hybrider bruker bilen slik den er tenkt.

Klikk her for å se regnestykkene bil for bil

Europa følger Norge

– Mange store produsenter investerer mye i ladbare hybrider. Bruksområdet nedover i Europa, der man ønsker å kjøre utslippsfritt inne i de større byene og samtidig ha rekkevidden på de lange distansene, er kanskje enda bedre tilpasset denne teknologien. Jeg tror ladbare hybrider, både med diesel og bensin, er relevant teknologi i noen års perspektiv, sier markedsdirektøren i Leaseplan.

– Det er uansett vanskelig å se at det blir feil å kjøpe ladbar hybrid i Norge, med vår topografi og vårt klima, selv om de går forholdsvis kort på strøm og drar med seg mye batteri, sier Jessen – som selv har bil med denne teknologien.

Markedssjef for bilfinansiering i Danske Bank i Norge, Ketil Pedersen, følger utviklingen på det europeiske bilmarkedet tett.

Sammenliknet med Norge, ser han noen fellestrekk i form av elektrifisering og ladehybridenes popularitet.

– Kanskje er det bare slik at resten av Europa ligger tre år bak Norge, sier han.

Les også: Dette betyr alle lampene på dashbordet

Frykter manko på elbiler

Norge er blitt den store elbilnasjonen. Ingen kjøper flere nullutslippsbiler per innbygger, effektivt stimulert av myndighetene.

– Norge har gått fra å være et umodent til å bli et modent elbilmarked. Fra å ha enorm knapphet på biler – det var knapt verdifall på en brukt bil – så er realiteten nå at en elbil har omtrent samme prisfall som en fossil bil, altså rundt 20 prosent det første året, og deretter rundt 10 prosent i året, forklarer Marius Paus i Leaseplan.

Og selv om også elbileiere er på vei inn i et mer omfattende avgiftsregime med færre opplagte bruksfordeler, vil det neppe bli mindre lønnsomt å kjøre elbiler sammenliknet med fossile biler. Derfor vil etterspørselen etter elbiler fortsatt være skyhøy. Men tilgangen vil fortsatt være begrenset, spår Jessen.

– De store elbilprodusentene ønsker å få i gang salget på store markeder, som Tyskland, England og Spania. Da må fabrikkene prioritere disse. Det betyr manko på biler og ytterligere ventetid her i Norge, sier han.

Marius Paus har et mer optimistisk syn. Han tror på større tilgang på elbiler, flere nyheter og ytterligere økt rekkevidde på bilene.

Med kraftig økte bompriser og generelt høye drivstoffutgifter, vil etterspørselen tvinge fram et større marked av elektriske biler i alle segmenter.

– Jeg tror faktisk interessen for elbiler vil ta enda mere av, sier han.

Klikk her for å se regnestykkene bil for bil

Ubetinget ja til elbil

Danske Bank har gjort en undersøkelse blant dagens elbileiere, der premisset er at også elbiler avgiftsberegnes på samme måte som dagens fossilbiler, altså med moms og engangsavgift – i tillegg til like høye bomsatser.

Ville de da kjøpt elbil igjen? Nesten 40 prosent svarte et ubetinget ja.

– Det forteller oss noe om at bruksverdien og eiergleden er høyere enn man kanskje trodde for en tid tilbake, sier Ketil Pedersen i Danske Bank.

De fleste av Leaseplans over 50.000 biler, er leaset av storkunder, blant andre Posten, kommuner og virksomheter i offentlig sektor.

Og rapportene fra det økende antallet elbilkunder er ganske entydige: Bilene tåler mye start og stopp, de takler kulde bra, batterikapasiteten holder seg også i et tøft norsk klima, og det er generelt lave vedlikeholdskostnader.

Det negative fokuset på dieselbilene, har gjort at andelen bensinbiler har økt de siste årene.

Men økningen har stort sett skjedd blant de små og mellomstore bilene, type Volkswagen Polo og Ford Focus. Mazda CX-5 er ganske alene i sin størrelse og prisklasse.

I den siste kategorien, de selvladende hybridene – som nesten utelukkende teller Toyota og Lexus – peker Paus på et fascinerende trekk.

– Disse bilene har funnet sin form og lever nesten sitt eget liv, uberørt av de øvrige bevegelsene i markedet, sier han.

Forklaringen er ganske enkel, og underbygger disse bilenes solide posisjon på markedet: De er temmelig fri for trøbbel, de har gunstige driftsomkostninger, lojal kundemasse og en stabil markedsandel.

Tips fra NAF
Er det egentlig så lurt å kjøpe bil nå?

Ikke lett å velge

Hvordan bør bilen finansieres i tider da ingen eksperter tør å gi entydige råd?

Ketil Pedersen i Danske Bank har et slags mantra, både personlig og som rådgiver i banken, om ikke å eie det som er en utgift. Altså: Du kan gjerne eie boligen, men ikke bilen.

– Hvis du er usikker på hvilken drivlinje du skal velge, og du trenger å låne penger for å kjøpe bil, så anbefaler vi folk å se på privatleieavtaler som et alternativ, sier Pedersen.

– Dette er det samme som leasing, rettet mot private. Det skal helst være leieavtaler der absolutt alle kostnader er med – ned til service, forsikring og dekk, forklarer han.

– Mange blir skeptiske når månedsbeløpene nærmer seg 10.000 kroner, men sammenliknet med annen type avdragsbasert lånefinansiering, der andre kostnader som forsikring, service og avskrivinger ikke er så synlige, blir det svært sammenliknbart. Med valg av en leieavtale er man også mindre risikoutsatt for avgiftsøkninger og teknologiendringer. Denne risikoen ligger da hos bilforhandleren, sier Pedersen.

Klikk her for å se regnestykkene bil for bil

Vrient valg

Ekspertene er skjønt enige, det er ikke lett å velge ny bil i dag.

– Markedet for biler styres veldig mye av avgifter, derfor er det vanskelig å spå, for å si det mildt. Det viktigste når man skal velge både drivlinje og eierform, er at man tenker nøye gjennom sine egne behov, sier Bernt G. Jessen.

– Vi er inne i en periode der det ikke er gitt hvordan framtiden blir. Teknologiskiftet går fortere, allerede til høsten kommer det nye ladbare hybrider med vesentlig bedre rekkevidde. Myndighetenes bruk av virkemidler gir også litt uro. Det kan få store konsekvenser for både forbrukerne og markedet, sier Marius Paus.

Både Jessen og Paus er spente på myndighetenes strategi framover.

– Det er et stykke igjen til målet om bare å selge utslippsfrie biler i 2025. Samtidig er det ikke unaturlig at det diskuteres om man bruker for mye penger på elbilen i form av subsidier. Utfordringen er å få til bruksavgifter som kan bli allment akseptert, sier Jessen – og mener at bompenger og veiprising ikke er veien å gå.

– De som kjøper diesel og bensinbiler i dag, er allerede hardt avgiftsbelagt, fastslår han.

– Hemskoen med diesel og bensin er at kostnadene ved bruken når en smertegrense, spesielt med tanke på bompengene, sier Marius Paus.

Og selv om det er et overordnet mål at vi bare skal kjøpe nullutslippsfrie biler om drøye fem år, så vil nyregistreringsstatistikken inneholde både bensin- og dieselbiler i lang tid framover, tror Paus.

– Det er ikke lenge til 2025, og det vil også etter den tid være et behov for drivstofføkonomiske fossilbiler som kan kjøres langt, fastslår han.

Tips fra NAF
Oj! Fylte du feil drivstoff på tanken?